2021 - Side 4

Banebrytende studie av alle verdens isbreer bekrefter det dystre bildet. Trenden er også i ferd med å snu for de få breene som fortsatt vokste.

Insektene er spådd en dyster fremtid. Mange prøver å hjelpe dem ved å dyrke blomsterenger. Men er det hipp som happ hva du planter?

Hedvig Nordeng undersøker hvordan pandemien rammer gravide og ammende. For å klare dette samler hun inn og sammenligner pasientdata fra hele Europa.

Med millionstøtte fra EU håper Francois Renard å komme nærmere et av geologiens store spørsmål: Hvordan skal vi klare å forutse jordskjelv?

Hvis du virkelig vil utgjøre en forskjell, så engasjer deg i den lokale arealpolitikken, anbefaler biolog og forfatter Lene Liebe Delsett.

Forskerne har funnet ut at kloden vår er drøyt 4,5 milliarder år gammel. Men hvordan har de klart å regne seg så langt tilbake?

Under paringen lager torsk trommelyder for å imponere hverandre og for å kommunisere. Nå tar forskere og musikere trommingen til konsertscenen.

Koronavaksinen er ikkje det einaste tilfellet der moglege biverknadar må vegast opp mot moglege skadeverknadar om ein ikkje tek legemiddelet.

Det vart fødd i 2005. Som 16-åringar flest har feltet utvikla seg mykje sidan starten, og sjølv om det har kome langt, er det lenger igjen.

Nokre stoff vert flytande når dei vert blanda med kvarandre. Det opnar for nye moglegheiter for analyse av legemiddel i biologiske prøvar.

Antibiotikaresistente bakterier utgjør en stadig større trussel. Antimikrobielle peptider kan kanskje gi oss nye legemidler.

Og hvordan finner man det ut? Det er jo ikke bare å sette den på badevekta.

Eit verkestoff mot betennelsar finst i kroppen, men ikkje nok til at det let seg utvinna for vidare forsking. Så forskarane må laga det syntetisk.

Isen på innsjøen fanger metangass som ellers lekker ut i atmosfæren. Geolog Reidar Müller inviterte kamerater på skøytetur med innlagt metan-pyromani.

Det er ikkje nok å fastslå at eit verkestoff har terapeutisk effekt. Forskarane må òg finna ut korleis det bør handterast når det vert teke i bruk.

Mjølkesyre er viktig når hjernen dannar nye nerveceller, noko som kan motverka Alzheimer. Men effekten varierer med korleis mjølkesyra vert tilført.

Eitt og same molekyl styrer kor bevegeleg bakterien er, kor godt han dannar biofilm og kor sjukdomsframkallande han er.

Koronatiltak gjør livet surt for virusene. Da kan mutanter med andre egenskaper få en fordel.

Dersom prøven vert blanda med det rette kjemikaliet, kan den analyserast direkte utan hjelp av spenning eller høg temperatur.

Og hvorfor oppleves det så tilfredsstillende?

Men om mora avsluttar bruken tidleg i svangerskapet, kan slike tankar bli verre.

Rotter trengte mer tid på å lage nye kart når proteinene ble fjernet.

Når tverrfaglege team i sjukehus vert utvida med ein farmasøyt, kan dødsfall etter utskriving reduserast med ein tredjedel.

Selv ikke eldgamle mumier slipper unna når moderne metoder sporer opp bruk av rusmidler.

Trening skal jo være bra for oss. Så hvorfor blir vi så smertefullt støle dagen etter en hard styrketreningsøkt?