.png)
Det finnes mange estimater, men andelen av verdens produksjon av elektrisk kraft som brukes av alle verdens digitale løsninger er trolig i størrelsesorden 8-10%. Andelen var for 10 år siden anslagvis 4-5%, altså omtrent en dobling på kun 10 år. Videre er det beregnet at dette bidrar til 2-4% av verdens samlede utslipp av klimagasser. Dette er relativt små prosentandeler, men det allikevel et betydelig forbruk av energi. Utslipp av klimagasser er på nivå med flyindustrien.
Et voksende energibehov
For å illustrere omfanget av mulig fremtidig vekst i Norge rapporteres det at Googles planlagte anlegg i Grenland ved fullt uttak vil forbruke 5% av Norges samlede produksjon av elektrisk kraft. Et annet eksempel er Green Mountains anlegg på Hamar, som bl.a. bygger for å huse videotjenesten TikTok. Dette anlegget vil ved fullt uttak forbruke anslagsvis 1% av Norges samlede produksjon av elektrisk kraft. Samtidig viser ferske analyser fra Statnett at vi mest sannsynlig vil få et kraftunderskudd i Norge fra 2027.
Det går mot høyere priser og stadig større avhengighet av import av kraft. Vi bør derfor være rimelig godt fornøyde med at det bygges kraftoverføringskabler til Europa. Det er trolig en sammenheng mellom høye priser på kraft og økt forbruk av strømmetjenester, og kanskje blir det slik at vi innen relativt kort tid må prioritere billig elektrisk kraft til husholdningene fremfor tilgang til TikTok?
Det samlede energibehov i verden øker. Denne økningen drives både av befolkningsvekst og økt forbruk generelt. Forbruksøkningen er særlig høy blant de som forbruker alle mest fra før. I dette bildet øker også behovet for energi til digitale løsninger, som i all hovedsak skyldes den enorme veksten i produksjon, lagring og transport av data de siste årene. Hva som skjer fremover er usikkert, men det er grunn til å forvente at andelen fortsatt vil øke noe fra dagens 8-10%.
I dette bildet er det viktig å få med seg at digitale løsninger også har medført at vi «sparer» energi på noen andre områder, f.eks. redusert produksjon og bruk av (avis)papir, at vi reiser mindre på grunn av flere digitale møter, osv. Dette veier noe opp for økt forbruk av digitale løsninger generelt, men flommen av nye digitale løsninger, f.eks. til «strømming» musikk og video, krever stadig mer energi. I tillegg koster hvert enkelt søk, hver enkel forespørsel i språkmaskineriene (ChatGPT-ene), hver nedlasting av et bilde, hver e-post, osv. litt energi som til sammen gir et stort energiforbruk. Det sies at verdens mest nedlastede bilde har forbrukt like mye elektrisk kraft som en norsk gjennomsnittshusstand bruker i løpet av ett år.
Vi må også legge til grunn at nye digitale løsninger vil bidra til betydelig effektivisering av produksjon, distribusjon og forbruk av energi i årene som kommer. Selv om dette bidraget høyst sannsynlig vil bli betydelig vil det være langt fra tilstrekkelig.
Prisen for å bli mer digitale og effektive?
Det er ikke åpenbart i alle sammenhenger, men la oss anta at vi alle blir litt mer effektive når vi bruker språkmaskineriene. Ja, vi kan bli mer effektive, men hva koster det oss? For deg og meg koster det tilsynelatende lite eller ingenting, fordi de som tilbyr tjenesten de tjener penger på reklame og salg av dine og mine interesser til noen som potensielt vil kunne tjene penger på å vite noe om deg eller meg.
Hver gang du sender en forespørsel til ChatGPT forbrukes energi og det antydes at dette forbruket ligger mellom 0,001 og 0,01 kWh avhengig av modellens størrelse og forespørselens omfang. Vi vet ikke dette eksakt da OpenAI, som utvikler og drifter de mest brukte ChatGPTene, ikke oppgir tall om dette. Det er videre grunn til å anta at OpenAI arbeider med å gjøre ChatGPTene mer energieffektive, men selv om de oppnår effektivisering vil det like fullt være energikrevende. Basert på tall fra Google krever en forespørsel i ChatGPTene mellom 3 og 30 ganger (i snitt ca. 15 ganger) så mye energi som et standard søk. Videre sies det at fremtidens søk, i en eller annen form, vil være basert på de nye språkmaskineriene. Jeg har selv testet et par av disse, som etter mitt skjønn gir bedre søkeresultater enn standard søk.
