Lasse Clausen var i ferd med å ta farvel med akademia da ryktene om en jobb i Norge dukket opp. Nå har han nettopp dratt i land et prosjekt ved Troll-stasjonen i Antarktis og fast jobb ved UiO.
– Vi var rett og slett veldig lei av å flytte rundt i verden, så jeg hadde bestemt meg for å søke en jobb i Volkswagen eller noe sånt, forteller Clausen, som opprinnelig er fra Tönning, nord i Tyskland. Han skulle bare på en siste konferanse for å ta farvel med fagfeltet og med kolleger først.
Mens han var der, fikk han høre om en fireårig stilling ved UiO. Clausens fagfelt er rom- og plasmafysikk.
– Jeg studerte fysikk i Braunschweig. Der holder Karl-Heinz Glaßmeier til. Han er godt kjent i vårt miljø, blant annet bygget han magnetometer for Rosetta-satellitten. Gjennom ham ble jeg kjent med fagfeltet. Og under et opphold ved Max Planck-instituttet hadde jeg en lærer som underviste på Svalbard. Jeg var der et år under mastergraden og oppdaget hvor spennende det var med ionosfæren og plasmafysikk, forteller Clausen.
– Hva er det som er så spennende?
– Altså, det handler jo om raketter og satellitter! Det ER jo spennende, vel?
Lettere å snakke om jobben
Lasse Clausen har jobbet med flere av den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs satellitter og er nå involvert i ESAs Swarm-prosjekt, hvor han utvikler et dataprogram.
– Nå jobber jeg stadig mer med romvær, GPS og trygg ferdsel i nordområdene, så nå er det blitt mye enklere å forklare mamma hva jeg holder på med, ler Clausen.
Clausen har nettopp fått vite at Forskningsrådet gir ham og kollegene midler til å installere en GPS-mottaker på den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis. Formålet er å sjekke om forholdene ved sydpolen kan sammenliknes med det vi opplever her nord.
Norsk satellittoppskyting
Et annet prosjekt som opptar ham for tiden er NORSAT-1, Norges første satellitt med vitenskap om bord. Satellitten skal skytes opp fra Kasakhstan, sannsynligvis i april i år, med UiOs romværinstrument ombord.
