Rigmor Solberg er professor ved Farmasøytisk institutt og medlem av Påtalenemnden i Antidoping Norge, som om noen uker får skidronningen Therese Johaugs bruk av en leppesalve med innhold av det forbudte stoffet klostebol til behandling.
Johaug-saken blir for tiden etterforsket av «dopingjegerne» i Antidoping Norge (ADNO), som skal sende saken over til Påtalenemnden når den er ferdig etterforsket.
– Påtalenemnden har omtrent den samme funksjonen som aktoratet i en vanlig domstol. Vi vurderer det bevismaterialet vi får tilsendt og foretar egne undersøkelser, og tar stilling til om saken skal henlegges eller påtales. Da foreslår vi en straff og oversender saken til Norges idrettsforbunds domsutvalg, forklarer Solberg.
På dette stadiet har idrettsutøverne muligheten til å velge det som kalles forenklet saksbehandling.
Det går ut på at Påtalenemnden nedlegger en påstand, og så kan utøveren godta straffen uten at saken går videre til domsutvalget. Domsutvalgets beslutninger kan ankes til Norges idrettsforbunds appellutvalg, og derfra kan saken eventuelt ankes videre til Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS), tilføyer Solberg.
Påtalenemnden i ADNO har to medlemmer i tillegg til Solberg. De to andre er professor i medisin Kåre Birkeland og juristen Anstein Gjengedal, som i parentes bemerket var en habil skøyteløper på 1960-tallet.
– Vi i Påtalenemnden kommer ikke til å si noe som helst om Therese Johaugs eventuelle skyld eller straff før vi har behandlet saken og fattet et vedtak. Da kommer det en pressemelding, fastslår Solberg.
Dopingbruk i alle slags idretter
Det er lenge mellom hver gang norske toppidrettsutøvere blir tatt i doping, og disse sakene får alltid bred medieomtale.
Men det som ikke kommer så godt fram i mediene, er at ADNO og Påtalenemnden behandler mange saker om idrettsutøvere på lavere nivåer.
– Nå har jeg vært med i dopingarbeidet siden 2010, og jeg har fått et skremmende innblikk i hvordan dopingmidler brukes i alle slags idretter og på alle nivåer. Inntrykket er at dopingbruken er mindre i toppidretten enn lenger ned i systemene, sier Solberg.
Det fleste tenker først og fremst på styrkeløft, kroppsbygging/fitness og andre «muskelidretter» når det er snakk om for eksempel anabole steroider, men Solberg forteller at dette forekommer nær sagt overalt.
– Disse stoffene blir brukt innen fotball, ishockey, sykkel, friidrett og så videre. Vi har sett at 17-åringer bruker anabole steroider for å bygge større muskler, og at mannfolk i 40- og 50-årene bruker doping for å sykle fortere i Birken.
– Mange gjør åpenbart hva som helst for å vinne, uten å tenke over konsekvensene. For dette er faktisk ikke bare forbudt, men også farlig for helsa, forteller Solberg.
Kjøpes over disk på Nordby-senteret
Rigmor Solberg har aldri drevet konkurranseidrett selv, men er veldig glad i idrett – særlig håndball. Hun reiser gjerne langt for å heie på de norske håndballjentene og -gutta, og beskriver seg selv som «veldig god på tribunen».
Men arbeidet i Påtalenemnden har gjort det vanskeligere å beholde illusjonen om «en sunn sjel i et sunt legeme». Hun er spesielt bekymret over de svært unge menneskene som spiser kosttilskudd og proteintilskudd over en lav sko.
– Mange ungdommer blir for eksempel tatt for å ha brukt et stimulerende stoff som heter metylheksanamin, som ofte er en tilsetning i slike kosttilskudd. Dette stoffet står på dopinglista og er forbudt, men du trenger ikke reise lenger enn til Nordby-senteret rett over Svinesundbrua for å få kjøpt det over disk. Jeg skulle virkelig ønske at foreldre med barn i "kroppsfokusfasen" kunne engasjere seg sterkere og følge med på hva ungdommen får i seg.
– Det er også mange saker som omfatter bruk av cannabis og amfetamin-lignende stoffer, hvor inntaket er gjort i sosial sammenheng, men stoffene står på dopinglista. Blir man tatt i doping så kan det i tillegg til eventuelle helseproblemer føre til at man taper retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv i en lengre periode (inntil 4 år), advarer Solberg.
