Norges største isbre står i fare for å halveres innen århundreskiftet

En ny studie viser hva som vil skje med Jostedalsbreen i varmere klima. Forskere bruker en avansert datamodell til å beregne hvordan isbreen smelter og beveger seg under ulike scenarioer.

Av Gunn Kristin Tjoflot/UiO
Publisert 18. des. 2025
Foto av Jostedalsbreen som er Fastlands-Norges største isbre. En klassisk skitur er Josten på langs, men med Jostedalsbreen delt i en rekke mindre deler i fremtiden vil neppe turen være den samme. Foto: Liss M. Andreassen

Jostedalsbreen er Fastlands-Norges største isbre. En klassisk skitur er Josten på langs, men med Jostedalsbreen delt i en rekke mindre deler i fremtiden vil neppe turen være den samme. Foto: Liss M. Andreassen

Fastlands-Norges og Europas største isbre på fastlandet, Jostedalsbreen ligger i Vestland fylke. Breen strekker seg over fire kommuner, hovedsakelig Luster, Sogndal, Sunnfjord og Stryn, men også med en liten del i Skjåk kommune i Innlandet.

Breen dekker samlet et areal på 458 km², og er den største på det europeiske fastlandet. Dette er også en av våre nasjonalparker, Jostedalsbreen nasjonalpark, som ble opprettet i 1991.

En ny forskningsstudie fra UiO, UiB, NVE, og Høgskulen i Sogndal viser hva som vil skje med Jostedalsbreen i et varmere klima. Ni forskere har gjort fremskrivninger frem i tid til år 2100 og 2300 ved hjelp av en avansert datamodell. De har beregnet hvordan isbreen smelter og beveger seg under ulike scenarioer.

Du kan også lese denne artikkelen på engelsk. 

Forskernes funn er publisert i tidsskriftet The Cryosphere, og resultatene inngår også i den ferske "Klima i Norge"-rapporten som ble lagt frem i oktober.

Foto: Jostedalsbreen er en platåbre med store og flate områder innerst, og med mange brearmer, som her med Opptaksbreen. Foto: Jostein Aasen / NVE / Jostice
Jostedalsbreen er en platåbre med store og flate områder innerst, og med mange brearmer, som her med Opptaksbreen. Foto: Jostein Aasen / NVE / Jostice

Brearmer vil ikke være synlige i dalene

Rapporten Klima i Norge – Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2025 er utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter på bestilling fra Miljødirektoratet. Den viser at fra 1901 til 2024 økte temperaturen i Norge med omtrent 1,4 grader. Mesteparten av dette, omtrent 1 grad, har skjedd de siste 50-60 årene.

Forskernes fremskrivninger av temperaturøkninger ved utslipp av klimagasser, er basert på et middels utslippsscenario, der Jostedalsbreen vil miste moderat med is frem mot 2050, for så å minke betydelig etter det.

Foto: Jostedalsbreen i dag og i 2100 med middels høyt utslippsscenario. Breen deler seg i en rekke mindre deler og brearmene trekker seg flere kilometer tilbake. Figur: Jostice
Jostedalsbreen i dag og i 2100 med middels høyt utslippsscenario. Breen deler seg i en rekke mindre deler og brearmene trekker seg flere kilometer tilbake. Figur: Jostice

– Dette vil gjøre at breen vil dele seg i flere mindre deler, og at brearmer vil trekke seg tilbake flere kilometer. Brearmene vil da i mindre grad være synlige eller tilgjengelige fra dalene i landskapet, sier Henning Åkesson ved UiO, som er førsteforfatter av studien.

Beregninger forskerne gjorde, viser også at dersom breen smelter helt bort, vil ikke dagens klima være gunstig nok til at breen vokser frem til samme størrelse som i dag.

Små isbreer smelter bort og de største trekker seg tilbake

– Klimaet er i endring, de norske breene sliter i varmen, og dette vil fortsette. De minste breene våre er allerede i ferd med å bli borte, skriver forskerne i en artikkel på forskersonen.no.

– Når isen trekker seg tilbake, og landskapet endrer seg, vil det bli langt å gå for de som skal på brevandring i fremtiden eller prøve den populære vårskituren Josten på langs, skriver de videre.

– Men det vil ta lengre tid for Jostedalsbreen å smelte bort enn de små breene. Dette er en stor platåbre som dekker et område like stort som Oslo eller Bergen kommune, og isen er opptil 630 meter tykk på det tykkeste, med et gjennomsnitt på rundt 150 meter, sier Liss Andreassen ved NVE, som er medforfatter til studien.

Hva er historien til Jostedalsbreen, var det en del av innlandsisen?

– Man tror at Jostedalsbreen har ligget her fra ca 6000 år siden, da klimaet sakte ble kaldere. Mest sannsynlig smeltet alle eller nesten alle norske isbreer vekk under en varmeperiode ca 5000-7000 år siden. Norske isbreer er derfor ikke rester av innlandsisen, selv om det er nærliggende å tro det, sier Åkesson.

Hva kan skje med Jostedalsbreen etter 2100?

– Scenarioet for halvering av Jostedalsbreen innen utgangen av dette århundret, viser omtrent det vi ligger an til med dagens lovnader om kutt i klimagassutslipp fra verdens land. Men hvis slike kutt mislykkes og utslippene fortsetter å øke, vil breen i 2100 kun stå igjen med en drøy tredjedel av dagens isvolum, sier Henning Åkesson.

Denne utviklingen vil også fortsette etter 2100, og føre til at Jostedalsbreen mister 90% av dagens volum frem mot år 2300. Hva som skjer med utslippene fremover er altså avgjørende for at fremtidige generasjoner skal få oppleve Jostedalsbreen ifølge forskerne.

Den vitenskaplige studien:

Åkesson, H., Sjursen, K. H., Vikhamar Schuler, T., Dunse, T., Andreassen, L. M., Kusk Gillespie, M., Robson, B. A., Schellenberger, T., and Clement Yde, J. 2025. Recent history and future demise of Jostedalsbreen, the largest ice cap in mainland Europe, The Cryosphere, 19, 

Les mer om forskningen:

Forskningsprosjektet: Natural and societal consequences of climate-forced changes of Jostedalsbreen Ice Cap (JOSTICE-prosjektet), se nettsidene: jostice.no

Åkesson, H., Andreassen, L.M., Schuler, T.V. Norges største isbre kan være halvert om 75 år, Forskersonen, forskning.no, 23. nov. 2025.

Finansering

Arbeidet bak denne studien har vært finansiert av Norges forskningsråd under prosjektet JOSTICE (#302458).

Emneord: Geofag