Når hunder og katter beveger seg i busker og kratt om sommeren får de med seg flått og andre parasitter. De fleste kjæledyreiere vil beskytte dyrene sine mot dette. Derfor kjøper de flåtthalsbånd, eller midler som kan dryppes på pelsen. Disse midlene kan få konsekvenser for miljøet, selv når det bare brukes av kjæledyr.
Vil du ha forskningsnyheter om realfag og teknologi i innboksen?
– I England og i Norge brukes disse stoffene kun på kjæledyr, forteller Julie Sørlie Paus-Knudsen, miljøgiftsforsker ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.
Stoffet som brukes mot flått heter imidakloporid. I Norge er det mulig å få tak i på apotek med resept fra dyrlege. Stoffet er ikke tillatt å bruke i landbruk, med få unntak. Likevel er det lov å bruke det mot lakselus i oppdrettsnæringen i Norge, fordi det også virker mot denne typen parasitter. Et annet stoff som også brukes med liknende egenskaper er fipronil.
– Dette bør absolutt bli forbudt. Når vi har så klare bevis på at det skader naturen er det uansvarlig å fortsette å bruke det.
Julie Sørlie Paus-Knudsen
Når kjæledyrene bader havner stoffet i vann
– I England brukes ikke disse insektmidlene i landbruk – kun til behandling mot parasitter hos kjæledyr, sier Sørlie Paus-Knudsen.
Da forskerne der undersøkte 20 elver fant de insektmiddelet imidakloporid i 19 av dem. Prøvene ble tatt flere steder i elvene og imidaklporid ble funnet i 66 prosent av disse prøvene. I syv av elvene var konsentrasjonen høyere enn grenseverdien, da er det høy risiko for at ferskvannsinnsekter skades. Den eneste forklaringen forskerne har, er at stoffet kommer til elvene med kjæledyrene.
Sørlie Paus-Knudsen forteller at når kjæledyrene bader i elver og innsjøer eller spyles i hagen av eierne sine, vil stoffet havne i vannet. Insekter og dyr påvirkes. Insektmidler dreper eller skader insekter.
Sørlie Paus-Knudsen forteller at imidakloporid virker ved at det dryppes på pelsen. Deretter går det inn i huden og talgkjertlene hos dyrene. Det gjør at det slippes sakete ut gjennom hårsekkene.
– Det er et systemisk middel som går inn gjennom huden på dyret. Når hunden røyter eller flasser blir imidakloporid og fipronil med, forklarer hun.
Humlene får lærevansker
Sørlie Paus-Knudsen har selv forsket på hva som skjer med humler som blir utsatt for imidakloporid. Hun forteller at de fant negative effekter ved konsentrasjoner som forskere finner i naturen.
– Vi så på om humlene klarte å lære seg hvilken blomst som gir belønning. De som hadde fått i seg insektmiddelet lærte dårligere, forklarer Sørlie Paus-Knudsen.
Humler og honningbier er sosiale insekter som trenger samhandling for å overleve. De lærer blant annet av hverandre. Derfor vil det få konsekvenser for dem om det er noe som svekker deres evne til å gjøre nettopp dette. Likevel er det slik at de aller fleste bier er solitære. Det vil si at de lever alene. Sørlie Paus-Knudsen mener disse potensielt kan være enda mer utsatt:
– Vi antar at humler og honningbier er mer robuste fordi de lever i kolonier. Hvis de blir dårligere til å lære blir det litt mindre mat i kolonien. Solitære bier kan bli utsatt for større konsekvenser fordi de gjør alt alene, sier hun.
Bier og humler får i seg mindre mat
I tillegg til at humlene fikk lærevansker så de andre effekter:
– De fløy saktere og ble mindre aktive. Dette har mye å si for hvor effektivt de klarer å sanke mat. Det er ikke vist at de flyr saktere i tidligere forskning. Det er ingen overraskelse at de reagerer negativt på imidakloporid, for dette stoffet er ment å ta knekken på insekter.
Ettersom stoffet sprer seg i naturen og skader andre insekter enn det det er ment for, mener Sørlie Paus-Knudsen det bør forbys:
– Myndighetene må stanse salg av produkter med imidakloporid. Det er ulovlig i landbruket fordi det er så skadelig, og da må det også være ulovlig å bruke det på kjæledyr. Vi vet at det er mye som truer både ferskvannsinsekter og dyr som spiser disse, fra før. Vi trenger ikke disse skadelige stoffene i tillegg, sier Sørlie Paus. Knudsen.
