Nettsider med emneord «Hylleraas»
Det er spådd at kunstig intelligens vil kunne overta mange jobber. KI kan kanskje ikke bli frisør, men kan den bli kjemiker?
– Lærebøkene i biokjemi bør nok skrives om, sier professor i kjemi Reidar Lund.
Det finnes flere unike molekyler enn atomer i universet. Kunstig intelligens kan hjelpe forskere å finne de best egnede kombinasjonene.
De fleste har sett tegninger av molekyler. Mye tyder på at disse har vært riktige, men det har ikke vært endelig bevist før nå.
I Big Bang oppstod like mengder materie og antimaterie, men antimaterien ble borte. For å forstå mer, vil forskere lage atomer som består av begge deler.
På denne måten er det mulig å «se» elektroner. Det åpner opp for mye ny forståelse av hvordan verden fungerer.
Det er ikke juks når forskere bruker ChatGPT til å lage forelesninger til studentene.
Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt er valgt inn i Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige.
Trygve Helgaker, Nils Chr. Stenseth og Trond Helge Torsvik er blant dem som er med på eksklusiv rangering.
Vet du likheten mellom Mord på Orientekspressen og Grignard-reaksjonen? – Alle de mistenkte var skyldige, svarer Michele Cascella og Odile Eisenstein.
Erik Tellgren leter etter den dypeste dalen i et landskap full av daler og topper. Slik beskriver i hvert fall Senter for grunnforskning (CAS) prosjektet han nå har fått støtte til.
Through all these years the Grignard reaction has been universally recognized, taught in all basic chemistry courses and extensively used, and still today it shapes the world of organic chemistry. But it has never been fully understood.
Forskerne ved Hylleraas-senteret i Oslo og Tromsø jakter på kjemiens hellige gral: De vil bruke datamaskiner til å beregne hvordan kjemiske bindinger brytes og lages. Det kan nemlig gi oss en rekke nye kjemiske stoffer med egenskaper vi bare kan drømme om i dag.
Fakultetsstyret vedtok før sommeren å etablere et senter for data science og computing. Senteret skal bygges for å understøtte internasjonalt samarbeid innen forskning og utdanning. Denne nyetableringen blir svært viktig i arbeidet med å styrke fakultetets posisjon som et fremragende europeisk forskningsintensivt fakultet og realisere vår strategi: Kunnskapsutvikling for en verden i endring. Realfag og teknologi mot 2030.
Det kan ikke være enkelt å se verden fra et elektrons perspektiv. Et elektron forholder seg nemlig til absolutt alle andre elektroner i hele universet. Dette gir forskerne hodebry når de skal lage modeller av et materiale, for eksempel en diamant.
Tunge databeregninger har festet grepet i kjemifagene. Men UiO-kjemikerne Trygve Helgaker og Stian Svelle tror likevel ikke at laboratoriene forsvinner.
Most people might think that beautiful design is expensive, but in the world of chemistry design can save, time, money, energy and resources if you tailor molecules to your purpose.
De fleste tenker kanskje at lekker design er dyrt, men i kjemiens verden kan du spare, tid, penger, energi og ressurser hvis du skreddersyr molekylene til formålet ditt.
– Eg har fått betaling for å stå på og jobbe hardt i ung alder, seier Simen Kvaal. Med EU-støtte forskar han ein plass mellom matematikk, fysikk og kjemi.
En stor gruppe farlige bakterier har en spesiell cellemembran som ikke finnes noe annet sted i naturen. Det kan være bakterienes store svakhet.
Universitetene i Oslo og Tromsø har fått tilsammen 158 millioner kroner til et nytt Senter for fremragende forskning (SFF), som skal studere store kjemiske systemer under til dels ekstreme forhold. Senteret er oppkalt etter Egil Hylleraas, som var på nippet til å bli en av de glemte heltene i norsk forskning.
Kjemilærerne har, helt siden fagets barndom, fortalt skoleelever og studenter at det finnes to typer sterke bindinger mellom atomene i kjemiske forbindelser. Men nå har UiO-forskere funnet en tredje type, som antakelig bare kan eksistere i verdensrommet.
Kjemifaget ble grunnlagt av den britiske alkymisten Robert Boyle på 1600-tallet, men har senere vært gjennom flere revolusjoner som gjorde faget til en moderne naturvitenskap. Nå er faget inne i en ny revolusjon, som blant annet handler om å flytte eksperimentene inn i datamaskinene – og ut i verdensrommet.
Mennesker kan ikke se infrarødt lys, fordi lysreseptorene i øyet vårt bare kan registrere lys i et smalt spektrum fra fiolett til rødt. Men så kan du se det likevel, forteller førsteamanuensis Michele Cascella ved Kjemisk institutt.
Den norske kjemiforskeren Egil A. Hylleraas introduserte Hylleraas-funksjonen på slutten av 20-tallet. I dag er funnet hetere enn noen gang.