I 2024 investerte verden mer i solkraft enn i alle andre typer kraftverk tilsammen. Olje, gass, kjerne, vind, vann – alt det sammenlagt var fortsatt mindre enn investeringene i solkraft i fjor.
– Ingen kraftkilde har noensinne vokst så raskt, og tatt markedsandeler så fort, sier Erik Marstein ved IFE og UiO.
– Solkraft var irrelevant så lenge andelen lå på en brøkdels prosent av verdens strømforsyning. Men nå går det raskt oppover, sier han.
Bare se på tallene: Ifølge det Internasjonale energibyrået sto solkraftverkene installert i verden i 2022 for omlag 6 prosent av verdens strømforsyning. Året etter var andelen over 8 prosent. Etter nok et rekordår er tallet nå trolig 11 prosent.
– Regnskapet for fjoråret gjøres fortsatt opp. Vi lander sannsynligvis på et tall for nye installasjoner i 2024 på rundt 600 GW, noe som tilsvarer nye solkraftverk med en evne til å produsere rundt 800 TWh i året. Fortsetter veksten som forventet er vi kanskje oppe i så mye som 15 prosent mot slutten av 2025. Dette er helt vilt!
Halvparten av alle solkraftverk har kommet de siste to årene, og veksten er fortsatt eksponentiell. Hver dag monteres det 3 millioner solcellepaneler.
90 prosent billigere
Hovedgrunnen til denne utviklingen?
– Solcellepaneler har blitt radikalt billigere, prisen har falt med nitti prosent på litt mer enn ti år, sier Marstein.
– Hvis du skal ha tak i kilowatt-timer er sol ofte den billigste måten å få til dette på i dag.
Solkraft bygges ut over hele verden, og spesielt raskt i Kina. Det går himla fort og det påvirker land og kraftsystemer rundt oss i veldig stor grad. I 20 land i verden i dag står solkraft for mer enn 10 prosent av all produsert kraft målt etter kWh. Ett av disse er enorme Kina. I tre av disse landene er andelen allerede over 20 prosent.
FME SOLAR
har nær 50 partnere fra forskning, næring og offentlig sektor i Norge. Senteret har status og finansiering som Forskningssenter for miljøvennlig energi over 8 år, 2024-2032.
FME SOLAR skal bidra til å skape konkurransedyktig næring innen solkraft i Norge og samtidig bidra til at mer utbygging av solkraft i Norge på en så gunstig måte som mulig.
Lønnsomt med batterier
– Se på stater som California. De har fått en kjempemessig batterikapasitet i nettet som gjør det mulig å bruke solstrømmen større deler av dagen. Det har de gjort fordi det er økonomisk lønnsomt, rett og slett.
Batteriprisen har nemlig også vært i fritt fall.
– Batterier begynner å bli billige, og med en gang du har solkraftverk og batterier som slåss på pris, så blir verden mye skumlere for alt annet, sier Marstein, og bruker et eksempel fra Sør-Afrika.
For et par år siden ble det arrangert en anbudsrunde på levering av basekraft i landet. De var på jakt etter kraftverk som kunne levere stabil kraft gjennom store deler av døgnet.
Ingen hadde sett for seg at en av vinnerne i denne anbudsrunden skulle være basert på variabel solkraft, men ett av seks kraftverk som vant i anbudsrunden var nettopp det: Norske Scatec vant med en stor sol- og batteripark fram på pris. Solkraftverket Kenhardt leverer 150 MW, 16 ½ time hver eneste dag gjennom hele året.
Kenhardt-prosjektet var verdens største batteristøttede solkraftverk da det ble koblet til nettet. Med til historien hører at de fem andre kraftverkene som vant frem i den samme anbudsrunden ikke hadde klart å lande en investeringsbeslutning. Nå har Kenhardt vært i drift i over et år allerede.
– Siden anbudsrunden har prisen på batterier blitt redusert ytterligere. Sol og batteri er rett og slett ofte billigst, og det går svært raskt å utvikle og bygge kraftverk basert på disse teknologiene.
Ødeleggende strømstøtteordning og norgespris
I Norge er situasjonen litt annerledes. Vi er et av de landene i verden som har lavest andel solkraft. For noen tiår tilbake var vi størst, vi hadde betalingsvilje for å få strøm i avsidesliggende hytter og fyrlykter, og hadde en kort stund flest solcellepaneler per kapita. Dette er lenge siden nå.
Ved utgangen av 2023 var Norge 0,4 prosent soldrevet etter et par år med veldig bra vekst i bransjen. Både 2021, 2022 og 2023 var gode år, med doblinger i installasjonsraten. I fjor hadde mange aktører giret seg opp for vekst, og regjeringen hadde i parallell satt seg et mål om å nå 8 TWh med solkraft i Norge innen 2030.