Når vi vet at de store søkemotorene håndterer noen milliarder søk per dag, vil en overgang til ChatGPT-baserte søk gi en ganske formidabel vekst i energiforbruket. Dette vil kunne komme i tillegg til det energiforbruket disse språkmaskineriene allerede har. Jeg vet ikke, men denne utviklingen kan være en viktig årsak til at Google vil bygge et datasenter i Norge da vi, gjennom vannkraften, har mye fornybar energi.
La oss anta at 1 milliard av eksisterende søk blir basert på språkmaskineriene med et forbruk på mellom 0,001 og 0,01 kWh per forespørsel. Dette kan gi et ekstra forbruk på mellom 1 million og 10 millioner kWh per dag (1 million kwh=1 gwh). Øvre grense tilsvarer årsforbruket til mellom 600 og 700 husstander i Norge hver dag - 365 dager i året, nedre grense tilsvarer forbruket til mellom 60 og 70 husstander hver dag. Merk at dette kun er potensiell vekst i forbruket ved en overgang til ChatGPT-basert søk, ikke hva som faktisk brukes i dag. Det er derfor overveiende sannsynlig, ikke bare på grunn av utvikling og bruk av språkmaskineriene, at utvikling og bruk av globale IKT-løsninger vil stå for en stor del av veksten i bruk av energi i årene som kommer. Hvordan skal vi håndterer dette?
Kan true Europas mål om å bli klimanøytrale
EU har en djerv plan. Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050, Europa skal oppnå økonomisk vekst uavhengig av (økt) ressursbruk, og omstillingen som kommer som en følge av dette skal være bra for alle uansett hvor de bor. Dette krever mange tiltak, bl.a. at det bygges ut ny fornybar kraft (sol, vind, mm) i et stort omfang for å erstatte fossilt brensel (kull, olje, og gass). I tillegg må stort sett all mobilitet elektrifiseres eller gjennomføres ved hjelp av nullutslipps-løsninger (f.eks. med hydrogenbaserte løsninger).
Det sentrale spørsmålet er derfor; Klarer vi å bygge ut tilstrekkelig med ny fornybar kraft for både å bytte ut fossilt brensel med fornybart og samtidig håndtere veksten i energiforbruket? Ellers spurt på en litt annen og litt spissere måte: Spiser språkmaskineriene og all bruken av disse systemene opp all ny fornybar kraft og kanskje mer til? Vet ikke, men jeg mener det er betimelig å stille spørsmålet!
Hva med forbruk av vann og sjeldne mineraler?
Denne artikkelen har kun handlet om energiforbruk, ikke om hvor mye vann de store datasenterne krever til kjøling og hvordan situasjonen er knyttet til bruk av materialer, herunder kritisk sjeldne mineraler, i moderne data- og kommunikasjonssystemer. Disse spørsmålene må også adresseres. Bidrar den massive oppvarmingen av vann som skjer i datasentre til et varmere klima? Jeg vet ikke, bare lurer på dette og andre lignende spørsmål!
Vi må bli mer energieffektive
Dette var kun et aspekt i den pågående energiomstillingen og det finnes mange andre. Alt henger sammen med alt. Vi kan åpenbart bruke energi mer effektiv i samfunnet generelt, til transport, og i hus og bygninger. Vi kan høste mer energi der den faktisk brukes – på tak, vegger og veiskuldre. Vi kan utvikle bedre systemer for transport av energi, f.eks. redusere energitap i nett. Hvor kan vi begrense vårt energiforbruk, eller kanskje senke tempo for å begrense oss? Den globale digitale verden er i det minste et sted å begynne og det handler om mye mer enn språkmaskineriene, selv om disse er et godt eksempel på en utvikling som gir økt forbruk av klodens ressurser.
Selv om språkmaskineriene, brukt riktig, kan gjøre oss litt mer effektive og dermed skape vekst kommer de ikke uten en kostnad. EUs mål om å oppnå økonomisk vekst uavhengig av (over)forbruk av jordklodens ressurser er krevende, men sannsynligvis ganske så nødvendig å få til!
