En vårdag i 2026 klatrer Einar Timdal opp steintrappene i den gamle bygningen på Naturhistorisk museum. Vi er på vei opp helt til en av de øverste etasjene og lavsamlingen han har ansvar for.
Han vil vise meg en lapp fra motstandsbevegelsen som ble funnet i forbindelse med digitalisering av samlingen. Da hadde den ligget bevart i om lag 70 år.
Vi går inn i et værelse fyllt av skap med glassdører. Bak dørene ligger eske på eske, med ulike lav.
Ramalina polymorphas hemmelighet
De er organisert etter artsnavn, i alfabetisk rekkefølge. Esken Timdal skal vise meg, er markert med en binders. Det er et symbol for motstandsbevegelsen under andre verdenskrig i Norge, men bindersen er satt på i ettertid.
Inne i esken ligger det bunker med lav, limt på gule ark.
Timdal finner fram laveksemplaret hvor motstandsbevegelsens lapp ligger. Både laven og lappen ligger foldet i brunt papir, også dette markert med en binders da det er mange liknende papirmapper i esken. Det er en Ramalina polymorpha fra Gottland som vokter hemmeligheten.
Hva er XU?
XU var den største og mest effektive etterretningsorganisasjonen i Norge under andre verdenskrig.
I motsetning til mange andre organisasjoner forble medlemmene tause etter krigen. Mange av de sentrale medlemmene nektet å motta noen form for æresbevisninger for innsatsen. Dette er to mulige årsaker til at XUs innsats ikke er så godt kjent.
«I tilfelle jeg åker inn»
«Til AM
I tilfelle jeg åker inn sett
.., Bergen i forbindelse med følgende (bare hils fra meg og oppgi navnene)»
Av personvernhensyn er kontaktnavnet og de fire følgende navnene ikke med i denne saken. En av personene på listen er tilknyttet etterretningsorganisasjonen XU. En annen er tilknyttet motstandsarbeidet på andre måter.
– Hvem kan ha skrevet denne lappen?
– Jeg vet ikke, svarer Timdal, men det kan ha vært Eilif Dahl.
Eilif Dahl engasjerte seg i etterretningsorganisasjonen XU og var en av de sentrale medlemmene da organisasjonen ble etablert. Etter hvert måtte han rømme til Sverige.
Dahl var også botaniker og studerte blant annet lav. Timdal forteller at Dahl var lommekjent i lavsamlingen, hvor var student under krigen. Det var flere av XUs medlemmer som hadde tilgang til lovsamlingen. Derfor kan det også ha vært noen andre.
– Det er 300 000 lav-preparater her, så lappen har vært godt gjemt, sier Timdal.
En ny lapp dukker opp
Dahl må ha tenkt at det var et trygt sted å gjemme den, mener Timdal – til tross for at minst et av gartnerne i hagen utenfor var nazist.
For moro skyld åpner Timdal noen flere av lavpreparatene. Han vil vise meg litt av lavsamlingen også, ikke bare lappen.
Plutselig kommer en ny lapp til syne. Falmet papir. Skrift med den særegne skrivemaskinstilen. En lang liste med navn og adresser.
Begge holder pusten.
Denne lappen har åpenbart ikke noe med lavsamlingen å gjøre.
– Oi, sier Timdal, etter flere sekunders stillhet.
Det gulnede papiret dirrer i hånden. Solen stråler ned fra takvinduet. Det er stille.
Så blir Timdal konservator igjen.
– Dette må jeg registrere, sier han. Jeg har jobbet her siden 80-tallet. Jeg var overrasket da vi fant én melding. Jeg hadde aldri trodd at vi skulle finne flere.
Øverst på lappen står det «STUD. REAL.»
Det er kjent at XU stod spesielt sterkt i universitetsmiljøet og at mange av de sentrale personene var realfagsstudenter. Kan dette være en hemmelig liste med XU-medlemmer? Brukte XU lavsamlingen som postkasse? Kan det være flere lapper blant de 300 000 lavpreparatene?
Ingen snakket. Selv etter krigen holdt de tett.
For å få mer informasjon tar jeg kontakt med Eilif Dahls kone. Gro Gulden er professor emerita i plante- og soppsystematikk ved Naturhistorisk museum.
Jeg leser navnene på listen for henne, men ingen av dem er kjente for henne.
– Snakket Eilif Dahl noen gang om tiden i XU?
– Nei. Han sa veldig lite om det. Det var det ingen som gjorde, bekrefter hun.
Dette skiller XU fra andre motstands- og etterretningsorgansiasjoner. I motsetning til de andre organisasjonene sies det at XU-medlemmer ble pålagt å avgi et taushetsløfte etter krigen. Ingen snakket. Taushetsløftet ble opphevet i 1988, men selv da var det få som sa noe.
– Helt vanvittig å skrive en slik liste med navn
I vitebegjærets navn kontakter jeg en XU-ekspert: forfatteren Edda Espeland.
Hun har skrevet boken XU Agenter, som handler om tre av mest sentrale personene i XU, i tillegg til hennes egen far, Erling Espeland.
