Vi må kutte utslipp av klimagasser. Norge og EU har satt seg et mål om å ha null utslipp innen 2050. Derfor jobber forskere med å finne måter å nå målet på. Bør Europa ha mest vindkraft eller mest solkraft? Skal kraften lagres, eller skal det bygges kabler? Hva ivaretar jevn energitilgang best? Ved hjelp av en matematisk modell kan forskerne se på ulike scenarioer for å finne løsninger.
Dette er saken:
Forskere har testet ulike måter å nå målet om null utslipp for Europa innen 2050. Modellen viser at målet kan nås på flere måter. Et hovedfunn er at kraftkabler gir billigere strøm enn lokal lagring. Modellen viser at null utslipp er lettere å få til dersom Tyskland og Sør-Europa bygger ut mer solceller.
I tillegg viser modellen at det er stort potensiale for vindkraft i Norden, men at nullutslippsmålet også er mulig å nå uten utbygging i Norge.
– Kjernekraft er bakt inn, men modellen har bygget ut lite av det. Det er for dyrt.
Koen van Greevenbroek
– De fleste forskerne som ser på energisystemer, bruker optimalisering av kostnader, altså pris, forklarer forsker Koen van Greevenbroek, som nylig fullførte doktorgraden sin ved UiT Norges Arktiske Universitet.
– Vi har sett på målet for hele Europa, samtidig som vi har sett på hva som fungerer best i ulike områder.
Greevenbroek er ikke sikker på at kostnader er det som bør styre alle energivalg. Sikker energiforsyning, eller arealbruk kan være vel så viktige faktorer.
Du kan også lese denne artikkelen på engelsk.
– Folk liker billig strøm, fortsetter han. Men det kan gi oss en falsk metode fordi det vil primært gi oss én løsning. Vi har prøvd å lage en modell som kan skreddersy energiløsninger for lokale forhold, samtidig som summen av utslipp i Europa blir null.
Alt er lov – da blir mulighetene flere
Forskerne har tatt utgangspunkt i dagens energisystem, og utviklet det frem mot 2050. De har latt modellen stå fritt til å velge kraftkilde, inkludert olje og gass.
– Modellen er begrenset av at summen av utslipp skal være null. Det betyr likevel at vi kan slippe ut noe CO2, der det ikke er mulig å kutte, men det må kompenseres for ved karbonfangst og lagring, forklarer van Greevenbroek.
– Vi prøver også å finne den løsningen som koster minst, skyter postdoktor Aleksander Grochowicz ved Danmarks Tekniske Universitet til.
– Samtidig er det bare 25 år igjen. Derfor kan vi ikke bare se på én ting. Modellen regner ut summen av lokale løsninger slik at det blir null utslipp for Europa totalt sett.
– Kjernekraft er også bakt inn i modellen, sier van Greevenbroek. Men modellen har bygget ut lite av det. Det er for dyrt.
Det hører også med til modellen at den ser på muligheter for lagring av kraft, sammenliknet med å transportere den. Også her har forskerne klare funn.
– Å være en del av et kraftnett er en billigere løsning, slår førsteamanuensis Marianne Zeyringer, ved Universitetet i Oslo, fast.
– Det er dyrere å lagre kraften i form av batterier eller på andre måter. Å være en del av kraftnettet gir også bedre forsyningssikkerhet.
Behovet for kraft øker samtidig som olje, gass og kull fases ut
Samtidig som dagens bruk av energi fra olje, kull og gass skal fases ut, kommer kraftbehovet trolig til å øke. Forskerne forklarer at det er vanskelig å anslå hvor mye behovet vil øke. Hvor mye vi kan bruke er uansett begrenset av hvor mye energi vi kan lage.
– Hvis Norge skal fase ut dagens bruk av fossilt brensel, må kraftproduksjonen i alle fall dobles, forklarer van Greevenbroek.
Selv om det er vanskelig å anslå hvor mye mer kraft vi trenger, mener forskerne at vi uansett må begynne med det vi vet vi skal fase ut.
– I tillegg bør det bygges ut fornybar kraft for å holde på, og tilrettelegge for, industrien, legger Zeyringer til.
