Denne sommeren har vært varm, med flere langvarige hetebølger som har rammet Europa. I noen steder i Finland ble det registrert 22 påfølgende dager over 30 grader i juli. Også Norge og Sverige opplevde hetebølger denne sommeren (earth.org). I Spania og Portugal steg temperaturene til 46 grader. I Frankrike stengte skolene og Eiffeltårnet på grunn av værmeldinger om 41 grader tidlig i juli. En ny hetebølge rammet Sør-Europa i august.
Etter hvert som klimaet blir varmere, får de høye temperaturene fysiske konsekvenser for både natur og samfunn, inkludert helseutfordringer.
I sin nyavlagte doktoravhandling ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo har Iulia Marginean sett på klimarisiko ved ekstrem varme i byer og konsekvenser for folkehelsen. Hun har plassert sårbarhet i sentrum for risikovurderingene.
– Ekstrem varme er en av utfordringene med klimaendringer, spesielt for de som bor urbant. Mørke, ugjennomtrengelige flater i byene bidrar til den urbane varmeøye-effekten. Asfalt og betong absorberer varmen fra solen. Noe som gjør byene betydelig varmere enn områdene omkring, påpeker Marginean.
Folkehelse og konsekvenser av ekstreme hetebølger
Vedvarende hetebølger kan ha betydelige konsekvenser, spesielt for sårbare grupper. En vitenskapelig studie anslo at over 60 000 dødsfall i Europa mellom 30. mai og 4. september 2022 var knyttet til varme. Av disse ble omkring 4 800 dødsfall registrert i aldersgruppen 0-64, videre 9 200 dødsfall i aldersgruppen 65-79, og over 36 000 dødsfall blant personer på 80 år og eldre.
Videre registrerte studien 63 prosent flere dødsfall blant kvinner sammenlignet med menn.
I sin studie undersøkte Marginean hvordan klimaendringer påvirker helserelatert klimarisiko i urbane områder. Hun kombinerte forskning om klimakonsekvenser med innsikt fra epidemiologi og samfunnsvitenskap.
Hvilke helseutfordringer er knyttet til ekstrem varme?
– Vi skiller mellom direkte helsevirkninger, som kan resultere i heteslag. Og forverring av eksisterende sykdommer og reduksjon i mental helse. Disse utfallene registreres ved sykehusinnleggelser, og i de mest ekstreme tilfellene, for tidlig død. I tillegg har vi indirekte helsevirkninger, hvor hetebølger kan øke smitteoverføring av enkelte smittsomme sykdommer, påvirke helsevesenet og -fasiliteter, samt påvirke økosystemer ved å øke tørke- og brannhendelser og dårlig luftkvalitet, forklarer Marginean.
– Hvordan blir folk påvirket av hetebølger?
– Symptomene kan variere fra mildt ubehag, som vanligvis kan lindres ved å ta individuelle forholdsregler, til mer alvorlige reaksjoner som besvimelse, utmattelse og heteslag som krever akuttbehandling. I tilfeller av heteslag bør personen legges inn på sykehus. Den ultimate konsekvensen av heten er for tidlig død, påpeker hun.
Du kan også lese denne artikkelen på engelsk.
Ekstrem varme påvirker ikke alle likt. Det har større innvirkning på personer i sårbare grupper. Sårbarhet er tendensen til å bli mer påvirket av hete på grunn av individuelle kjennetegn, slik som alder, kjønn, sosioøkonomisk status og lignende.
Høyrisikogrupper
Sårbarhet er også påvirket av eksponering, følsomhet og kapasitet til adaptiv tilpasning. Noen mennesker har en lavere toleranse for varme enn andre. Det er også viktig med tanke på helserelatert risiko og sårbarhet for varme.
– Personer med kroniske funksjonsnedsettelse, gravide kvinner, små barn og eldre voksne er mest utsatt. Det er også enkeltpersoner i utfordrende livssituasjoner, som hjemløse som lever ute, eller arbeidere som jobber med fysisk krevende oppgaver, forklarer Marginean.
Helserelatert risiko kan reduseres
For å redusere klimarisiko og motvirke de negative konsekvensene av klimaendringer, er det flere tiltak.
Det er mulig å redusere klimagassutslipp, og flere tilpasningsløsninger kan implementeres på nasjonalt, kommunalt og individuelt nivå.
– Et overordnet klimatiltak er reduksjonen av klimagassutslipp. Det kan vi oppnå for eksempel ved å gå over til fornybare energikilder som et alternativ til fossile brensler. Vind-, vann- og solenergi er kanskje de mest vanlige fornybare energikildene. Myndighetene kan også pålegge krav om reduksjon av karbonutslipp i forskjellige sektorer. Selv om dette er et nødvendig steg, er reduksjon av utslipp ikke tilstrekkelig for å motvirke de allerede synlige negative virkningene fra klimaendringer, sier Marginean, og legger til;
– Vi må også tilpasse oss det varmere klimaet. Tiltak som har en lokal påvirkning inkluderer å øke skogarealene og skape mer grøntareal i byene. Å øke grøntområdene bidrar også til å redusere urban luftforurensning, påpeker hun.
Det er lokale myndigheter som har ansvaret for å utvikle strategier for å beskytte innbyggerne mot virkningen av hetebølger.
Dette inkluderer vanligvis å utstede varsler om hetebølger, sikre tilgang til drikkevann og håndtere varmebelastning i bygninger. Lokale tiltak fokuserer også på nødetater, som brannvesen og sykehus, samt å sikre offentlig transport og tilgang til tjenester under hetebølger.
Tiltak i helsevesenet kan innebære å midlertidig øke personalet i akuttmottak, opplæring i håndtering av hetebølger, tilveiebringelse av nødvendig medisinsk utstyr, og hjelp rettet mot sårbare grupper.
Når hetebølgen slår til
Det vanligste rådet til innbyggere i store byer under hetebølger inkluderer å unngå utendørs aktiviteter i de varmeste delene av dagen, oppholde seg i skyggen og holde seg informert.
– Når hetebølger blir varslet i urbane områder, kan enkeltpersoner tilpasse seg ved å redusere aktivitetsnivået og kle seg passende for forholdene. Det er også viktig å drikke rikelig med vann for å opprettholde hydreringen. Folk endrer ofte sine daglige rutiner og kjøler hjemmene sine ved å øke ventilasjonen og sørge for skygge, sier Marginean.
Handlingsplan for varmerelaterte helseutfordringer
Den ultimate konsekvensen av hetebølger i urbane områder er varmerelaterte dødsfall, spesielt blant sårbare grupper. For å unngå slike dødsfall er det avgjørende å være proaktiv og utarbeide handlingsplaner for varme- og helseufordringer (Heat-Health Action Plans).
– Det er viktig å inkludere sårbare grupper i utviklingen av varme-helsehandlingsplanene og implementeringen av tiltak for å styrke hvordan de med høyest helserisiko takler overoppheting, avslutter Marginean.
Om doktorgradsstudien:
Les om doktorgradsstudien her: Heat impacts on human health in cities and the role of vulnerability in climate risk. Interdisciplinary research on urban overheating.
Iulia Margineans doktorgradsavhandling ble forsvart 25. juni 2025 ved Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
