Nettsider med emneord «Biovitenskap» - Side 3
Biologer i Oslo har funnet ut hvordan dyr som går i dvale beskytter cellene sine mot kulde.
Interessert i CRISPR og genredigering i et økologisk perspektiv? Bli med på digitalt seminar.
Kreft begynner med små endringer i cellenes arvestoff. Nå er det mulig å måle disse endringene på et tidlig tidspunkt – før kreften oppstår.
Går det an å modifisere en bakterie slik at den produserer cellulose som kan være nyttig på lange romferder? UiO-studenter jobber med saken.
_-_lucenec_(3+).jpg?alt=listing)
Genmodifiserte grønnsaker tåler varme, tørke og tøft klima bedre. De kan også være sunnere.
Flere av artene vet vi lite eller ingenting, om. – Dette er problematisk for forvaltning av artene, mener professor Asbjørn Vøllestad.
Tech-selskapenes KI-modeller er imponerende gode, men en dæsj hjerneforskning vil gi oss bedre kunstig intelligens.
Gjensynet med kontoret kan by på hårete overraskelser i oransje, grønt, og hvitt. Paletten inneholder også usynlige, farlige stoffer.
En familie av mikroalger er kjent for å ta opp CO2 . Forskere har nå funnet ut at ulike varianter av samme art kan reagere ulikt på klimaendringer. Dette betyr at arten i fremtiden kan bli dårligere til å ta opp CO2.
Det blir ofte sagt om blomster at de er vakre, men hva med vakre sopper? Vi har fått soppekspert Klaus Høiland til å liste Norges fem vakreste sopper!
Vi ble med biologene på jakt etter den uhyre sjeldne dragehodeglansbillen.
Analyser av gammelt plante-DNA gir ny kunnskap om livet til huleboere.
De nye mRNA-vaksinene gjør det mye lettere å holde tritt i kappløpet med koronaviruset. De gjør oss i stand til å lage nye vaksiner relativt fort.
40 år gamle kart skal oppdateres for å se hvordan det står til med den artsrike byskogen i Oslo. Tiår med utbygging har satt sine spor.
Trodde du at du visste hva en art er? Forskerne opererer med over 20 ulike definisjoner. Artsbegrepet er omtrent like vanskelig å definere som spill, sier UiO-forsker Fabrice Eroukhmanoff.
Fra å være en superatlet med høyt oksygenforbruk må klovnefiskene tåle lave oksygennivåer på korallrevet.
13 milliarder vaksinedoser ble gitt mot koronaviruset under pandemien. Disse vaksinene ble laget med en banebrytende teknologi.
Biologiprofessor Nils Chr. Stenseth får prestisjemidler til å føre forskningen på pesten videre. – Vi skal bringe klima og jordbunnsforhold inn i pestforskningen, sier Stenseth.
Forskere har oppdaget et helt nytt organ som kan være en viktig del av fiskens immunforsvar. Dette kan få mye å si for helsen til oppdrettslaks og annen fisk.
Polene regnes av mange som urørt natur. Likevel finnes spor av vårt forbruk i sjøfugl. Derfor har Norith Eckbo dratt til Sydpolen for å finne ut hvordan miljøgifter og klimaendringer vil påvirke fuglene.
Tidsskriftet Nature Climate Change publiserte 24. februar en artikkel som beskriver en ny metode for å beregne de samfunnsøkonomiske ringvirkningene av klimaendringer. Artikkelen er skrevet med bidrag fra forskere i GreenMAR-prosjektet, som ledes av Nils Chr. Stenseth og Anne Maria Eikeset ved CEES.
Stadig flere smittes av Borrelia-bakterien gjennom flått. Hjortedyr har fått mye skylda for dette, men forskning viser at det ikke er så enkelt. Og trolig spiller klimaendringene en rolle.
Professor ved MN-fakultetet Nils Chr. Stenseth mottar DKNVS høyeste hederstegn Gunnerusmedaljen for 2023.
En biolog og en fysiker med egen podkast kommer deg til unnsetning.
Det var neppe fadderuka som lokket denne larven ut på brosteinene på Blindern. Vi lurer på hva den skal bli når den blir stor.