«Staysman» ble skremt av noe overnaturlig. Finnes en vitenskapelig forklaring?

– Jeg er en redd type, slår artisten og TV-personligheten Stian Thorbjørnsen fast i radioprogrammet Abels Tårn og deres Halloween-spesial. 

– Jeg klarerer rom før jeg skal sove. Jeg sjekker i skap og under senga. Jeg leter etter ting jeg ikke vet hva er.

– Men min største skrekk er å finne noen. Hva om det står noen inne i det skapet? legger han til med et glimt i øyet.

Da han skulle spille inn TV-programmet Forbannelsen, sammen med Ole Rune Hætta, opplevde han å bli redd – veldig redd.

– Da vi spilte inn sesong én var jeg livredd konstant i 14 dager, sier Thorbjørnsen, kjent som «Staysman».

Rundt ham sitter et panel av eksperter: Fysiker Gaute Einevoll, filosof Einar Duenger Bøhn og rettspatolog Ida Gravensteen. De skal forsøke å kaste lys over hva han har opplevd.

Utstyret gav utslag – men hva beviser det?

Da «Staysman» skulle spille inn en ny sesong lånte han og Hætta teknisk utstyr som skal fange opp overnaturlige fenomener fra Norwegian Ghost Hunters. Utstyret ble testet på dagtid, i et helt døgn, for å sjekke at det ikke var utslag uten grunn. Deretter plasserte de det rundt i et gammelt sanatorium i Sandträsk i Sverige.

Etter hvert begynte utstyret å pipe og få underlige målinger. Det gav utslag som han selv og Hætta ikke hadde noen forklaring på.

– Da ble jeg ordentlig redd igjen, og mer pinglete enn jeg noen gang har vært, sier «Staysman».

– Jeg leter fortsatt etter en rasjonell forklaring på hvorfor det slo ut.

På Sandträsk ble om lag 30 000 pasienter behandlet for tuberkulose tidlig på 1900-tallet. Mange av dem var barn. Om lag halvparten av pasientene døde her, og metodene som ble benyttet, var torturliknende.

– Vi var på Teknisk Museum for å lære om metodene, forteller «Staysman» og grøsser. 

Ettersom mange av pasientene var døende, var de villige til å bli utsatt for nesten hva som helst i håp om å bli kurert. Han tror at den grusomme behandlingen kan ha ført til at noen av sjelene ble rastløse.

Ville ikke ha brukt utstyr fra Norwegian Ghost Hunters

Hjernefysiker, Gaute Einevoll, er likevel ikke helt overbevist:

– Om jeg skulle sjekket om det faktisk var overnaturlig aktivitet et sted, ville jeg ikke lånt utstyret til Norwegian Ghost Hunters, skyter han inn.

Selv om Einevoll ikke kan forklare akkurat hvorfor utstyret gav utslag i dette konkrete tilfellet forteller fysikeren alt vi oppfatter uansett er konstruert av hjernen.

– Den verden vi oppfatter, er en kontrollert hallusinasjon. Det er et bilde hjernen lager. En del overnaturlige fenomener er ikke forenelige med fysikk, men det kan være ting som skjer i hodet.

Spøkelser er en morsommere forklaring på ting vi ikke forstår

Ifølge panelet er det mange situasjoner som gjør hjernen mer mottagelig for overnaturlige tolkninger. Stress, lite søvn, sykdom eller værfenomener kan for eksempel bidra til inntrykk som kan forstås som noe overnaturlig.

– Men det er morsommere å forklare opplevelsene med spøkelser enn at hjernen er stressa, sier filosof Einar Duenger Bøhn.

– Vi er ikke sikre på om hjernen tolker verden slik den faktisk er. Hjernen er formet av sin egen kjemi og av kultur, opplevelser og religion.

Det sier lege og rettspatolog, Ida Kathrine Gravensteen. Som rettspatolog jobber hun med å undersøke døde kropper.

