Nettsider med emneord «Biovitenskap» - Side 5
De fleste tenker kanskje på hestehov eller fuglesang, men soppekspertene har helt andre vårtegn.
I Norge har vi en rødliste over truede arter, men hjelper det egentlig arten å havne på lista? Har det noen politisk effekt?
Det produseres om lag 8000 tonn mikroplast i Norge hvert år, og mye havner i havet. Et stort europeisk forskningsprosjekt som skal undersøke hvilke effekter mikroplast har på livet på havbunnen.
FORSKERPROFIL: UiO-professor Klaus Høiland nøyer seg ikke med å plukke sopp. Han foreleser om dem og tar bilder av dem. Ikke minst er han hekta på slørsopper.
Hvis du virkelig vil utgjøre en forskjell, så engasjer deg i den lokale arealpolitikken, anbefaler biolog og forfatter Lene Liebe Delsett.
Det finnes bare 10 000 gjenlevende Bale-aper, og alle lever i det sørlige etiopiske høylandet. Denne sjeldne apen spiser helst bare bambus, men bambusskogene blir hogd i høyt tempo. Apene blir attpåtil forfulgt av bøndene i området, men ny forskning viser at det fortsatt er mulig å berge den utrydningstrude ape-arten.
Med en liten svart boks, tusen kunstige vanndammer og noen sølepytter på fjellet har Raoul Wolf utforsket konsekvensene en tilsynelatende liten endring kan ha på økosystemet.
Dyr og planter dør ut i et omfang som er blitt sammenlignet med katastrofen som utryddet dinosaurene.
Det har vært antatt at vikingene handlet med tørrfisk, men til nå har det ikke vært mulig å bevise. Ved hjelp av nye metoder kan man hente ut eldgammelt DNA fra fiskebeinrester, og det kan gi helt ny informasjon.
Barkbiller, møll, fluer, veps, edderkopper, bakterier, virus, sopp, alger – det er nesten ingen ende på alle de ubudne gjestene som kommer på besøk i de tusen hjem de siste ukene før jul hvert år.
Sanddynene på Lista er et unorsk naturfenomen. Hvordan blir de til?
38 arter ble til 55 da Inger Skrede, Tor Carlsen og Trond Schumacher begynte å rydde i slekten til soppen Helvella. En helt ukjent dukket også opp.
Å endre på utseendet kan være en stor fordel i biologien – noen ganger for å tiltrekke seg en partner, andre ganger for å skremme.
Når immunforsvarets vaktceller oppdager fare, må de skynde seg til nærmeste lymfeknute. Nå vet forskerne mer om hvordan de setter opp farten.
Hvor sterkt er nettet til Spider-man og hva er det laget av? Hvordan kan Catwoman alltid lande på beina? Og hvor får Supermann energien sin fra?
To nye barnebøker åpner opp naturens vidunderlige verden: Norgeshistorie med vulkaner og dinosaurer – og en rekordbok full av overaskende dyrefakta.
Marianne Fyhn skal bruke kunstig intelligens, virus og manipulerte gener for å finne ut av hvorfor noen får Alzheimer.
I mer enn to år har det vært forbudt, men ennå har ikke skisporten funnet en metode for å fluorteste smøringen. UiO-studenter ser etter løsning.
Naturen, med sine mengder av små og lite synlige organismer, er det som holder deg oppe, som holder livet ditt sammen, selv i vårt moderne urbane liv.
Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om både små og store plastbiter i havet. Det aller viktigste er uansett å bruke mindre plast, mener professor Ketil Hylland.
Gift fra larver av nettvinger kan gi svar på grunnleggende biologiske spørsmål. Og åpne muligheter for nye legemidler og bedre plantevern.
Hver dag ofres verdifull natur til fordel for utbygging, med forsikringer om at den skal erstattes et annet sted. Grønnvasking, mener Dag O. Hessen.
Vippepunkter i klima og miljø kan gjøre Amazonas til ørken, eller svekke Golfstrømmen, advarer Dag O. Hessen.
15. november 2022 blir vi åtte milliarder mennesker på jorden ifølge en FN-analyse.
Brislingen i Bunnefjorden har et alvorlig dilemma om vinteren: Det meste av maten er ved overflaten, men der oppe er det også størst fare for å bli spist. Nye forskningsresultater viser at den unge brislingen tar de største sjansene, mens de voksne og kjønnsmodne heller går sultne for å overleve til vårgytingen.