På Universitetet i Oslo kombinerer forskere eksperimentell hjerneforskning med fysikkbaserte modeller og moderne KI-metoder for å finne ut nettopp dette. Det handler ikke bare om teknologiutvikling. Det handler om grunnleggende innsikt i hvordan hjernen virker, og hva som skjer når den ikke gjør det.
I en tid der kunstig intelligens preger samfunn, økonomi og sikkerhet, er dette et godt eksempel på kunnskapsberedskap i praksis: langsiktig forskning som gir oss forståelse og handlingsrom i møte med fremtidens utfordringer.
Forskningen til professorene Marianne Fyhn og Anders Malthe-Sørenssen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet viser hvordan eksperimenter på hjerneceller og avanserte datamodeller kan spille sammen.
Her kan forskerne teste hypoteser om hjernen digitalt før de går i laboratoriet. De kan undersøke hvilke nerveceller som faktisk skaper minner, og hva som skjer når disse cellene slås av.
Denne kunnskapen kan på sikt bidra til bedre behandling av hjernesykdommer. Samtidig gir forskningen innsikt som kan brukes til å utvikle nye KI-systemer inspirert av hvordan hjernen lærer og husker.
Dette er grunnforskning med stor rekkevidde.
Den styrker vår evne til å forstå og behandle sykdom, samtidig som den gir innsikt i fremtidens teknologi. Resultatene kommer ikke over natten, men de er avgjørende for at Norge skal stå sterkt i kunnskapssamfunnet.
På vei inn i en tid med rask teknologisk endring må vi aldri glemme at morgendagens gjennombrudd ofte starter med et grunnleggende spørsmål:
Hvordan fungerer verden egentlig?
Universitetet i Oslo skal være et sted hvor slike spørsmål får rom, tverrfaglige miljøer får vokse, og ny kunnskap skaper trygghet, muligheter og gjør oss beredt på fremtiden.
Les mer i Titan: KI hjelper hjerneforskning og omvendt.
PS. Torsdag 13. november holdt Professor Marianne Fyhn et innlegg om dette forskningsarbeidet i Realfagsbiblioteket på Blindern. Jeg anbefaler alle som er nysgjerrige på hjernen og læring å se opptaket av innlegget. Det kan du se her.
