Grønn KI nødvendig for grønn omstilling

Relativt nye metoder og algoritmer for maskinlæring, pakket inn i kunstig intelligens (KI)-systemer, bidrar til grønn omstilling i samfunnet. Samtidig skaper KI utfordringer, blant annet gjennom høyt energiforbruk, behov for vann til kjøling av stadig flere og større datasentre, og utvinning av mineraler fra sårbare naturområder. Ytterligere digitalisering av samfunnet, som i stor grad handler om utvikling og bruk av KI-systemer, må gjøres grønnere.

Av Morten Dæhlen
Publisert 9. des. 2024
Bildet kan inneholde: grafikk.

Møt opp på konferansen "The Future of Energy is green and digital” 9. januar 2025 for å høre mer om grønn KI nødvendig for grønn omstilling.

KI gir muligheter for fremtiden, men til hvilken pris?

Brukt riktig har KI veldig mye godt i seg. KI-maskineriene som genererer språk, bilder og mye mer er imponerende og stadig mer nyttig i hverdagen. KI løser medisinske gåter som helbreder stadig flere syke. KI bidrar til mer effektiv produksjon og distribusjon av fornybar energi, mer effektiv bruk av materielle ressurser og mye mer. Jeg er selv med på et prosjekt der KI brukes for hjelpe under-utdannede ungdommer fra potensielt utenforskap til nye muligheter i arbeidslivet, men utviklingen og bruken av KI gjør også vondt. KI forbruker stadig mer av klodens ressurser og veksten i dette forbruket er utålelig høyt. Hva er det som skjer og hva må gjøres?

UiO setter grønn KI på dagsorden

Svaret på disse spørsmålene er sammensatt og krever økt kunnskap i bredden av vitenskapene. Universitetet i Oslo (UiO) er på ballen og vi foreslår at disse og andre relaterte spørsmål står sterkt på dagsorden i vår fremtidige forskning innen KI-feltet. Men denne utfordringen handler om mer enn KI, og Norges største informatikkmiljø – Institutt for informatikk ved UiO – har etablert en plan for grønn informatikk.

Hvordan skape bærekraftig fremgang for alle?

I samarbeid med The Guild, en allianse av 21 forskningsintensive universiteter hvor UiO er medlem, har vi foreslått politiske og faglige tiltak for å gjøre digitalisering mer bærekraftig. Et sentralt poeng er at satsing på grunnleggende, langsiktig forskning – både innen digitalisering og på tvers av vitenskapelige disipliner – er nødvendig for å sikre en rettferdig grønn omstilling som inkluderer alle, overalt.

Er det mulig å forene økonomisk vekst og klimatiltak?

Disse spørsmålene krever en bred tilnærming. Jeg kan ikke dekke alt UiO gjør på dette feltet her, men vil særlig trekke frem utfordringene knyttet til økonomisk vekst. Min kollega Kristin Asdal belyser dette godt i en kronikk i DN. Hvordan ha eller skape (økonomisk) vekst samtidig som vi løser klimautfordringene, verner sårbar natur og i mange tilfeller gjenoppretter økosystemer? Dette er en av de mest presserende problemstillingene i arbeidet med en rettferdig grønn omstilling.

"The Future of Energy is green and digital” 9. januar 2025

Dette vil jeg snakke om på åpningen av konferansen "The Future of Energy is green and digital”, som finner sted i Georg Sverdrups Hus på Blindern den 9. januar 2025. Les mer om konferansen her.  

Denne konferansen tar opp et av vår tids viktigste tema, så MØT OPP, både for å lytte og bidra at vi finner de gode løsningene for en bærekraftig fremtid for alle, overalt. Jeg håper også å kunne arbeide videre med dette tema på rektornivå da jeg er så heldig å være med på laget til rektorkandidat Hanne Flinstad Harbo.

I mellomtiden anbefaler jeg at du besøker Universitetsplassen og hører podcasten med Jun Elin Wiik (SINTEF) og Geir Horn (UiO) strålende moderert av primus motor for konferansen, Vebjørn Bakken, som leder UiOs satsing på energi og miljø.

Bildet kan inneholde: oransje, grafisk design, grafikk.

Håper vi sees på Blindern 9. januar!