Kavliprisen 2026: nanoteknologi med en tvist, kosmisk arkeologi og innsikt i hukommelsen

Kavliprisen gis til forskning på det største, det minste og det mest komplekse vi kan forske på.

Av Elina Melteig
Publisert 10. juni 2026
Bildet viser et stort teleskop mot en stjernedekket nattehimmel.

Dette er et illustrasjonsbilde av en stjernedekket nattehimmel og et teleskop. Det er stjernene i vår galakse, Melkeveien. Bildet er tatt av Stephan Widua og ligger ute på Unsplash.com.

Årets vinnere har gjort gjennombrudd i forskningen som har mye å si for hvordan vi forstår verden og fremtidens teknologi.

– Å hedre disse fremragende forskerne er ikke bare en anerkjennelse av hva de har fått til; det er en investering i vår felles fremtid. Vi løfter frem hvor viktig det er med nysgjerrighet, standhaftighet og mot, sier Annelin Eriksen, preses for Det Norske Videnskaps-Akademi.

Om Kavliprisen

Kavliprisen hedrer forskere for gjennombrudd i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

De tre fagfeltene mottar tre millioner dollar på deling.

Kavliprisen er et partnerskap mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kunnskapsdepartementet og The Kavli Foundation (USA). 

Prisen deles ut annethvert år. Prisseremonien finner sted i Oslo i september. Les mer om Kavliprisen på www.kavliprize.org. 

Avdekker hvorfor Melkeveien ser ut som den gjør

Hvorfor ser vår egen galakse, Melkeveien, ut som den gjør? Ved å grave i galaksens fortid har forskere avdekket tidlige krasj med andre galakser.

Det er et revolusjonerende syn på hvordan universet ble formet. Tidligere har det vært antatt at galakser dannes langsomt, men stabilt. I stedet presenteres det nå som en slags galaktisk kannibalisering, hvor materialet fra én galakse slukes og blir en del av en annen.

Nanomaterialer får helt nye egenskaper når du vrir på materialet

Det er mulig å bygge et materiale, atomlag for atomlag. Når materialet vris, viser det seg at det dukker opp nye egenskaper. For eksempel at det kan lede strøm uten motstand, også kalt superledning. Å vri materialene for å finne nye egenskaper kalles populært for «twistronics».

Denne teknologien har stort potensial innen elektronikk, optoelektronikk og kvantematerialer.

Minner kan dannes veldig raskt. Det er rart.

Oppskriften på proteinene ligger i cellekjernen, men de lages lokalt i synapsene. Denne oppdagelsen gjør at hjernen fungerer på en grunnleggende desentralisert måte. Når vi lærer noe, styrkes koblingen mellom nervecellene. Det viser seg at lokal produksjon av proteiner er viktig for denne koblingen.

Forskerne håper at denne oppdagelsen kan bidra til å finne behandling mot flere hjernesykdommer.

Kavliprismottagere 2026:

Kavliprisen i Astrofysikk:

Vasily Belokurov, University of Cambridge, Storbritannia

Amina Helmi, University of Groningen, Nederland

Rodrigo Ibata, University of Strasbourg, Frankrike

Kavliprisen i Nanovitenskap:

Eva Y. Andrei, Rutgers University, USA

Pablo Jarillo-Herrero, Massachusetts Institute of Technology (MIT), USA

Allan H MacDonald, Universitet i Texas, Austin, USA

Kavliprisen i Nevrovitenskap:

Christine Holt, University of Cambridge, Storbritannia

Kelsey Martin, Simons Foundation, USA

Erin Schuman, Max Planck Institute for Brain Research, Tyskland

Oswald Steward, University of California Irvine , California, USA

Emneord: Kortnytt