Men med svak valuta, høy rente og på toppen av det hele en strømstøtteordning som tar vekk risikoen for høye strømpriser for folk flest, og som dermed er forferdelig for investeringer i energiøkonomisering, batterier og solkraft har det blitt stadig tøffere i bransjen.
– Installasjonsraten i 2024 ble nesten halvert i forhold til året før. 2024 er allikevel fortsatt det nest beste året vi har hatt i Norge, men denne tilbakegangen trengte vi ikke, mener Marstein.
– Politikerne måtte selvsagt gjøre noe for å unngå energifattigdom i Norge, og de hadde ikke tid til å sette ned et utvalg med god tid til å finne en ideell løsning på alt. Det er forståelig, mener Marstein.
Men resultatet mindre insentiver for å drive med enøk eller sol. Det er ikke lenger en risiko for veldig dyr kraft. Med signalene fra regjeringen og andre partier rundt diskusjonen om norgesstrøm, er det heller ingen grunn til å tro at det kommer til å bli veldig dyr kraft i overskuelig fremtid. Staten tar regninga og vi betaler over skatteseddelen.
Sol, vind og vann er ideelt
– For ordens skyld, vi skal selvsagt ikke drive Norge på solkraft alene. En miks av vannkraft, solkraft og vindkraft er ideelt, sier Marstein.
Vi har et værbasert strømsystem allerede, med mye vannkraft og en del vind. I normalår går det ganske greit. Vi er ikke komplett vanndrevet, men det er ganske mye vann å ta av. Men i tørrår sliter vi, og tørrår er solrike.
I tillegg er sol- og vindkraft fascinerende komplementære, det er nesten ikke overlapp i produksjonen. Har du et vindkraftverk har du allerede tilkoblingen til strømnett, så det er ofte veldig smart å vurdere å installere solkraft der det i dag er installert vindkraft.
Les også: Hybride kraftverk kan utnytte både sol og vind
– Og så er jo sol en gateway drug til energismarthet og fleksibilitet.
La oss si du er en bedriftseier eller boligeier med en strømregning du har lyst til å gjøre noe med. Først isolerer du og fjerner de store lekkasjene. Men så er det interessant å få inn litt egen produksjon.
Det er ikke så mange valg du har, så du ender opp med å ha sol på taket. Store deler av året får du lavere strømregning og lavere forbruk.
Sommerstid midt på dagen har du ganske sikkert overskudd av kraft, men du har kanskje ikke lyst til å selge all kraft når strømprisene er negative, og tankene går raskt til batteri.
Plutselig begynner du å følge med på strømproduksjon og strømprisvariasjoner, du blir flinkere med energieffektivisering og til å flytte laster til tider med lavere strømregning. Før du vet ordet av det har du fått en kraftbevissthet.
– Mange bedrifter er allerede flinke til dette, og enda flere kommer etter. Og batteriene har jo nytte i seg selv. De kan være veldig kjekke å ha om vinteren også, for å styre unna timene med de verste kraftprisene, og kan jo også bidra med viktig nettstøttefunksjonalitet, sier Marstein.
Solindustrien flyttet til Kina…
– Hva med industrisiden, alt har jo flyttet til Kina?
– Ja, så godt som. Dette er ikke unikt for solcellepaneler. Europa har glemt hvordan man bygger moderne industri, er det fristende å si.
Norge var svært tidlig ute i dette feltet. Noen av verdens største waferfabrikker i tidlig fase lå i Norge. Vi var et ordentlig kult land i en global solindustri og hadde en viktig rolle i den globale verdikjeden. En god del av waferene havnet i Tyskland som lenge var størst i verden på å lage solceller og solcellepaneler. Dette var gøy lenge, hvert eneste år var et nytt rekordår. Solceller er litt som mobiltelefoner, de er dingser og følger en veldig fin læringskurve. Jo flere du lager, desto billigere blir de, rett og slett.
Rundt 2010 begynte Kina å vokse raskt, og med ekstremt prispress ble det etter hvert krise overalt ellers. Det er vanskelig å slåss mot en politisk ønsket kinesisk industriell vekst. Det brukes mange ulike verktøy, det er ikke alle vi er like komfortable med i Norge og Europa.
Alle de siste store investeringene i fabrikker har kommet i Kina. Så de sitter med kjempestore fabrikker som er basert på den aller nyeste teknologien, og har i dag over 90 prosent av deler av verdikjeden. Dette er et formidabelt forsprang.
