Polhavet 2050: Én milliard til forskning for bærekraftig, arktisk havforvaltning

Statsminister Jonas Gahr Støre bevilger én milliard til å forstå overgangen fra hvitt til blått hav og hva det betyr for Norge. 

Av Elina Melteig
Publisert 27. aug. 2025
Statsminister Jonas Gahr Støre bevilger penger til polarforskning

Jonas Gahr Støre offentliggjør 1 milliard til polarforskning. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT

Polhavet har vært hvitt, men det blir stadig blåere. Med dette bakteppet har flere forskningsinstitusjoner gått sammen om å lage prosjektet: Polhavet 2050. 

Polhavet 2050 starter i 2026 og skal vare i ti år. 18 institusjoner deltar i prosjektet.

Forskningen skal handle om sikkerhet, geopolitikk, havrett, miljø, klima og energi, med mer.

Formålet er å få kunnskap om endringene som skjer i havet for å kunne forvalte det på en god måte.

På regjeringens hjemmeside skriver de dette om satsingen:

– Norge skal fortsatt være en av verdens fremste polarforskningsnasjoner. Det er viktig for å ivareta Norges sikkerhet og geopolitiske interesser, og for å håndtere og forstå raske klimaendringer. Derfor vil regjeringen bruke en milliard kroner på polarforskning og tilstedeværelse i Arktis.

Prosjektet bygger på kunnskap og erfaringer fra det tidligere forskningsprosjektet Arven etter Nansen.

Les mer om forskningen i Arven etter Nansen: Klimaendringer og miljøgifter er dårlig kombo

Disse institusjonene står bak Polhavet 2050:

Akvaplan-niva, Forsvarets forskningsinstitutt, Fridtjof Nansens Institutt, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norges geologiske undersøkelse, NINA, NORCE, NORSAR, Norsk Polarinstitutt, NTNU, NUPI, Sintef,  Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, UNIS

Emneord: Kortnytt, Bærekraft, Biovitenskap, Geofag