For dem som har vil beskytte kjæledyrene sine, mener hun at de bør snakke med dyrlegen om alternativer:
– Det finnes alternativer til imidakloporid og fipronil. Velg noe som ikke skader naturen slik som de gjør, sier Sørlie Paus-Knudsen.
Når stoffet først har havnet i næringskjeden kan det spre seg
Sørlie Paus-Knudsen er bekymret for langtidseffektene fra imidakloporid og andre insektsmidler på verdensbasis. Hvis insektene blir borte, vil det påvirke hele næringskjeden. Fugler, fisker og andre små dyr vil få mindre tilgang på mat. I verste fall kan det føre til lokal økosystemkollaps. Det har allerde skjedd i en innsjø i Japan, på grunn av neonikotinoier, en stoffgruppen som imidakloporid er en del av.
Økosystemkollaps er det verst tenkelige scenarioet, men det er skadevirkninger lenge før det inntreffer. Undersøkelser viser at selv om imidakloporid er verst for insekter, har det også en effekt på pattedyr:
– Imidakloporid er betydelig mindre skadelig for pattedyr enn for insekter, men de blir også påvirket. Det er blant annet gjort undersøkelser på mus, men også på hjort. I hjort ble imidakloporid funnet i de indre organene, og dette førte til minsket overlevelse hos kalven. I likehet med humlene ble kalvene mindre aktive og det ble i tillegg målt lavere kroppsvekt.
Ifølge Sørlie Paus-Knudsen skulle EU vurdere hvorvidt stoffet skulle forbys i løpet av 2023. Dette har nå blitt utsatt til 2025 i påvente av mer data.
– Når vi har så klare bevis på at det skader naturen er det uansvarlig å fortsette å bruke det, sier hun.
Imidakloporid brukes også i oppdrettsnæringen
Mens EU vurderer å forby stoffet har Norske myndigheter gått motsatt vei. I 2021 ble Imidakloporid tillatt å bruke i oppdrettsnæringen mot lakselus. Samme år ble det brukt tre tonn imidakloporid i Norge. Året etter ble det brukt seks tonn, ifølge Folkehelseinstituttets nettsider.
– Stoffet virker mot lakselus, men det er skadelig for reker, krabber og hummer, og alle andre skalldyr, sier hun.
I England er mye debatt om hvorvidt imidakloporid skal tillates i bruk i oppdrettsnæringen også der.
– Vi ser i debatten i England at mange er bekymret for om disse stoffene blir igjen i fisken vi spiser. Det er dokumentert at det er noe som blir igjen, men jeg savner konkrete offentlige tall på rester av imidakloprid og andre nedbrytningsprodukter i fisken som selges, sier Sørlie Paus-Knudsen. Det er stor folkelig motstand mot å ta det i bruk. Mange er skeptiske til hvorvidt renseprosessen av vannet som brukes i oppdrett er god nok til at det kan slippes ut igjen i naturen.
Sørlie Paus-Knudsen forklarer at Norske myndigheter har tillitt til at laksenæringen har gode systemer. Likevel har det skjedd lekkasjer siden stoffet ble tillatt å bruke for to år siden.
– I fjor skjedde det en lekkasje i Norge hvor Imidakloporid ble sluppet ut. Det er gjort undersøkelser som viste at det ikke skjedde noen skade, men det er vanskelig å konkludere helt sikkert. Å slippe ut et slikt stoff i en fjord er å utsette sårbare områder for unødvendig stor risiko, mener Sørlie Paus-Knudsen.
Kilder:
Julie Sørlie Paus‐Knudsen, Henrik Andersen Sveinsson, Merete Grung, Katrine Borgå, og Anders Nielsen, The Neonicotinoid Imidacloprid Impairs Learning, Locomotor Activity Levels, and Sucrose Solution Consumption in Bumblebees (Bombus terrestris), Environmental Toxicology and Chemistry, mars 2023
Rosemary Perkins, Martin Whitehead, Wayne Civil og Dave Goulson, Potential role of veterinary flea products in widespread pesticide contamination of English rivers, Science of The Total Environment, februar 2021
Masumi Yamamuro m. fl., Neonicotinoids disrupt aquatic food webs and decrease fishery yields, Science, november 2019
Elise Hughes Berheim,Jonathan A. Jenks, Jonathan G. Lundgren, m. fl., Effects of Neonicotinoid Insecticides on Physiology and Reproductive Characteristics of Captive Female and Fawn White-tailed Deer, Scientific reports, mars 2019
Nettside: Folkehelseinstituttet: 2021 Bruk av legemidler i fiskeoppdrett, hentet 14. mai 2023.