Det er mye å hente på at Tyskland og Sør-Europa øker solkraftproduksjonen
Et av hovedfunnene i analysen, er at energien fra solceller må øke. Områdene som er best egnet for dette er Sør-Europa og kanskje overraskende, Tyskland.
– Tyskland er en importør av kraft i dag. De vil også være det i fremtiden, selv om de øker produksjonen av kraft ved solenergi, forklarer van Greevenbroek. Men det å bygge ut solenergi i Tyskland og Sør-Europa er et av de tingene som gjør det lettest å nå null-utslippsmålet.
I tillegg viser modellen at Nord-Europa er i en særstilling fordi det er mye potensiale for vindkraftutbygging.
– Norden er det området som har størst potensiale for vindkraft, men samtidig bygges det ut lite vindkraft i Norge, sier van Greevenbroek.
Norge må ikke bygge ut fornybar energi, men...
– Norge kan fortsette å være en krafteksportør og tjene penger på det, dersom politikerne bygger flere vindkraftanlegg, sier van Greevenbroek.
– Norge kan ikke kjøpe kraften av andre land hvis den ikke finnes.
Koen van Greevenbroek
Likevel er det en viss motstand i befolkningen mot vindkraft. Særlig gjelder dette landbasert vindkraft.
– Det er noen konsekvenser av å bygge ut fornybar energi, slik som arealbruk eller kostnader til utbyggingen. Derfor er det viktig for oss at befolkingen og politikerne har et valg, sier van Greevenbroek.
Samtidig viser modellen at Europa som helhet kan nå nullutslippsmålet uten at Norge bygger vindkraft.
Les også: Uten vindkraft er det ikke mulig å elektrifisere olje- og gassektoren, mener forskere
– Dersom Norge velger å ikke bygge ut vindkraft vil vi raskt bli en kraftimportør. Det kan bli dyrt. Samtidig er det ikke sikkert det vil være så mye kraft å ta av hvis alle land tenker slik. Norge kan ikke kjøpe kraften av andre land hvis den ikke finnes. Da er det bra for egen industri og forsyningssikkerhet at Norge bygger vindkraft likevel, sier van Greevenbroek.
– Norge er i en særstilling – fordi her er det valgmuligheter, legger Grochowicz til. De fleste landene har ikke denne luksusen. De blir nødt til å bygge ut kraft for å nå null-utslippsmålet. Derfor kan det også hende at det ikke er så populært blant andre land om Norge ikke bidrar med sitt.
Årsaken til denne luksusen skyldes at det allerede er lite kull og gass til kraftproduksjon internt i Norge i dag, og mye billigere vannkraft. I tillegg har Norge mulighet til å produsere vindkraft til havs. Med andre ord har nordmenn et luksus-alternativ til: Å ikke bygge ut kraftverk der vi kan se det.
Kraftutbygging er et politisk valg
Forskerne peker på at forsyningssikkerhet og muligheten til å være uavhengig av land utenfor Europa, kan bli kritisk i fremtiden. Derfor er det mange uheldige konsekvenser ved å la være å bygge ut vindkraft.
– Kraftutbygging er et politisk valg. Vår jobb er å vise hvilke muligheter som er der og hva man må ta hensyn til, sier Grochowicz. Vi kan ikke påtvinge noen beslutninger.
Politkerne må bli flinkere til å planlegge kraft på tvers av landegrensene
– Hvis dere skal gi ett råd til politikerne. Hva skulle det være?
– De må bli flinkere til å koordinere og planlegge kraftutbygging på tvers av landegrensene, sier van Greevenbroek.
– Jeg ville sagt at de ikke må henge seg opp i detaljer, men begynne å bygge ut fornybar energi. Det er mange måter å nå målet på, så lenge vi prøver. I tillegg må de bli flinkere til å snakke om fordelene med å bygge ut fornybar energi, avslutter Grochowicz.
Kilder:
Koen van Greevenbroek, Aleksander Grochowicz, Marianne Zeyringer, m.fl., Trading off regional and overall energy system design flexibility in the net-zero transition. Nature Sustainability, mai 2025
