Forskningsrådet deler ut i alt 191 millioner kroner i denne runden med FRIPRO-midler. Fire forskere ved MN-fakultetet får støtte til sine prosjekter av totalt fem ved UiO.
104 søknader fra forskere over hele landet ble vurdert i denne runden. De ble sendt til Forskningsrådets ordning for banebrytende forskning, FRIPRO, i oktober 2024 til juni 2025.
En av forskerne som får støtte, er Sundeep Sahay, som er professor ved Institutt for informatikk. Han får rett under tolv millioner kroner til ENVAMR-prosjektet som tar for seg en av verdens største helseutfordringer, antibiotikaresistens.
Prosjektet ser spesielt på Ganges-elven i Bihar, India. Der er problemet stort, men det finnes nesten ikke overvåking.
– Målet er å bygge et system som samler inn og kobler sammen miljødata, helsedata og sosiale data for å forstå hvordan resistens sprer seg. Ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring skal forskerne overvåke, forutsi og vurdere risikoen, forklarer Sahay.
Prosjektet vil samle inn mange prøver, involvere lokalbefolkningen gjennom borgerforskning og bruke digitale verktøy for å lage tidlige varslingssystemer. Det skal også bidra til å fastsette grenser for hva som er trygt nivå av resistensgener og gi politikerne bedre grunnlag for tiltak.
Samarbeidet mellom forskere fra Norge, India, USA og Singapore skal utvikle metoder som også kan brukes i andre land med få ressurser – og på den måten styrke både forskning og folkehelse globalt.
Ingunn Wehus får også tolv millioner kroner for å ta forskningsprosjektet COMAP videre. Prosjektet som støttes heter Mapping the teenage universe with carbon monoxide.
Les mer om COMAP i denne artikkelen: Kosmologene vil gi oss et tredimensjonalt kart verden aldri har sett før
Og her: Jakter på svar om universets fødsel
I tillegg får Are Austad støtte til tidlig forskerkarriere med prosjektet Harmonic Analytic and Quantum Metric Aspects of Rapid Decay (HAQMARD).
I vanlig geometri kan vi beskrive avstander ved hjelp av Lipschitz-funksjoner. I kvanteverdenen jobber man ikke lenger med vanlige funksjoner, men med matematiske objekter som heter C*-algebraer. Likevel kan man snakke om en slags ‘kvanteversjon’ av Lipschitz-funksjoner.
– Prosjektet handler om å finne ut når disse kan brukes til å definere avstander i kvantegeometri, forklarer Austad.
Også Achim Krause får støtte til Effective Spectra. Begge ved Matematisk institutt ved UiO.
Spektra er matematiske byggeklosser som hjelper oss å forstå rom og former på nye måter. De er kraftige verktøy i avansert matematikk, men hittil har de vært vanskelige å jobbe med. Spesielt på datamaskiner.
– I vårt prosjekt utvikler vi en ny, datavennlig modell av spektra. Slik gjør vi det mulig å bruke datakraft til å utforske ideer i moderne matematikk og åpner for nye oppdagelser, forteller Achim Krause.
