År 2046 – 100 år med datamaskin

Av Morten Dæhlen
Publisert 27. des. 2010
Dette er en artikkel jeg skrev for Dagsavisen i år 2000 - for 10 år siden.  Jeg var på den tiden områdedirektør i Norges forskningsråd.  Jeg kunne skrevet omtrent det samme i dag! I februar 1946 førte et naturvitenskapelig forskningseksperiment til at verdens første datamaskin ble satt i drift. Et halvt hundre år senere har informasjonsteknologi (IT) blitt en vesentlig del av hverdagen, og det er liten tvil om at IT-utviklingen vil sette et sterkt preg på utviklingen videre. For å møte utfordringene er det nødvendig at Norge satser betydelig mer offensivt for å sikre en tilstrekkelig forskningsbasert kompetanseutvikling innen IT og IT-relaterte fag. Forskningsrådet mener derfor at den offentlig finansierte IT-forskningen må tredobles de neste fem årene. Ved overgangen til et nytt år-tusen er IT ett tema som får mye oppmerksomhet. Telegigantene kjemper om andeler på den globale kommunikasjonsarena. Fusjonsplanen mellom Telenor og Telia og det påfølgende havariet for fusjonen, har synliggjort et gigantisk spill om makt og posisjoner. Etter en periode med harde diskusjoner og stort politisk engasjement skal det etableres et IT-senter på rosinen i den norske eiendomspølsa – Fornebu. Overgangen til år 2000, det digitale samfunns selvpålagte kritiske øyeblikk, gikk bra. Problemstillingen, uavhengig om den var overdimensjonert eller ei, har en gang for alle synliggjort det moderne samfunns avhengighet av datamaskinen. Disse begivenhetene viser at datamaskinen, en potent liten sak på 54 år, har endret samfunnet. Hva kan vi forvente i årene som kommer? ”Alle” kan snakke sammen! En milliard mennesker vil samtidig kunne ”oppholde” seg i det digitale rom – fremtidens internett. Her vil de delta i elektroniske møter, oppnå en sikker håndtering av alle økonomiske transaksjoner og snakke med venner og familie over hele  verden. Dette vil kunne foregå uavhengig av språk, fordi datamaskinen vil være en glimrende simultanoversetter. Et nytt helsevesen! Telemedisin har gjort det mulig for spesialister å behandle pasienter som oppholder seg på andre geografiske steder. Høypresisjons roboter koblet med avanserte målemetoder (sensorer) forbedrer kirurgens evne til å utføre vanskelige operasjoner. Kompliserte datatekniske analyser gir legene avgjørende råd i behandlingen av pasienter. Det plasseres mikrosystemer (nano-teknologi) i kroppen som kan få blinde til å se eller bevegelseshemmede til å gå. Pasienter vil kunne motta behandling hjemme gjennom nettbaserte samtaler med lege og medisinsk overvåkingsutstyr i hjemmet kan kommunisere direkte med sykehus. Nye måter å handle på!. I løpet av de neste årene vil stadig flere bedrifter henvende seg til kundene over nettet, få tilbakemeldinger, utforme skreddersydde produkter og forbedre produktene basert på tilbakemeldingene.  Alle økonomiske transaksjoner vil være sikre, og vi kan automatisere en rekke innkjøp. Intelligente gjenstander! Stadig flere gjenstander utvikles og konstrueres ved hjelp av omfattende beregninger utført av datamaskin. Det gjelder alt fra  komplekse gjenstander som fly til enkel emballasje. Videre vil gjenstander inneholde mer avanserte datasystemer. Biler vil kunne observere hva som foregår i trafikken og reagere deretter, mens vårt velutstyrte kjøkken vil kommunisere direkte med ”kjøpmann”. Et løft for forskning! Forskning vil foregå i virtuelle laboratorier der forskere kan samarbeide med kolleger verden over, bruke instrumenter der de måtte befinne seg, dele data og datamaskinressurser, og utnytte kunnskap organisert i globale digitale biblioteker. Gjennom bruk av datamaskiner, som er langt kraftigere enn i dag, vil fremtidens forskere gjøre nye oppdagelser av vital betydning for menneskeheten. Det kan dreie seg om detaljert kartlegging av den menneskelige hjerne eller dyp forståelse av klimatiske endringer. Dypere miljøforståelse! Avanserte datasystemer brukes kontinuerlig til å analysere en rekke forskjellige målinger av tilstanden i luft, vann og jordsmonn. Det produseres informasjon som gir presise beskrivelser av klodens miljømessige tilstand og utvikling. Gjennom omfattende beregninger kan vi forutsi økosystemers oppførsel ved endringer i temperatur, nedbørsmengde og atmosfærens sammensetning. Store integrerte systemer gir samlede analyser av klima- og miljø-utfordringer som grunnlag for myndighetenes utforming av en bærekraftig politikk. Dette er noen framtidsbilder som illustrerer hva informasjonsteknologien kan bringe med seg i årene som kommer. Selv om noe av dette ikke skjer eller andre revolusjonerende elementer skulle dukke opp, kan vi med stor trygghet si at datamaskinen også i fremtiden vil endre hverdagen. Derfor er det nødvendig å sørge for en tilstrekkelig nasjonal kompetanseutvikling innen IT og IT-relaterte fag. I Norge er det utviklet en IT-næring med en betydelig omsetning. Flere bedrifter er internasjonalt konkurransedyktige. Denne næringen skriker etter kompetent arbeidskraft. Det er videre et stort behov for forskningsbasert IT-kompetanse knyttet til utviklingen av annet næringsliv. Med jevne mellomrom har vi lest om ”IT-skandaler” i offentlig forvaltning. Mye tyder på at vi både overinvesterer og investerer galt. Dette skyldes mangel på IT-kompetanse. Forskningsbasert IT-kompetanse er avgjørende for at virksomheter kan foreta kostnadseffektive og kvalitetsriktige IT-investeringer. Dette er viktig for et lite land som i all hovedsak må basere seg på IT-produkter fra utlandet. IT-næringens egenfinansierte forskningsinnsats er på nivå med konkurrentene i utlandet. Den offentlige innsatsen er imidlertid lav. Det er derfor nødvendig å tredoble den offentlig finansierte IT-forskningen i løpet av 5 årene. Denne innsatsen må rettes mot grunnleggende kunnskap knyttet til utviklingen av en nasjonalt dekkende digital infrastruktur (bredbånd), grunnleggende langsiktig forskning innen IT-fagene må prioriteres som et fundament for et nasjonalt kompetansegrunnlag og forskningen i næringslivet må stimuleres, både i IT-næringen og i næringslivet for øvrig. Vi må også holde øye med de sosiale og økonomiske konsekvensene av IT-utviklingen.  År 2046 er rett rundt hjørnet.