Advarselen om helseproblemer er ikke tomme ord: På Antidoping Norges nettsider ligger det flere videointervjuer med tidligere dopingbrukere.
Christian (44) har for eksempel hatt sju hjerteinfarkt etter å ha brukt anabole steroider, og Lars (28) er redd han har ødelagt for barna sine. Antidoping Norge har også intervjuet kvinnen som viet ett år av livet til steroider og drømmen om den perfekte kroppen, men nå har hun slitt i ti år med alvorlige bivirkninger.
Det er vanskelig å forstå at norske idrettsutøvere bruker slike stoffer, for erfaringene fra det tidligere Øst-Tyskland (DDR) ligger bare noen tastetrykk unna.
Tenk for eksempel på Heidi Krieger, som vant EM-gull i kulestøt i 1986, og som var blitt systematisk dopet av sine trenere fra hun var 16 år. Hun skiftet kjønn i 1997, og i 2005 krevde Andreas Krieger (40) erstatning for et ødelagt liv.
Bolere med forvrengt kroppsbilde
Rigmor Solberg har inntrykk av at mange «bolere» har et like forvrengt kroppsbilde som anorektikerne, men på en annen måte. Brukerne ser seg som mindre muskuløse enn de faktisk er, og kjører på med anabole androgene steroider for å oppnå det de tror er en mer attraktiv kropp.
De kan også bruke steroider for å forbedre idrettsprestasjoner, men bruken har en høy pris med bivirkninger som varierer fra dårlig ånde, fett hår og uren hud, til livstruende organskader og sykdommer.
– Hvis vi får inn en sak om anabole steroider til Påtalenemden, vil vi ofte kjøre et bildesøk av personen på nettet og få opp bilder som kan være direkte skremmende. Disse «bolerne» synes kanskje selv at de er veldig fine, uten underhudsfett og med blodårer som står fram – men de fleste mennesker vil oppfatte dette som veldig usunt, mener Solberg.
Lett å unngå å bli tatt for doping
Men det finnes også lyspunkter. Over 420 av landets treningssentre jobber for et rent treningsmiljø, i samarbeid med Antidoping Norge. ADNO har også satt opp en anonym varslingstelefon, og organisasjonen satser mer på målrettede kontroller.
– Dessuten er det lett å sjekke om et kosttilskudd eller et legemiddel inneholder virkestoffer som står på dopinglista. Hvem som helst kan for eksempel bruke legemiddelsøket på ADNOs nettsider: Det er bare å taste inn virkestoffet som skal stå på pakningen, og så får du straks svar på om dette er et tillatt stoff. Det går også an å gjøre et søk på Verdens antidopingbyrås (WADAs) liste over forbudte stoffer, forteller Solberg.
Hun tilføyer at dersom idrettsutøvere har behov for medisinsk behandling med legemidler som inneholder stoffer på dopinglisten, så er det utarbeidet regler for medisinsk fritak etter søknad.
Mange misforståelser
Rigmor Solberg har også lagt merke til at det er mange misforståelser og mye «synsing» ute og går om doping, både hos folk flest og blant de som burde vite bedre.
Therese Johaug er for eksempel ikke «tatt i doping»: Hun har avgitt en urinprøve som inneholdt et forbudt stoff, og Påtalenemnden suspenderte henne mens saken er under etterforskning – men hun er ennå ikke dømt for noe som helst.
– En annen utbredt misforståelse går ut på at dette er en sak som skulle være avgjort i løpet av et par uker. Men, dette er ikke så enkelt. Det tar lang tid å gjøre de grundige undersøkelsene som trengs før saken kan oversendes til oss i Påtalenemnda, og så må vi bruke tid på å gjennomgå alt materialet vi får. Hvis saken går videre til Domsutvalget må også de bruke tid på å gjennomføre en grundig saksbehandling, påpeker Solberg.
Les også på Titan.uio.no:
Kontakt:
Professor Rigmor Solberg, Seksjon for farmasøytisk biovitenskap
Mer informasjon:
UiO-professor Kristian Gundersen i VG: Doping-effekt i 15 år
Aftenposten: Disse mennene skal avgjøre Johaugs skjebne
