Skogen vi ikke ser

En undervannsverden som vi kanskje ikke tenker så mye på er i forandring. Det kan få store konsekvenser for både deg og meg.  

Av Knut Steinar T. Syvertsen, bachelorstudent i biovitenskap
Publisert 28. sep. 2023
Bildet kan inneholde: anlegg, vann, under vann, terrestrisk plante, organisme.

I tareskogen kryr det av liv. Foto: Wikimedia commons. 

Se for deg at du dykker ned i havet. En liten stund er det bare tomt hav rundt deg og det blir sakte, men sikkert mørkere og mørkere jo lenger ned du går. Etter en stund begynner du kanskje å tenke «hva er det jeg driver med?», men helt plutselig lysner det opp og du befinner deg i en stor tareskog. En undervannsjungel full av brune lianer som stikker opp flere meter rundt deg og solstråler som smyger seg mellom bladene. I denne jungelen kryr det av liv. Alt fra sjenerte fisker til stolte taskekrabber som elsker å vise frem klørne sine.

Skogens beboere er på vandring

Tareskogen er også hjem til utrolig mange andre forskjellige fisker, krepsdyr og bløtdyr. I likhet med skogene på land er det store og komplekse økosystemer som har tareskogen som grunnmuren. Selv fisk som ikke nødvendigvis bor i tareskogen finner forskjellige måter å utnytte den. Silden er en fisk mange skjenner til. Denne lille sølvfargede fisken liker å feste eggene sine på tare og ujevne steiner. Dette er for å unngå at de blir tatt av strømmen og spres ukontrollerbart. Selv vi mennesker som stort sett er landbaserte har både direkte og indirekte utnyttet den massive mengden liv som blomstrer opp rundt tareskogene. Det har vi gjort helt tilbake til starten av menneskenes tid til den dag i dag. Men flere steder i verden er dette i ferd med å forandre seg.

Ikke bare sol og fine strender

Hvis vi nå tar turen mot sørligere strøk, så legger man raskt merke til at vannet er deilig og varmt, men noe mangler. Istedenfor store tareskoger er det bare flate ødemarker med brun gugge. Denne guggen du ser er rasktvoksende alger som har tatt over havbunnen. Økt temperatur og forurensing fra land har ført til en veksteksplosjon blant disse algene. Dette har ført til at tareskogen har slått retrett og beveget seg nordover hvor vannet er kaldere. I sørlige områder har antallet forskjellige fisk gått veldig ned. Denne brune guggen gir ingen god feste, og det er ingen gode steder å hjemme seg bort for de sjenerte fiskene. Uten noen å vise klørne sine til vil også de stolte krabbene bevege seg nordover. Men hvordan vil dette påvirke oss som her oppe i nord?

Kampen mot kråkebollene

For tareskogene lenger nord, er det ikke bare negativt at temperaturen øker litt. I motsetning til jungelen på land, så er det ikke store skogsmaskiner som har vært problemet. Det er heller mange små maskiner fulle av pigger som kutter ned hvert eneste tareblad de kommer over. Jeg snakker da om kråkebollene. Disse små ministøvsugerne kan beite ned hele skoger av tare hvis det er mange nok av dem. Kråkebollenes største fiende er Krabber. Økt temperatur fører til at flere krabber tar turen nordover. Dette liker ikke Kråkebollene, og de er heller ikke veldig positive til at temperaturen øker. Taren i nordligere strøk er derfor på vei tilbake igjen. I hvert fall enn så lenge.

Er det fortsatt tid?

Det er en konstant kamp for tilværelsen for tareskogen og dens beboere. Hvis temperaturen blir for høy, vil kanskje algene lenger sør komme nordover. Men det er langt ifra forkjent å gjøre noe med. Klarer vi å stoppe temperaturøkningen, og forhindre at så mye forurensning fra gårder og fabrikker havner i havet. Så vil kanskje den brune guggen ikke kunne ta over hele havbunnen. Med tid og litt hjelp kan kanskje tareskogen vokse seg opp igjen slik at de sjenerte fiskene og de stolte krabbene kan fortsette å leve i harmoni.

  

Kilde:

Filbe-Dexter, K. Werneberg,T.(2018, 17.01). Rise of Turfs