.jpg)
Året er 1803 og du er bosatt i Bergen og kopperepidemien herjer rundt om i landet for fullt. Bergen som er en viktig havneby og handelsted opplever nå en alvorlig kopperepidemi som sprer seg raskt gjennom byens trange gater. Epidemien, som også herjer i andre deler av landet, fører til stor bekymring blant innbyggere og hos myndighetene.
Du vet det ikke enda, men dette kommer til å bli en av de mest alvorligste og dødeligste sykdommene gjennom tidene. Bare i Europa vil sykdommen ta livet av rundt 45 millioner mennesker. De som overlever sykdommen, blir merket for livet med arr over hele kroppen, spesielt i ansiktet, etter de smertefulle byllene. Flere blir også blinde.
Nå har det kommet en vaksine for kopper, men ryktene sier at vaksinen er farlig og kan gi alvorlige bivirkninger. Det sies at det vil vokse horn ut av hodet, føtter som vil utvikler seg til hover, man kan få kuskabb, blindhet, døvhet og åpne sår, hvis man tar vaksinen. En lege påstår også at vaksinen vil kunne føre til sykdommen «kudilla». Denne sykdommen leder til at kvinner blir tiltrukket av okser og får barn som er halvt kyr. Dette fordi vaksinen er utviklet fra kukopper. Kukopper er en koppesykdom hos kuer som kan smitte over til mennesker. Denne er derimot mildere hos mennesker.
Tørr du å ta vaksinen?
Immunforsvaret, vaksiner og bekjempelse av sykdom
Immunforsvaret er kroppens forsvarssystem som vi er avhengige av for å kunne leve og bekjempe ulike sykdommer forårsaket av patogener, blant annet ulike bakterier og virus. Når for eksempel et koppevirus kommer inn i kroppen vår, vil immunforsvaret gjenkjenne dette som en farlig inntrenger. Dette fører til at immunforsvaret vårt blir aktivert og spesialiserte celler i immunforsvaret vårt begynner å produsere en stor mengde antistoffer. Et antistoff er et protein som immunsystemet produserer og som hjelper til med å bekjempe patogener. Etter en sykdom vil antall antistoffer i blodet reduseres, men det vil være noen igjen. Blir man smittet på ny av samme virus, vil antistoffene og immunforsvaret kunne reagere mye raskere og kraftigere enn da man ble smittet den første gangen.
Vaksinen mot kopper ble utviklet av den britiske legen Edward Jenner. Han observerte at mennesker som tidligere hadde vært smittet med kukopper ikke ble smittet av kopper. Han begynte derfor å utføre systematisk forskning i 1796. Ved å først bli smittet med kukopper vil man få dannet antistoffer. Immunforsvaret vårt skiller ikke mellom kukopper og kopper. Derfor vil immunsystemet vårt reagere og angripe kopper som om det skulle vært kukopper.
En vaksine inneholder stoff som forårsaker en immunrespons ved at det etterligner eller kommer fra det virkelige patogenet. Når man tar denne vaksinen, blir immunforsvaret aktivert. Når man senere blir smittet av patogenet, vil immunforsvaret reagere raskere og sterkere. Det er slik vaksiner fungerer.
Håp for fremtiden
Frykten for vaksiner har gjennom historien blitt drevet av myter og misforståelser. I dag vil man kunne le av disse gamle mytene og man vil tenke på at man på 1700-tallet ikke hadde samme informasjon om immunforsvaret vårt og hvordan vaksiner virker. For eksempel at man kunne bruke kukopper for å fremstille vaksine og at dette ikke kunne føre til utvikling av horn, hover å få barn som er halvt kyr. I dagens samfunn vil det til tross for tilgjengeligheten av informasjon om immunforsvaret og vaksiner fortsatt eksistere feilinformasjon om vaksiner.
Et godt forståelsesgrunnlag for hvordan immunforsvaret vårt fungerer og hvordan vaksiner kan bekjempe sykdommer kan forhåpentligvis motvirke feilinformasjon, slik at man ikke tar vaksineavgjørelser på feil grunnlag.
Kilder:
Vaksinemotstand er ikke noe nytt. Hva kan vi lære av fortidens skeptikere?
200 år med vaksinemotstand startet med frykt for horn og hover