…men vi har stor norsk aktivitet, også internasjonalt
Vi har mange norske selskaper som gjør det veldig bra med solkraft ute i verden. Scatec og Statkraft er gode eksempler på det.
– Skal du jobbe med kraft nå, må du skjønne solkraft. Og du må skjønne batterier og hvordan du skal tjene penger på fleksibilitet og variabel kraft, påpeker Marstein.
Innen utvikling, bygging, drift og vedlikehold av solparker er det mye å hente. Det kan fort være millioner av komponenter som skal spille sammen. Her har UiO hatt en rolle i flere prosjekter, ofte sammen med Institutt for energiteknikk (IFE). Det ligger mye forskning og innovasjon som i solparker. Her møtes big data og KI droner og det grønne skiftet med full kraft. Dette er et ordentlig morsomt fagfelt, mener Marstein.
Forskningen på dette er med på å sikre at de store selskapene som allerede er godt plassert innafor solkraft internasjonalt, fortsetter å kunne ligge foran. Kunsten er å vinne frem med det lavest mulige anbudet som fortsatt sikrer tilstrekkelig lønnsomhet. Da er langtidsytelse og -kostnader helt essensielle, og dette hviler på drift og vedlikehold.
Les også: Intelligente droner finner feil i store solcelleparker
Vi hadde en ledende wafer-industri - altså produksjon av de tynne silisium-skiver som solcellene lages av. Den har vi dessverre ikke lenger. Selv om waferfabrikkene er borte, har vi en stor solindustri i Norge. Vi er blant annet så heldige at vi har et av verdens store kvartsselskaper, The Quartz Corp, som er kjempegode på råmaterialer til kvartsdigler, en helt kritisk komponent i hele verdikjeden.
Når industrien smelter og lager silisiumkrystaller til solceller gjøres det i en superrein digel.
– Når alt annet er superreint, så må digelen også være superrein. Mange digler inneholder materialer som har vært innom Norge og Drag. Det er skikkelig gøy.
– Solindustrien er så svær at hvis du skulle bli god til å lage for eksempel bare et enkelt kontaktfeste til modulene, så finnes det et marked for to til tre milliarder i året. Skalaen i denne bransjen gjør selv de minste biter av puslespillet stort.
Vi har også flere selskaper som jobber med software for solbransjen. TGS er et eksempel som er skikkelig gode på driftsstøtteverktøy.
Vi har Glint Solar som driver med kart og som gjør det ganske bra for tida. Og så har vi de som er mer på applikasjonssiden, selskaper som Over Easy Solar, som leverer vertikale takanlegg og Skarpnes som leverer solcelletakstein. Det er mange flere som prøver å spesialisere seg på bygningsintegrerte løsninger, og i tillegg mange installatører som gjør ting smart.
Ikke uproblematisk med sol
– Solkraft kommer med tre hovedutfordringer, sier Marstein.
Tilgang til areal er den ene. Solkraftverk tar tross alt plass. Tilgang til nett er den andre. I dag står store antall kraftverk på vent mens nettilgang avklares i Norge og verden for øvrig. I mange tilfeller er det rett og slett å få svar som tar tid, det er ofte uproblematisk å finne gode løsninger for robust integrasjon. Den tredje utfordringen er å opprettholde tilstrekkelig aksept for et grønt skifte.
– Kraftdebatten er så polarisert at det virker umulig å få en rasjonell diskusjon i gang. Det er ikke sånn at folk skal akseptere hva som helst. Vi ønsker en befolkning som sier fra om noe er teit. Men da bør også solbransjen være flink til å unngå det som er teit, sier han. Men det må være en diskusjon basert på fakta og normal folkeskikk.
Så det er de tre store.
– Ja, og tilgang til folk, da, nummer fire. Der har Universitetet i Oslo en spesielt viktig rolle. Det er mye folk derfra i solbransjen.
Flytende sol
I letingen etter arealer har det dukket opp et par svært spennende muligheter de siste årene. Marstein trekker fram flytende solkraft, altså at solcellepanelene rett og slett er plassert på vann, gjerne gråarealer som demninger og gamle vannlagte gruveanlegg.
– Flytende solkraft er et felt som i dag er mye større enn for eksempel flytende havvind, påpeker han.
Vi har flere spennende selskaper innen dette feltet som har utviklet ny teknologi basert på sterk norsk kompetanse innen maritim teknologi og solkraft.
– Vi vet hvordan vi lager komponenter som tåler vann, havvann, bølger og en støyt. Vi vet hvordan vi forankrer utstyr og vi kan overføre kraft fra A til B selv om det er vann mellom. På dette området har vi et industrielt og forskningsmessig økosystem som kan fungere veldig bra i i Norge.