Espeland synes funnet er veldig spennende, men:
– Denne lappen er nok ikke skrevet av XU, sier hun. De var ekstremt nøye med sikkerheten. Det er noe av grunnen til at de ikke ble avslørt. Det er helt vanvittig å skrive en slik liste med navn og adresser. Det var ekstremt farlig.
– XU skrev ikke lister med navn, understreker hun. Men det kan godt være en liste med motstandsfolk, men ikke XU. Det passer ikke med deres hemmelighold.
Espeland forteller videre at XU ble kjent internasjonalt for metodene sine. De kopierte tekst på fotografiske plater, og klarte å få det ned i millimeter størrelse. Slik kunne flere hundre sider med informasjon transporteres trygt inne i fyrstikker, eller inne i en skrue på et speil i et tog som skulle over grensen.
Innad i XU sørget de også for at ingen kjente for mange andre medlemmer. Alle skulle ha minst mulig informasjon og kjenne færrest mulig. De fleste hadde dekknavn.
Men hvis lappen ikke er en liste med medlemmer, hva er den da?
Kan det googles?
Jeg googler ...
Noen av navnene ser ut til å være reelle personer, andre finner jeg ikke noe spor av. Det er 34 navn på listen. I tillegg er det fire navn på den første lappen. Ett navn befinner seg på begge listene. Det vil si at det er 37 unike navngitte personer.
Av samtlige navn finner jeg tre offentlig kjente XU-medlemmer. Fire andre kan bekreftes som motstandsfolk. Noen navn kan knyttes til roller som krever realfagsutdannelse. Av navngitte personer ser det også ut til at mange var unge voksne under krigen.
Likevel: Mange av navnene får ingen treff i det hele tatt. Det er pussig.
En liste med hjelpere og sympatisører?
I lokalene på Akershus festning blir jeg tatt imot av førsteamanuensis Frode Færøy. Han jobber ved Forsvarshistorisk museum og har skrevet artikkelen om XU i Store norske leksikon.
Kontoret hans ligger i loftsetasjen over Hjemmefrontsmuseet. I korridorene er det flere hyllemeter med forsvarshistorie enn jeg kunne ha forestilt meg at fantes.
Også han synes listefunnet er interessant.
– Dette kan ha vært en liste med XU-medlemmer, sier han. Eller det kan ha vært en liste med sympatisører og hjelpere, ikke nødvendigvis personer som er aktive medlemmer. Listen kan også være kontakter til andre hjemmefrontsorganisasjoner og undergrunnsmiljøer. En slik liste kan ha vært et uttrykk for det mangslungne nettverket som utgjorde den organiserte motstandsbevegelsen i Oslo-området. Det er mulig at listen er skrevet til en person som skulle ta over Dahls rolle i organisasjonen, spekulerer Færøy. Det er vanskelig å klare å huske så mange navn og adresser korrekt.
Men noe skurrer.
Det er pussig at listen inneholder sentrale medlemmer, samtidig som den inneholder sympatisører.
Jeg får tips om nok en forfatter. Han har visstnok den mest omfattende listen med XU-medlemmer i Norge.
Neppe en liste med XU-agenter
Asbjørn Jaklin holder for tiden på å skrive en bok om XU. I sitt register har han 1450 registrerte XU-agenter. I tillegg forteller han at det finnes omtrent like mange hjelpere og sympatisører, uten at disse er registrert.
I Jaklins liste får jeg ett treff til. Da er vi oppe i fire bekreftede medlemmer.
– Når du bare får fire XU-treff på 37 personer, tror jeg ikke dette er en liste over XU-agenter, skriver han i en epost. Med mindre det er dekknavn, men hvorfor skulle da fire være oppgitt med riktige navn?
Hva annet kan det være?
Kanskje er det bare en liste med realfagsstudenter? Det står tross alt «STUD.REAL.» på lappen. Av de navnene jeg får treff på, er det flere som dukker opp i realfagsrelaterte jobber.
For å sjekke dette sender jeg en epost til arkivet ved Universitetet i Oslo. Er det mulig å sjekke om navnene på listen var ført opp som studenter under krigen?
Jeg får vite at systemet den gangen var litt komplisert. Studentene ble innrullert og registrert. Så ble det registrert på nytt når de fullførte. Derfor er det vanskelig å få rede på hvem som var aktive studenter under krigen. Mer enn dette får jeg ikke svar på.
Men hvorfor skal noen gjemme en liste med lovlige, harmløse studenter?
Kanskje får vi aldri svaret?
Å lete i gamle samlinger er en skattejakt. Du kan finne nye arter i gammelt materiale. Du kan også finne kulturhistoriske perler som lav fra Napoelons grav og isbjøn skutt av Fridtjof Nansen selv. Alt dette finnes bak lukkede dører på Naturhistorisk museum i Oslo.
Å åpne en lav som ikke har vært åpnet på et halvt århundre eller mer, vil alltid kunne by på overraskelser. Denne gangen vare det et lite innblikk i norsk krigshistorie. Kanskje kan noen løse mysteriet en dag?
Kanskje vil noen finne flere etterlevninger fra krigen, når gamle bygg pusses opp og samlinger skal ryddes og digitaliseres.
Takk til: Eirik Rindal, Einar Timdal, Edda Espeland, Gro Gulden, Frode Færøy og Asbjørn Jaklin for hjelpen.