– I min jobb får jeg ofte spørsmål om jeg har opplevd noe overnaturlig, sier Gravensteen.

– Har du det?

– Nei. Og det å tro det er ikke forenelig med min jobb, erklærer hun.

– Det ville ha vært utrolig uhyggelig om de døde skulle snakke til meg, legger hun humrende til.

Evolusjon favoriserer dem som tror på spøkelser

Duenger Bøhn mener at vi, fra naturens side, har en fordel av å være litt skvetne:

– De som er litt mer paranoide, som reagerer oftere på at noe rasler i buskene, overlever mer. I tillegg har vi en bekreftelseseffekt ved at hvis du er åpen for en overnaturlig forklaring, så får du den tolkningen bekreftet, sier han.

«Staysman» mener på sin side at vi kan fornemme stemninger og situasjoner i et rom.

– Hvis noen har kranglet rett før du kommer inn i et rom, så merker man det, selv om de later som noe annet, hevder han.

– Hvis du klarer å gjøre et forsøk og påvise en sikker effekt ville du ha fått Nobelprisen, mener Einevoll.

Han forteller at mange har forsøkt å påvise overnaturlige fenomener uten å lykkes.

Hvorfor kommer spøkelsene bare om natten?

Selv om «Staysman» besøkte sanatoriet om dagen, mener han at det var en helt annen stemning om natten. Hvorfor kommer spøkelsene fram når det er mørkt?

– Det er lettere for fantasien med den stemningen vi får i mørket, mener Einevoll.

Og legger til at også troll sprekker i sollyset.

– Når det er mørkt, ser vi mindre og har dårligere oversikt. Det er en evolusjonær fordel å være litt redd, mener Duenger Bøhn.

De som ikke tror på spøkelser, kan heller ikke se dem

Ettersom forskerne mener at våre inntrykk formes av våre oppfatninger om verden, som kultur, religion og egne erfaringer, er det mulig at det forklarer hvem som ser spøkelser.

– Dersom det å se spøkelser og overnaturlige fenomener handler om å være mottagelig for det, betyr det at de som tenker logisk og ikke tror på spøkelser, heller ikke kan se dem?, undrer "Staysman». 

– Kanskje det er spøkelser over alt, men kanskje vi har blitt lært opp til at de ikke finnes, derfor kan vi ikke se dem.

– Det er sendingens beste spørsmål, sier Duenger Bøhn. Du ser det du leter etter, og du ser ikke det du ikke ser etter.

Men hva med måleutstyret? «Staysman» mener at han og Hætta påviste overnaturlig aktivitet under innspillingen – og måleutstyr er ikke forutinntatt, eller?

– Forskeren som setter det opp og måler, kan ha en bias, sier Duenger Bøhn.

– Du må være filosof for at det er plausibelt, sier Einevoll.

– Eller fysiker, for å ikke skjønne det, kontrer Duenger Bøhn.

Kan det være en «glitsch» i matrixens programmering?

Dersom verden var en simulering, slik som i filmen The Matrix, kan spøkelser og Dejá vu forklares som programmeringsfeil. «Staysman» er positiv til denne forklaringen:

– Kanskje årsaken til at vi ikke kan ta bilder av spøkelser, er at programmeringsfeilen er fikset før vi får hentet kameraet? Eller at de nekter oss å ta bilder av glitchen?

– Spøkelsene kan like gjerne være en villet del av programmet, mener Duenger Bøhn. 

Derfor er ikke spøkelser et bevis på at vi lever i en simulering.

Hva kom ekspertene fram til? Ingen kan forklare hva «Staysman» har opplevd. Kanskje vanker det en Nobelpris til dem som kan klare å påvise spøkelser? Kanskje må vi slå oss til ro med at spøkelser kun kan sees av dem som tror på dem og motsatt?

Det er muligens det som gjør det overnaturlige spennende: Det finnes ingen fasit.

Hele samtalen kan høres på episoden i Abels tårn som ble utgitt 31.10.2025.