UiO åpner dørene for å fenge og fange studenter

Hva driver egentlig forskerne med på Universietet i Oslo? Hvordan designer vi ting smartere for klimatilpasning? Hva skjer når alt skal digitaliseres? Og kan realfag hjelpe deg gjennom russetida? Svarene kommer på «Åpen dag».

Av Wenche Willoch
Publisert 3. mars 2020
Åpen dag 2018

5, mars slipper Universitetet i Oslo inn elever fra videregående skole. Foto: Simen Kjellin/UiO

Kan ti minutter endre retningen på et liv?

Det er ikke umulig når Universietet i Oslo (UiO) 5. mars arrangerer Åpen dag for videregåendeelever som planlegger neste trinn på utdanningsstigen. Gjennom en rekke miniforelesninger på ti minutter  forteller noen av UiOs beste formidlere om jobben sin og hva man kan gjøre om man velger å studere ved UiO. 

Enten du skal dit eller bare er interessert i gode historier om realfag og teknologi, her er saker Titan.uio.no har skrevet om foredragsholderne og/eller temaene:

Hvorfor studere realfag og teknologi ved UiO? (Og hva kan du bli?)

Du drømmer om å gjøre verden til et bedre sted, eller å hjelpe mennesker, men vet ikke helt hvordan du skal nå målet. Høres det kjent ut? Realister og teknologer utvikler neste generasjon datamaskiner og den nyeste kreftbehandlingen, finner ut hvordan vi kan produsere mat nok til alle og hva slags energikilder vi vil bruke i framtida. Realfag og teknologi kan du studere mange steder – men hvordan er det å gjøre det ved UiO? Forelesere: Ilan Villanger og Martine Ruud.

– Ikke vær redd fordi du ikke kan stoffet. Det er jo hele poenget.

10 gode grunner til å søke seg inn på realfag og teknologi ved UiO

Grunnforskning: Den rene vitenskapen

Mange av forskerne våre har opphold på CERN. Erik Gramstad forteller hva de driver med og hvordan de får til de enormt energirike partikkelkollisjonene sine.

Vi sneier innom gruppeteori: symmetrier og likninger. Vi skal snakke litt om å løse femtegradslikninger og om symmetriene til et ikosaeder. I begge tilfeller dukker tallet 60 opp.

Solen er vår nærmeste stjerne, og lyset fra den bruker bare åtte minutter på å nå oss her på Jorden. Likevel er det mye vi ikke vet om denne glødende og enormt varme kula. En av de som vet mest, er Mats Carlsson. 

Forelesere: Erik Gramstad, Inger Christin Borge og Mats Carlsson.

Jobben hans er å lage flest mulig kollisjoner i Cern

Studenter holder hjulene i gang i partikkelfysikkens Mekka

Toppforskere angriper sola fra alle kanter

Hvordan takler jorda temperaturøkning?

Hvordan redde matplantene fra klimakrisa? Hvordan designer vi ting smartere for klimatilpasning? Hva skjer med fisken når havet blir varmere? Løsningen på klimakrisen er å endre samfunnet. Og så må vi følge med på naturen. Ikke alt går feil vei. Forelesere: Vilde Olsson, Frank Eliassen og Kine Moseid.

– Jordkloden er eit stort eksperiment

Dette genet kan stanse frukttrær fra å slippe umoden frukt

Stjerner og gravitasjonsbølger

Mørk materie: Vi tror det finnes fem ganger så mye mørk materie som vanlig materie i universet. Men hva er det? Det lurer forskerne også på. Supersymmetri står som et mulig svar på gåten.

Stjernestøv på taket ditt: En sommerdag for 11 år siden fant Jon Larsen et lite, skinnende sandkorn på sitt nyvaskede hagebord. Hvor kom det fra? Dette ble starten på en lang jakt på stjernestøv. Larsens oppdagelser ble av Discover Magazine kåret til en av de viktigste i 2017.

Forelesere: Eli B. Rye og Jon Larsen.

Mørk materie får stadig færre steder å gjemme seg

Dette er fysikernes favorittpartikler

Fant stjernestøv - overrasket NASA-forskerne

Hvordan skaffe nok energi uten olje

Klimaendring
Det finnes flere teknologi-områder hvor Norge kan gjøre mer for det globale klimaet, men da må vi satse på de store og viktige tingene. Foto: Colourbox

Hva slags utfordringer fins det med fornybar energi? Hvor fort kan det grønne skiftet komme? Vi snakker om sterkere og grønnere batterier, bedre solceller og hvordan vi kan lagre energi på en mest mulig effektiv måte. Forelesere: Une Tjøm, Kjetil Karlsen og Sabrina Sartori.

– Slik kan Norge gjøre mer for det globale klimaet

– Fornybar energi er lønnsomt!

Vi hjelper deg gjennom russetida

1. Fylla har skylda – og hvordan takle bakrusen? Hva gjør at du blir bakfull? Og er det dansing på byen, allergipiller, trening eller vann som hjelper?

2. Hvorfor bruker russen mest antibiotika i landet? Antall 19-åringer som er syke og bruker antibiotika, øker jevnt mellom 1. og 17. mai, før det skyter i været etter 17. mai. Når festen er over, innser de plutselig at de må bli friske til eksamen. 

3. Renses hjernen når jeg sover? Hjernen bruker opp mot 20 prosent av energien i kroppen. Alle celler produserer avfall når de forbruker energi, og kroppens lymfesystem er viktig i fjerningen av dette avfallet. Hjernen mangler lymfer, så hvordan klarer den å rense vekk avfall som hjernecellene produserer? 

Forelesere: Alexander Sandtorv, Tamina Rauf og Kent-Arne Mardal.

