I 2027 skjer det, da skytes satellitten CENSSAT-1 opp. Satellitten er bygget av forskere og studenter ved Senter for romsensorer og -systemer, CENSSS, og skal huse syv ulike instrumenter. Blant dem er den spesielle antennen.
– Det er en frekvens uavhengig antenne designet for ultrahøye frekvenser (UHF), forklarer Lewis Raymond Williams, som har designet antennen.
Han jobber ved Kongsberg Gruppen, men designet antennen som en del av doktorgraden ved Institutt for teknologisystemer ved Universitetet i Oslo og ved Forsvarets Forskingsinstitutt.
Han forklarer at en frekvensuavhengig antenne er en type antenne som kan ta imot et spesielt bredt spekter av bølgelengder. Det gjør at antennetypen er lett å tilpasse til ulike formål.
Det er måten den er laget på som gjør det mulig.
Les også: Norsk satellitt med helt ny teknologi. Skal ta selvstendige valg i rommet.
Spiralformen følger en bestemt funksjon
– Dette er en logaritmisk periodisk struktur, sier han.
Om satellitten CENSSAT-1: Bifrost:
CENSSAT-1: Bifrost er en satellitt som bygges ved Center for Space Sensors and Systems, CENSSS, ved Universitetet i Oslo (link til senterets nettsider). UiT Norges arktiske universitet er partner i senteret. Bifrost er det norrøne navnet på regnbuebroen mellom det guddommelige riket og jorden.
Det skal være syv instrumenter om bord.
Satellitten skal skytes opp fra Florida i 2027.
Nyheter om satellitten kan ses på Instagram (link til instagram)
Det vil si at den er formet som en spiral hvor avstanden endres av en logaritmisk funksjon. Omkretsen på hver runde i spiralen, passer til frekvensen på radiobølgen. Dersom man skal sende informasjon på noen bestemte frekvenser kan man velge ut den delen av spiralen som passer til akkurat de frekvensene. Det gjør antennetypen så anvendelig.
Det er ikke første gang noen har tegnet en slik type satellittantenne.
– Denne typen antenner ble først tegnet på 60-tallet. Da fulgte også tykkelsen på antennen en logaritmisk funksjon. Dette var en ulempe, for det gjorde at antennen var vanskelig å pakke sammen, forklarer Williams.
Antenne på omtrent én meter kan pakkes til 4 centimeter
Williams har designet antennen med en konstant diameter på spiralene. I kombinasjon med at struktur er laget av en karbonfiber-kompositt gjør det at antennen kan pakkes ned til 4 centimeter tykkelse under oppskytningen. Når satellitten har kommet opp i banen den skal ha, vil trådene som holder antennen på plass brennes av med en svak spenning.
– Da vil antennen strekke seg ut og bli i underkant av én meter lang, sier Williams.
Selve antennen veier bare 200 gram. Alt som trengs for at den skal virke ligger inne i selve karbonstrukturen.
Testes for kommunikasjonsformål
– Denne er veldig anvendelig og kan brukes til hva som helst. Vi skal se om den kan brukes til kommunikasjonsformål, forteller Williams.
Antennen er ferdig bygget og skal monteres på CENSSAT-1. I løpet av vinteren 2027 skal satellitten skytes opp. Først da vil det bli mulig å teste om antennen også virker i rommet. Planen er å gjøre flere tester for å se hvordan den fungerer.
Under doktorgraden har Williams sammen med Universitetet i Oslo og FFI, sendt inn en patentsøknad. Målet er å bekrefte at konseptet fungerer i rommet også.
– Hvis det virker i rommet håper vi at det generer mer interesse i patentlisenser, forteller Williams. Vi har vært i kontakt med flere selskaper som viser interesse i designet fordi den kan oppnå stor båndbredde, og er mekanisk enkelt.
Han håper og tror at denne antennetypen kan være aktuell for mange satellittselskaper.
Artikkelen er oppdatert tirsdag 13.oktober 2026.
