Da Storofsen kom til Gudbrandsdalen

Både istid i Norge og finvær i St. Petersburg spiller en rolle i sagnet om den verste katastrofeflommen vi har registrert i Norge, Storofsen.

Av Kristine Garvin – masterstudent i meteorologi
Publisert 11. aug. 2023
Hønefoss

Hønefossen under 20-årsflommen i juli 2007. Under Storofsen var den trolig betydelig større. Foto: T. Bjørnstad, wikimedia commons, CC2.5

Navnet ofse stammer opprinnelig fra norrønt og kan oversettes som overdrivelse eller overveldende mengde. Det kan også bety storm eller storflom og blir benyttet i forbindelse med ekstremflom. Bruken av ofse stammer fra Gudbrandsdalen, som historisk sett har vært hardt rammet av flom. 

Kristine Garvin
Kristine Garvin. Fotograf: Kristian Syvertsen

Uanmeldt - men ikke usannsynlig

Året er 1789. Vi befinner oss i Gudbrandsdalen, ved bredden av Mjøsa. Norge er inne i “den lille istid”, men nå er det sommer og uvanlig varmt. Og vått. Det har regnet sammenhengende i flere uker. De enorme nedbørsmengdene skal kulminerer i en regnflom vi ikke har sett maken til i ettertid.

Storofsen kommer uanmeldt til Gudbrandsdalen. Men forutsetningene for katastrofen begynte mange år tidligere.

Lille istid

Lille istid beskriver en periode mellom 1500- og 1800-tallet, med kalde vintre og milde somre. Avtagende solaktivitet og hyppigere vulkanutbrudd blir trukket frem som to mulige årsaker til kuldeperioden, som rammet både Europa og Nord-Amerika. Mot slutten av 1700-tallet har isen i Arktis og på Grønland krøpet sørover, og isbreene i Norge har økt i omfang.

Bar vinter og fuktig vår

På grunn av svært kalde vintre ligger det mye snø i høyfjellet. Isbreene bugner mellom fjellene som grenser til Glommavassdraget. Den siste vinteren begynner med lite nedbør. Uten snø, markens isolerende vinterdyne, trekker frosten dypt ned i bakken.

Mot senvinteren kommer derimot snøen, magasinert vann som truer med å smelte.

Mai bringer våren og mildværet med seg. Den kommer med regn, mye regn. Den dype frosten i bakken begynner å tine. Bakken blir mettet av vann, og det blir gjørmete og vått.

Regnet tiltar inn i en uvanlig varm julimåned. Plussgradene har nådd fjellene og satt i gang kraftig snø- og issmelting i Jotunheimen og Dovre. Elver og bekker går i flom.

Rekonstruerte værkart

Langs våre breddegrader ligger det en stormbane hvor høytrykk og lavtrykk danser en slags østgående polonese. Dette gir opphav til vårt vekslende vær, lavtrykk med «uvær» i form av regn, sludd eller snø, og høytrykk med solfylte dager og stjerneklare nattehimler. 

Britiske meteorologer har rekonstruert værsystemene som kan ha forårsaket Storofsen. De mener at et kraftig lavtrykk (uvær) bygger seg opp over Østersjøen. Samtidig, over Russland, har et høytrykk lagt seg til rette. Dette penværet over St. Petersburg blokkerer lavtrykkets foretrukne bane mot øst. Lavtrykket blir dermed presset nordover, mot Sør-Sverige og Østlandet.

Varm fuktig luft i form av tunge regnskyer setter skjebnesvangert kursen nordover. I tillegg mater et mindre lavtrykk fra nord fuktig luft inn over Trøndelag og Møre og Romsdal. Over fjellene i Norge blir den fuktige luften presset opp i høyden, hvor skyene avkjøles og slipper på fuktigheten. Resultatet blir; enorme nedbørsmengder.

Mørkt som natten         

Tirsdag 21. juli; De siste ukene har det regnet døgnet rundt. I går kveld tiltok regnet for alvor, enda kraftigere enn før. Himmelen er mørk som natten. Lynene flammer mot den svarte himmelen og tordenbraket gjaller mellom fjellene.

Elver og bekker har vokst over sine bredder og finner nye løp nedover dalsidene. På sin ferd graver vannet dype renner i de oppbløtte elvebreddene og fører til buldrende skred som tar med seg både skog, dyrka mark og hus. En lensmann observerer rundt 60 jordskred alene i området rundt Hundorp i Sør-Fron. Hele gårder forsvinner ut i vassdraget, som oversvømmer hele dalbunnen.

Det er ikke rart at mange trodde dommedagen var kommet. Samtidige beretninger fortelle om folk som ble sinnssyke disse dagene.

Grøt av knuste drømmer

Kvelden 23. juli avtar uværet og avslører konsekvensene av den verste katastrofeflommen registrert i Norge. Mjøsa er omdannet til en grøt som skal vise seg å ikke klarne opp på flere år. Vannstanden har steget 7 meter over normalt nivå.  I vannet flyter livsgrunnlaget til tusenvis av innbyggere; trær, døde husdyr og knuste hus. Knuste drømmer.  

Storofsen rammet gårder og infrastruktur fra Trøndelag i nord til Telemark i sør, fra Bøverdalen i vest til Karlstad i Sverige mot øst. I Gudbrandsdalen alene ble mer enn 3000 hus totalskadd.

Storofsen krevde 61 menneskeliv.

Kilder:

Energi og klima: Der været kommer fra 

A.Østmoe - Stor-ofsen 1789 : værsystemet som førte til den største flomkatastrofen i Norge 

Wikipedia: Storofsen 

Yr.no: De største flommene i Norge 

NVE.no: 1789: Storofsen i Vågå 

Knut Bjørn Stokke: Flom i kommuneplanens arealdel Med fokus på allerede bebygde arealer -Masteroppgave, NMBU 

Wallace and Hobbs – Atmospheric science ISBN: 9780127329512