Krigen mot Iran får gjødselprisene til å stige, og kan gi dramatiske konsekvenser for bønder og matproduksjonen verden over.
Stengingen av Hormuzstredet rammer gjødselmarkedene dobbelt ved at den stopper eksport av både nitrogengjødsel og den fossile energien som brukes til å produsere nitrogengjødsel i fabrikker.
Denne situasjonen bør få oss til å tenke over hvor avhengig jordbruket er av fossil energi i dag, og at dette er noe det går an å endre.
Grunnstoffet nitrogen er en hovedingrediens i alt som lever. Nitrogen utgjør 80 prosent av lufta omkring oss, men hverken planter eller dyr kan gjøre nytte av nitrogen rett fra lufta.
I naturen finnes det bakterier som klarer å gjøre den energikrevende jobben med å omdanne nitrogen fra luft til former som plantene kan ta opp. I tillegg har vi mennesker produsert nitrogengjødsel industrielt siden starten av forrige århundre.
I dag kommer godt over halvparten av nitrogenet som tas opp av planter i landbruket, fra fabrikker som lager gjødsel av luft og fossil energi.
Når prisene på fossil energi stiger, gir det økte kostnader for gjødselprodusentene. Det kan få dem til å redusere eller stenge av for produksjonen, slik det skjedde da det ble knapphet på naturgass etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. I Norge fikk dette prisene på nitrogengjødsel til jordbruket til å doble seg.
Nitrogengjødsel er ikke nødt til å produseres fra fossil energi. Tvert imot ble Norsk Hydro, nå Yara, grunnlagt med Birkeland-Eydes metode. Der sendes det elektrisk strøm gjennom lufta for å gjøre nitrogenet plantetilgjengelig ved å få det til å reagere med oksygen.
Men det tok ikke mer enn 20 år fra Hydros første Norgessalpeter ble levert til verdensmarkedet til denne «lysbuemetoden» ble utkonkurrert av den tyske Haber-Bosch-prosessen. I den reagerer nitrogen med hydrogen for å danne ammoniakk, og videre til ulike gjødselprodukter.
De første norske ammoniakkfabrikkene brukte elektrisitet til å produsere hydrogen ved å spalte vannmolekyler. Dermed produserte de det vi i dag kaller «grønn ammoniakk», uten klimagassutslipp.
På 1960-tallet var imidlertid prisen på fossil energi blitt så lav at den tok over for fossekraften. Og i dag foregår den norske gjødselproduksjonen på samme måte som i resten av verden, med fossil energi som kjøpes inn på verdensmarkedet.
Jordbruket er ikke dømt til å oppleve priskriser hver gang geopolitisk uro får energiprisene til å stige. Det går fortsatt an å lage gjødsel av vannkraft og luft. Siden den vitenskapelige utviklingen har gått videre siden Birkelands tid, kan både lysbuemetoden og grønn ammoniakkproduksjon nå gjøres mer energieffektivt enn da disse metodene ble forlatt.
Når energiprisene stiger, kan det sette fart i utviklingen av alternative løsninger. Oljekrisa på 1970-tallet ga for eksempel betydelige fremskritt innen energieffektivisering og solenergi.
Fabrikkprodusert nitrogengjødsel er i dag en uunnværlig innsatsfaktor for de aller fleste bønder. Likevel er det bare omtrent en tidel av nitrogenet som tilføres jordene, som ender opp i mat som folk spiser. Resten havner i naturen og fører til problemer for økosystemene.
Mer nøysom og målrettet bruk av denne ressursen kan være verdifullt for både folk og natur.
Dessverre vil nok knappheten på nitrogengjødsel som følge av Iran-krigen bli ekstra merkbar for bønder i fattige områder av verden.
Omtrent en tredjedel av all urea, som er verdens mest brukte form for nitrogengjødsel, spesielt i det globale sør, transporteres til verdensmarkedene gjennom Hormuzstredet. Urea lages av ammoniakk og karbondioksid, noe som gjør det vanskeligere å omstille produksjonen av urea til å bruke elektrisk energi.
Slik er jordbruket i det globale sør enda mer prisgitt de fossile energimarkedene enn hva vi er.
Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv (30. mars 2026).
