– Vi er her for å feire eksplosjoner, både planlagte og uplanlagte, sier Veronica Killi.
I flere år har hun holdt kjemishow både på Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo og i andre sammenhenger. Sammen med mange andre kjemishow-entusiaster kjørte de et program av de sjeldne.
Professor Ola Nilsen har gjennom hele sin karriere ivret for å leke med faget. Han forteller at ting var «bedre» i gamledager. Da var en ødelagt lampe i taket etter kjemishow bare noe man måtte regne med. Ettersom bygget skal restaureres var de ikke redde for å ta i bruk det de hadde av virkemidler for å vise fram kjemiens mer spektakulære sider.
Et av eksperimentene, med kaliumpermanganat, er kjent for å kunne lage reaksjoner som setter varige spor på omgivelsene.
– Vi har skrudd av brannalarmen av en grunn, sier førsteamanuensis Henrik Hovde Sønsteby, før han setter i gang reaksjonen.
En god stund etter eksperimentet regnet det brune, små dråper ned, og taket vil nok i all overskuelig fremtid ha en flekk – et slags takk for oss-merke.
Takk til:
Disse var med å lage showet: Espen Harbitz, Veronica Killi, Ola Nilsen, Henrik Hovde Sønsteby, Kristian Weibye og Hedda Johannesen.
En av dem som har holdt flest kjemishow gjennom tidene, Øystein Foss, deltok som tilskuer.
Showet ble finansiert av Norsk kjemisk selskap og Kjemisk institutt.
Alt som kan ta fyr, tok fyr.
Alle kjemikerne fikk delta med sine favoritt-eksperimenter. Det meste som kunne tennes på, ble påtent.
– Den beste måten å bli kvitt alt dette skummet på, er å helle tennveske på det, sier Espen Harbitz. Det oppdaget jeg ved et uhell.
Og så tente han på skum laget av blant annet såpe, vann og det svært eksplosive stoffet hydrogenperoksid.
Ble lærer – savner eksplosjoner
Et av få ildfrie demonstrasjoner viste hva som skjer med stemmen hvis man puster inn helium. Stemmen blir lysere og Donald Duck-aktig.
Hedda Jacobsen viste motsatt effekt med svovelheksafluorid. Da blir stemmen mørk.
Flere av deltakerne har hatt holdt mange kjemishow som en del av forsknings- og kunnskapsformidlingen som gjøres ved instituttet. I dag har flere av dem andre karrierer, men kom tilbake en siste gang for å ta farvel med bygget.
Kristian Weibye var en av dem. I dag er han kjemilærer ved Norges Realfagsgymnas Sandvika. Han startet en egen kjemiklubb ved skolen:
– Det er for lite eksplosjoner i kjemi på videregående, sier han.
For anledningen tok han med seg to av elevene som fikk demonstrere et eksperiment i avtrekksskap.
Passende avslutning: Brannalarm
Det siste innslaget var utenom det vanlige:
– Dette eksperimentet har jeg hatt lyst til å gjøre leeeenge, sa Ola Nilsen.
Et hjemmelaget pyroteknisk show hvor ilden beveget seg langs en bane. Underveis var det innendørs raketter og gassballonger som smalt.
Da gikk til sist brannalarmen.
Slik takket kjemikerne bygningen sin for lang og tro tjeneste. Nå venter nye eventyr i Livsvitenskapsbygningen.
