På en tid der TV-en gjorde sin inntreden i norske hjem, og mennesket satte sin første fot på månen, kom en annen revolusjon – nemlig p-pillen for kvinner. Over 60 år senere finnes det fortsatt ingen hormonell prevensjon for menn på markedet. Årsakene er komplekse og involverer både legemiddelindustrien, fysiologien og regulatoriske utfordringer knyttet til utprøving av et nytt prevensjonsmiddel. Til tross for dette er det fortsatt håp om et nytt prevensjonsmiddel for menn. Det utvikles i dag blant annet en p-gelé som kan bli helt revolusjonerende innenfor mannlig hormonell prevensjon.
Bør menn ta en del i prevensjonsansvaret?
Klokka tikker ni på kvelden. Mobilen plinger og på skjermen dukker det daglige varselet opp – påminnelsen om p-pillen. Til tross for plagsomme bivirkninger som hodepine, nedsatt sexlyst, akne og humørsvingninger, svelges den likevel. Dette kan nok mange kvinner kjenne seg igjen i. Hormonell prevensjon er riktignok svært effektivt for å hindre graviditet, men kommer ikke uten kostnad. Kan hormonell prevensjon for menn være løsningen, eller forskyves problemet bare videre?
Enkelte mener det er kvinners ansvar å beskytte seg selv mot graviditet, mens andre mener det er på tide at menn begynner å ta en pille for laget – eller p-gelé for øvrig. Som en konsekvens av at kvinner ansvarliggjøres, kan enkelte menn være mindre villige til å prøve hormonell prevensjon. Dette reduserer etterspørselen og er en av årsakene til at legemiddelindustrien er skeptiske til å investere i hormonell prevensjon for menn. I tillegg anser industrien det som risikabelt å bruke store kostnader på utviklingen av noe nytt, når det allerede finnes noe som fungerer.
Kroppens «frøfabrikk»
En annen årsak til at vi enda ikke har hormonell prevensjon for menn på markedet, skyldes fysiologiske og medisinske utfordringer knyttet til effekt og bivirkninger. For at prevensjonsmiddelet skal ha effekt, må det hemme dannelsen av sædceller. Det kan gjøres ved å tilføre kroppen syntetiske hormoner som likner de naturlige kjønnshormonene testosteron og progesteron. Utfordringen er å holde bivirkningene nede og samtidig opprettholde effekten.
Tenk deg at testiklene fungerer som en frøfabrikk. Fabrikken har arbeidere som produserer frø, også kalt sædceller, etter ordre fra sjefen som sitter på hovedkontoret, hjernen. Sjefen sender ordre, i form av hormoner, når det skal produseres frø. Når arbeiderne har produsert nok frø, sender de beskjed tilbake til sjefen, også via hormoner som sier følgende: «Vi har nok frø nå! Slutt å sende ordre!». Dette kalles negativ tilbakekobling og er mekanismen som imiteres ved bruk av hormonell prevensjon. Ved å gi menn syntetisk progesteron (også kalt et gestagen) og testosteron, lurer vi sjefen i hovedkontoret ved å gi falske beskjeder om det finnes nok frø i fabrikken. Dermed slutter sjefen å be om mer frø og frøproduksjonen stopper opp. På samme måte stopper også sædcelleproduksjonen når vi gir hormonell prevensjon til menn.
Hormonene i prevensjonsmidlet kan imidlertid medføre problemer. Gestagenet reduserer ikke bare sædcelleproduksjonen, men også testosteronnivået i kroppen. Lave nivåer av testosteron kan resultere i ubehagelige bivirkninger som likner de bivirkningene kvinner opplever av prevensjon. I tillegg ses ofte tap av muskelmasse, vektøkning, hårtap, søvnforstyrrelser, depresjon og lite energi og motivasjon. For å motvirke slike bivirkninger tilsetter man gjerne litt testosteron sammen med gestagenet. Utfordringen som oppstår er å finne et testosteronnivå som både gir lavere sædcelleproduksjon og samtidig akseptable bivirkninger. Blir testosteronnivået for høyt, kan menn produsere nok sædceller til å gjøre kvinner gravide, men blir nivået for lavt oppstår det bivirkninger. Denne balansegangen er en av hovedutfordringene ved utvikling av hormonell prevensjon for menn.
En vanskeligere vei til godkjenning
Et annet problem med å utvikle hormonell prevensjon for menn har vært å avgjøre effekt i kliniske studier. Det er nemlig vanskelig å bedømme effekten av et mannlig prevensjonsmiddel fordi effekten måles indirekte gjennom om partneren blir gravid eller ikke. Klarer man ikke å bevise effekt, blir heller ikke legemidlet godkjent for bruk av myndighetene og industrien får enda mindre lyst til å utvikle det.
P-geléen som kan revolusjonere prevensjon for menn
Til tross for utfordringer med både fysiologien og industrien, har P-geléen kommet langt i kliniske studier. Geléen inneholder testosteron og et gestagen som skal smøres på skulderen daglig. P-geléen har vist lovende resultater og kan bli helt revolusjonerende innen mannlig hormonell prevensjon. I beste fall kan geléen forventes på markedet mot slutten av tiåret. Dette er positive fremskritt, og hormonell prevensjon for menn er dermed kanskje ikke så uoppnåelig likevel.
Referanser:
Bakkebø, T. & Widnes, S.F. (2019, 07.10). Hormonell prevensjon for menn. Regionale legemiddelinformasjonssentre. Hentet 03.02.2025
Bergseng, A. (2024, 04.07.) Forskning: Utvikler ny prevensjon for menn. VG.
Dæhlen, M. (2024, 17.06). Nytt prevensjonsmiddel for menn viser lovende resultater. Oscar har prøvd det i over et år. Hentet 17.02.2024
Kringstad, K. (2021, 18.04). Denne p-geleen kan bli vanlig i menns toalettmappe. NRK.
Lilleslåtten, M. (2017, 21.12). P-pillen 50 år i Norge: En historie om seksuell frigjøring og tvilsomme forskningsmetoder. Kilden. Hentet 11.02.2025
Nesheim, B-I. & Kløkstad, S. (2024, 24.11). P-piller. Store Medisinsk Leksikon. Hentet 05.04.2025
Sitruk-Ware, R., Soule, L., Jarow, J.P & Odlind, V. (2024). Regulatory challenges of new male contraceptive methods. Andrology, 12(7), s. 1590-1599.
UIO GPT (Microsoft Azure OpenAI, versjon GPT-4o) ble brukt til idémyldring og forslag til alternative formuleringer under skriveprosessen av denne teksten. Ingen deler av teksten er direkte KI-generert (kopiert).
