– Jeg setter pris på naturen og å bruke den til rekreasjon, sier Muhammad Shahzad Javad, som er forsker ved Universitetet i Oslo.
Samtidig er han bekymret for økt skogbrannfare og nye temperaturrekorder. Et av tiltakene for å begrense temperaturøkninger, er å produsere mer elektrisitet ved fornybar energi, helst med en gang.
Men det har en pris: Natur og biodiversitet.
– Det finnes ikke noe sted i Norge hvor vi kan bygge vindmøller uten tap av natur eller biodiversitet, selv ikke off shore, mener han. Men å ikke bygge fornybar energi kan gjøre at vi mister natur og biodiversitet uansett på grunn av klimaendringer.
Hvor skal vindmøllene stå?
– Tidligere kunne man bygge et lite kullkraftverk som kunne forsyne en by med strøm. Fornybar energi krever større arealer, og det har en konsekvens, sier han.
Hva er biodiversitet?
Biodiversitet i et økosystem kan måles på flere måter. Det kan for eksempel være antall ulike arter i et område eller den genetiske variasjonen.
I Javads forskning har han brukt tilstedeværelsen av fugler og flyvende pattedyr, og alder, biomasse og produksjonsverdien på skog. Det er fordi det ofte er en sammenheng mellom disse faktorene og biodiversiteten.
Disse vurderingene ble gjort i samarbeid med NIBIO og NINA.
I sin forskning har han sett på ulike måter å plassere vindkraft på for å minimere tapet av biodiversitet.
– Men det er vanskelig. Det er ulike måter å måle biodiversitet på, forklarer han.
For å gjøre oppgaven enklere har han tatt for seg to måter å måle på. I den ene metoden har han laget ulike kategorier av skog. Kategoriene ble laget ved å se på skogens alder, biomasse og produksjonsverdi. Da fikk de en gradient av kategorier, fra biologisk viktig til industriell skog som er ansett som mindre viktig med tanke på å ta vare på biomangfold. I den andre metoden har forskerne sett på hvor fugler og flyvende pattedyr befinner seg, og prøvd å sette vindmøller der det er lite av dem.
Deretter brukte forskerne skogkategoriene og fugleområdene til å se på plassering av vindmøller. Dette skjedde i en detaljert modell for strømnettet. Målet var å se på konsekvensene for naturen i ulike scenarier.
Selv om metoden ikke tar høyde for all typer biodiversitet og naturtap, så gir det forskerne en idé om hvilke områder som er viktigere å ta vare på og hvilke områder som kan brukes til vindkraft.
Syv prosent av Norge er godt egnet for vindmøller, men det er ikke der vi bygger dem
Ifølge Javad har mange modeller enten ekskludert skog helt for vindmøller, eller behandlet all skog likt.
– Mange tror at skog er skog. Slik er det ikke. Ulike typer skog har forskjellig økologisk verdi. Noen typer skog er viktigere å ta vare på med tanke på biodiversitet, enn skog som hogges jevnlig.
I forskningen sin med skog som mål på biodiversitet har han laget ulike scenarier. Disse vekter ulike verdier som avstand til bebygde områder, å få mest mulig energi fra vindkraften eller å ta vare på biodiversiteten og det å ta vare på villmarken, altså uberørt natur.
– Det er bare syv prosent av Norges areal som tilfredsstiller alle disse verdiene, sier han. Og alle disse områdene ligger i Telemark, Vestlandet og Rogaland. 26 prosent av arealet tilfredsstiller ingen av kravene. De arealene ligger rundt Oslo, på Vestlandet og i Østfold.
Det er kun 10 prosent av dagens vindmøller som befinner seg i områdene forskerne anbefaler
Ifølge rapporten er 67 prosent av arealet fleksibelt. Det betyr at politikere som setter naturen først, ikke vil ta i bruk dette området. Politikere som setter behovet for å være selvforsynt med grønn energi og muligheten for eksport, vil trolig være åpne for å bruke dette arealet, selv om det altså finnes arealer hvor naturtapet er mindre.
Da forskerne så hvor eksisterende vindparker har blitt satt, så de noe interessant:
– De fleste vindparkene er i det fleksible arealet, sier Javad. Det betyr at vindmøllene, historisk sett, er satt opp på steder med mye vind fremfor områder med mindre effekt på biodiversitet.
Det synes han er underlig.
Ifølge ham kan dette skyldes at lokalbefolkningen ikke får nok informasjon og eierskap til beslutningene.
– Hvis folk hadde fått vite hvilke konsekvenser vindmøller har for biodiversiteten i ulike områder, ville de kanskje ha valgt noe annet. Å involvere lokalbefolkningen tidlig i prosessen om å bygge vindmøller på land kan gi folk eierskap til beslutningen.
Det er bare ti prosent av dagens vindparker som har blitt satt opp i områder som er vurdert til å ha lavest påvirkning på biodiversitet, etter de kriteriene vi brukte i vår forskning.
Om fire år kan det hende at vi må importere mer strøm
Samtidig synes han at det er andre ting som skurrer:
– Folk protesterer mot vindmøller i naturen, men ikke mot flatehogst?
Én ting er han klar på: Vi er nødt til å bygge mer fornybar energi. Solceller alene vil ikke være nok. Havvind er dyrt å bygge og drifte. Og heller ikke havvind er uten kostnad for biodiversiteten.
– Hvis vi ikke gjør noe, og fortsetter å slippe ut drivhusgasser vil klimaet bli verre hvert år. Naturen vi redder ved å ikke bygge vindmøller vil da gå tapt uansett på grunn av klimaendringer, sier Javad.
Han forklarer at mange mennesker i Norge bruker vannkraften som en hvilepute og tror at vi ikke trenger å bygge mer fordi vi er selvforsynte med energi i dag.
– Men behovet for energi vil trolig dobles innen 2050, sier han. Hvis vi ikke bygger noe nytt innen 2030, er det stor sjanse for at vi må importere mer strøm.
Han mener at ved å beskytte de skogområdene, fuglene og flyvende pattedyrene som er mest verdifulle med tanke på biodiversitet, så er det mulig å oppnå begge deler, uten for stor kostnad for naturen.
Samarbeid
Forskere ved Universitetet i Oslo, Institutt for teknologisystemer har samarbeidet med forskere ved NIBIO og NINA.
Vitenskapelige artikler:
Muhammad Shahzad Javed, Marianne Zeyringer, Johannes Rahlf, Oliver Moen Snoksrud, Where onshore wind meets forests: Electricity system planning with ecologically graded forests, Physics and society, juli 2026, 9
Muhammad Shahzad Javed, Dafna Gilad, Roel May, Thomas Kvalnes og Marianne Zeyringer, A spare-share scenario framework for exploring biodiversity – onshore wind trade-offs in electricity system planning, Science Direct, september 2026.
