Kunstig intelligens og datasentre bruker veldig mye energi, og behovet vil mangedobles i årene fremover. Dette er noe førsteamanuensis Henrik Hovde Sønsteby ved Kjemisk institutt har snakket mye om. Nylig ble han invitert til å holde foredrag for Det internasjonale energibyrået (IEA) om fremtidens energibehov og mulige løsninger.
– Når det gjelder størrelsen på energibruken knyttet til datasentre og til kunstig intelligens, er det ingen som vet. Det er ikke noen bransjestandard, og rapporteringen er dårlig, sier Sønsteby.
LES OGSÅ: Kunstig intelligens bruker enormt med energi. Materialforsker kan løse floken
– Jeg tror IEA har en reell bekymring for hvor uforutsigbart det er, sier han til Titan.uio.no.
Fra oppstarten i 1974 var IEA mest opptatt av oljebransjen, men i dag konsentrerer de seg mer om globale energiutfordringer, blant annet som følge av klimaendringer. I forrige uke lyttet byråets medlemmer til Sønstebys digitale foredrag og stilte ham spørsmål om energifremtiden.
– De jobber med å projisere hvor mye energi vi trenger. Hvordan vi skal utvikle teknologi slik at vi får nok energi og hvordan vi skal utvikle teknologi slik at vi bruker mindre energi, sier Sønsteby.
Hans egen forskning handler i første rekke om å utvikle materialteknologi som reduserer forbruket. IEA fikk høre mer om arbeidet med det som kalles nevromorfe materialer, der man henter inspirasjon fra menneskehjernen. Uten at Sønsteby prøvde å påstå at dette er den eneste veien mot målet.
LES OGSÅ: Silisium må før eller siden fases ut av datamaskinene. Nye materialer har lovende egenskaper
– Det kommer til å være forskjellige teknologier for forskjellige nisjer. Er det kryptering, er det ganske sikkert at det vil være kvantedatamaskiner. Er det gjenkjenning av bilder eller video, er det ganske sikkert at det vil være nevromorfe enheter, sier Sønsteby.
