Livsvitenskapsbygningen: nye muligheter for forskningsdrevet verdiskaping

Tallene bak flyttingen

For MN er dette en omfattende og viktig prosess. Vi flytter all vår aktivitet ved Kjemisk institutt, Farmasøytisk institutt og Institutt for biovitenskap inn i Livsvitenskapsbygningen. Totalt 536 MN-ansatte, 1245 MN-studenter og rundt 140–150 ph.d.-kandidater skal inn i nye lokaler. Dette utgjør en betydelig del av fakultetets samlede virksomhet.

Det gir nye rammer for hverdagsarbeidet vårt, med kortere avstander mellom fagmiljøer, felles infrastruktur og flere møteflater på tvers av disipliner.

Forskning og undervisning i nye rammer

Undervisning er en sentral del av satsingen. Hele 9 000 kvadratmeter er satt av til undervisningsarealer, inkludert åpne læringsarealer, auditorier, seminar- og grupperom samt undervisningslaboratorier for MN. Dette gir mulighet for forskningsnær og eksperimentell undervisning, og for samarbeid mellom studenter og fagmiljøer allerede tidlig i studieløpet.

Forskningsaktiviteten ved MN får også et betydelig løft. Fakultetet disponerer nær 10 000 kvadratmeter forskningsarealer, inkludert 7 320 kvadratmeter laboratorier og 2 415 kvadratmeter kjernefasiliteter. Her inngår blant annet NMR, elektronmikroskopi, avansert imaging, massespektrometri innen proteomikk og metabolomikk, røntgendiffraksjon og sekvensering. Samlet er det investert rundt 450 millioner kroner i avansert forskningsutstyr.

Fra grunnforskning til kunnskap i bruk

Rammene det nye bygget gir, danner grunnlag for både langsiktig grunnforskning og nye former for samarbeid og innovasjon. I samarbeid med OUS videreutvikles blant annet Norsk sekvenseringssenter, inkludert det nasjonale prosjektet EBP-Nor, ledet av Institutt for biovitenskap, som har som mål å genomsekvensere alle arter i Norge. Det er også etablert en ny farmasøytisk teknologiplattform som legger til rette for samarbeid med industri, tilgang til moderne utstyr og undervisning av fremtidens farmasøyter.

I tillegg har fakultetet store ambisjoner for utvikling av forskningsprosjekter som bygger på den tunge grunnforskningen og inkluderer ulike fagdisipliner, med potensiale for konvergens, å ta kunnskap i bruk og bidra til innovasjon. Et eksempel er innovasjonsprosjekter som PharmaChip, der UiO og SINTEF samarbeider om å utvikle mini-organer på brikke for tryggere og mer presis legemiddelutvikling, med redusert bruk av forsøksdyr.

Bedre forutsetninger for samarbeid

Livsvitenskapsbygningen er en langsiktig investering i kvalitet, faglig bredde og ansvarlig utvikling av livsvitenskapene. Det forplikter oss som fakultet til å bruke disse rammene klokt, til å ta vare på våre disipliner, og til å utvikle forskning og utdanning i tett samspill med samfunnet rundt oss.

Når så store deler av MN samles i ett bygg, sammen med sterke fagmiljøer fra medisin og odontologi, endres også forutsetningene for samarbeid. Felles infrastruktur og nærhet i hverdagen gir bedre grunnlag for faglig utvikling og innovasjon på tvers av disipliner.

En av naboene til Livsvitenskapsbygningen er Institutt for informatikk (IFI). IFI er Norges største samlede fagmiljø innen informatikk, og samarbeidet mellom informatikere og livsvitenskapsforskere ved MN-fakultetet er allerede omfattende. Fremover vil særlig områder som datavitenskap, kunstig intelligens, bioinformatikk og billedanalyse spille en stadig viktigere rolle i livsvitenskapelig forskning. Den fysiske nærheten mellom fagmiljøene gir gode forutsetninger for tettere samarbeid, nye forskningsprosjekter og utvikling av metoder som kombinerer biologisk og beregningsbasert kunnskap.

Samtidig gir bygget nye muligheter for eksternt samspill. Bygningen er plassert i umiddelbar nærhet til viktige samarbeidsmiljøer. Blant annet forskningsparken med sine inkubatorer og samhandlingsarenaer. Vi finner også flere forskningsinstitutter, klynger og innovasjonsenheter i området.

En illustrasjon for våre ambisjoner og potensialet for eksternt samarbeid finner vi i Konvergensmiljøet UiO Real-World Evidence, ledet av Farmasøytisk institutt. Forskere fra farmasi og medisinske fag samlet i bygget skal samarbeide med forskere innen både statistikk og maskinlæring om å bruke norske helsedata for å fremskaffe ny kunnskap om bruk, effekt og sikkerhet av legemidler. Ambisjonen er å bygge et kraftsenter for forskning, utdanning og innovasjon innen helsedata og farmako-epidemiologi ved UiO i Livsvitenskapsbygningen.

Innflyttingen starter våren 2026

Flyttingen til Livsvitenskapsbygget skjer gradvis. Innflyttingen starter fra vår 2026, med mål om full drift i løpet av 2027. Vi går nå inn i en spennende fase!

Les flere aktuelle saker om våre fagmiljøer som flytter inn i Livsvitenskapsbygget.