Professor emeritus Nils Roar Sælthun ved Institutt for geofag har en lang karriere bak seg i instituttsektoren og i akademia, var instituttleder for Institutt for geofag fra 2005 til 2013 og rundet for litt siden de 70. Han underviser og forsker fortsatt i det han brenner for - hydrologi! 20. april ble han hedret med et fagseminar.
Sælthun var en av de første hydrologene som ble uteksaminert fra Institutt for geofysikk ved Universitetet i Oslo. Dette instituttet hadde fagområdene hydrologi, meteorologi, oseanografi og faste jords fysikk, og det er nå en del av Institutt for geofag. Sælthun har en bred bakgrunn både fra instituttsektoren og fra akademia. I perioden 1987 til 2005 var han også professor II i hydrologi ved Universitetet i Oslo.
Han brenner for sitt fagfelt og er stadig svært aktiv og bidrar mye i undervisning, noe både UNIS og Institutt for geofag har glede av - og selvsagt studentene, som har en svært kunnskapsrik foreleser.
Viktig for fagområdet hydrologi
Jubilanten kan også se tilbake på en lang fartstid utenfor akademia, fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) m.fl.
Som en av de første med hydrologi som ekspertise, med sin store interesse for de mulighetene som inntoget av datakraft ga og sin sans for modellering og matematikk, har han vært med å utvikle det hydrologiske fagfeltet i Norge.
Fra modellering til praktisk prosjektering
I det faglige programmet 20. april var det inviterte foredragsholdere som ga sitt perspektiv på Sælthuns forskning og den betydningen han har hatt for hydrologifaget i Norge og internasjonalt.
Hydrologiprofessor Lena M. Tallaksen kunne fortelle om en meget aktiv fagformidler og hans viktige innsats innen forskning på ulike områder for hydrologi: tørke, flom og utvikling av vannreservoarer i inn- og utland. Med bakgrunn fra instituttsektoren hadde han viktig kunnskap om å omsette teori til praktisk anvendelse i flere prosjekter der de samarbeidet.
En annen kollega, Chong-Yu Xu ved Institutt for geofag, fortalte om de mange fagreisene de har gjort og Sælthuns rolle som "ambassadør" for norske hydrologer i utlandet. Spesielt framhevet han en reise til Kina, der Sælthun samarbeidet med kinesiske myndigheter for å prosjektere De tre kløfters demning (Three Gorges dam), en av verdens største demninger og vannkraftverk. Han fremhevet også Sælthuns sin evne til å inkludere forskere i hydrologmiljøet ved UiO.
Startet med hullkort
Hydrologi er et beregningsorientert fagområde og basert på matematisk modellering, og tidligere kollega Bo Wingård fra Hydrologisk avdeling ved NVE kunne fortelle om den gang de fikk tilgang til en av de første datamaskinene i sitt arbeid på avdelingen, der også Sælthun jobbet. En pionerinnsats var å legge inn hydrologiske data på datidens hullkort, og senere hullkortband, som senere ble overført til "superraske" datamaskiner. Et verdifullt arbeid der forskerne med bidrag fra ansatte punchere la inn statistikk som også i dag er i bruk som datagrunnlag.
I sin tid på Hydrologisk avdeling var Sælthun medforfatter av en rekke fagrapporter om hydrologi i Norge. Et sentralt arbeidsområde var utvikling og implementering av applikasjoner og verktøy innen kraftverkshydrologi, flomberegninger, tilsigprognoser og mange flere anvendte fagområder.
Og som Hege Hisdal (Norsk hydrologiråd og NVE) nevnte i sitt innlegg, er flere av de hydrologiske modellene som Sælthun utviklet i NVE, fremdeles i bruk. Et bidrag som også ble fremhevet av Hisdal, var at Sælthun ledet den første utredningen om klimaendringer og Norges vannressurser i 1990.
Nils Roar Sælthun har videre lagt ned en stor innsats i å lede Institutt for geofag fra 2005 til 2013. Og ikke minst bidratt til undervisning av svært mange norske og utenlandske studenter på alle nivå.
Institutt for geofag gratulerer!
Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.