Du lever ikke i virkeligheten, men i en modell

Kjemiker Alexander Sandtorv holder på med en bok om bakfylla. Men vi har snakket med ham om sykloheksan – molekylet som forandret kjemien.

Den fantastiske kroppen din

1. 9 måneder på 9 minutter - hvordan ble du deg? 

2. Hvordan vi knuser kreft med tall og statistikk

3. Er kunstig intelligens bedre enn deg?

Forelesere: Katharina Vestre, Emil Stoltenberg og Rebekka Soma.

Det går en rød tråd fra å avsløre skattesvindel til bedre kreftbehandling: Statistikk

Teknologi for energi, forsvar og økonomi

Hva skjer hvis du setter sammen optikk og IT? Og hva er hyperspektral avbildning? Lær om kameraer som ser det usynlige.

Bitcoin og kryptovaluta: Hvordan kan vi redusere klimautslipp og likevel ivareta datasikkerheten?

Tibber, Tinder og Tesla. Et lyninnlegg om forretningsmodeller i en digital tid.

Forelesere: Torbjørn Skauli, Andrea Merlina og Lene Pettersen.

Blockchain er faget der studentene er lærere

Byen blir bedre å bo i når du eier dine egne persondata

Å skille lettvekt-IT og tungvekt-IT setter fart på digitaliseringen

En reise i tid og rom

Bli med astronomiprofessor Frode Hansen på en reise i universet for å oppdage stjerner, planeter og galakser og prøve å forstå hva disse er for noe. På veien skal vi også bli kjent med noen av universets største mysterier. Til slutt skal vi reise bakover i tid til Big Bang og se hvordan galakser, stjerner og planeter kan ha blitt til. Foreleser: Frode Hansen

Møt professoren som vinner priser for å lære studentene å komme seg lengst mulig vekk

App mot svangerskapskvalme - virker det?

Mange gravide opplever at svangerskapskvalme blir bagatallisert av omgivelsene og at de ikke blir tatt alvorlig selv om det er noe av det verste de har vært med på. Nå lager farmasøyter en app som skal gi de gravide økt forståelse for egne symptomer, slik at de er i stand til å ta bedre beslutninger og føle "empowerment". Foreleser: Maria Bich-Thuy Truong.

Hjelp mot morgenkvalme – snart bare noen tastetrykk unna

2 av 5 kvinner med ekstrem svangerskapskvalme vurderer abort

Bærekraftig kosthold - hva slags mat spiser vi i fremtiden?

tare, mat
Litt uvant på menyen i Norge, men mange steder spiser de tang, tare og andre alger. Spiser du is eller drikker øl, har du trolig fått det i deg allerede. Foto: Colourbox

Mat påvirker våre prestasjoner både fysisk og psykisk, men hvordan vil fremtidens matsituasjon være? Kan vi sikre et bærekraftig kosthold? Og hvordan vil det påvirke oss? Foreleser: Lene Frost.

Kelner, jeg vil gjerne ha en flue i suppen!

Hva skal vi spise i framtiden?

Norsk natur på tallerkenen

Tare - en mulig milliardindustri

Hvorfor trenger Nora mer medisin enn Vilde?

De fleste tror at svært overvektige mennesker trenger større medisindoser enn slanke. Men det er ikke så sikkert. Foreleser: Ida Robertsen.

Større kropper kan trenge mindre medisin

En ny generasjon av vaksiner

Vaksiner og flokkimmunitet beskytter mot mange sykdommer, men det finnes virus og bakterier det er vanskelig å lage vaksiner mot. Når kommer vaksiner som beskytter mot HIV? Hvordan lage vaksiner som produseres så raskt at de kan stoppe et pandemisk utbrudd av alvorlige sykdommer som for eksempel ebola? Foreleser: Gunnveig Grødeland.

– Vi må gjøre noe nå, før millioner av pasienter dør

Bakteriar og froskar kan gje oss framtidas sårmedisinar

Grødeland forsker på influensavirus og utvikling av vaksiner. Hun har skrevet denne faktaartikkelen om koronaviruset. 

Honours-programmet: Kunstig intelligens og hjerneforskning

Kunstig intelligens er et av 2010-tallets store vitenskapelige gjennombrudd. Hvordan endrer den din verden? Og hvordan bruker fysikere og biologer maskinlæring og algoritmer? Kan vi for eksempel regne ut hvordan vi tenker? Forelesere: Klas Petterson, Solveig Næss og James Catmore.

Hjerneforsker leder bred satsing på kunstig intelligens

Kunstig intelligens: Hva er det, hvordan virker det, og hva kan det gjøre for oss? (videoforedrag fra 2017)

Honours-programmet: Kunstig intelligens i lingvistikk, filosofi og musikk

Dag Haug, Øystein Linnebo og Jonna Vuoskoski holder foredragene «Språkmaskinen», «Kan menneskelig tenkning mekaniseres? Noen logiske betraktninger» og «Will AI determine your musical taste?» 

Hvis du ikke kjenner til Honours-programmet eller lurer på om det kan være noe for deg, får du en kjapp innføring her:

UiO starter Norges aller første Honours-program - for ekstra ambisiøse studenter

Honours-studiet – hva er det egentlig?

Stor interesse for nytt studieprogram

Mellom alle miniforelesningene kan du også speeddate en student, bli kjent med Realistforeningen og ta en kikk på Realfagsbiblioteket - som er blitt kåret til Årets bibliotek og går for å være studentenes hjem borte fram hjemmet. Og det er selvsagt informasjonsmøter om alle studiene. Du kan også prøve VR-briller eller spinnhjulet, sjekke ut raketten noen av studentene har bygget og bli med på små aktiviteter med mineraler og kjemikalier. 

Her kan du lese mer om Åpen dag og sjekke ut alle miniforelesningene.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt