I flerspann inn i farmasi-framtiden

– Det er nok enklere å lede et hundespann, svarer Sverre Sande på spørsmålet om hva som er forskjellen på å holde styr på åtte hunder og en forskningsavdeling.

– De lystrer dine kommandoer?

– Ja, og uten å stille spørsmål, sier han og ler.

– Men jeg liker også diskutere - å få fram mine egne synspunkter og å lytte til andres. Det er veldig viktig i fagmiljøene, bedyrer han.

Oppvekst i Bærum og Flekkefjord

Sande vokste opp på Dønski i Bærum, men flyttet til Flekkefjord som 12-åring, med mor som var regnskapsfører og en far som ar advokat. Han fikk ikke akkurat farmasien inn med morsmelka.

– Hvordan var du som gutt og ungdom?

– Jeg var nok ganske alminnelig. Det var ikke utagerende festing eller noe sånt. Jeg er også glad for årene i Flekkefjord. Jeg fikk et innblikk i hvordan livet er på de rurale stedene av landet, sier Sande.

Foreldrene kom fra små kår, fra familier som var småbønder og fiskere, på et lite sted like utenfor i Flekkefjord. Men faren klarte å komme seg opp og frem. Han tok embetseksamen og ble advokat med egen praksis.

– Hvor stort det var det han gjorde, innså jeg ikke før etter at han døde. Men det inspirerte meg nok til å skaffe meg høyere utdanning.

Fascinert av det mystiske på bakrommet

– Men du ble ikke advokat, hva førte deg inn i farmasien?

– Det var ingen farmasøyter i familien, men jeg kjente en annen som ønsket å studere det. Dette var en tid da apotekene laget mye av medisinen selv. Jeg ble fascinert av alle de spennende luktene på apoteket og ble nysgjerrig på det mystiske som skjedde på bakrommet.

Mens han utdannet seg kom effektiviseringen for fullt, og det ble ikke lenger vanlig at apotekene lagde legemidlene selv.

– Under praksisperioden fikk jeg prøvd meg både på et gammelt apotek i Flekkefjord og et moderne på Bekkestua. Jeg må innrømme jeg likte det første best. Det var spennende å lage medisinen selv, sier Sande som raskt tråkket opp forskersporet.

Han gikk hele veien - hovedfag, doktorgrad, forskerstilling og professor ved Farmasøytisk institutt ved UiO.

Sande har jobbet innenfor en rekke områder innen legemiddelutvikling. Men han har spesialisert seg på galenisk farmasi.

– Hva er det?

– For å si det enkelt handler galenisk farmasi mer om innpakningen enn om innholdet. Det vil si hvordan pakker vi inn virkestoffet i medisinen slik at det får best effekt og man unngår bivirkninger. Det handler om å finne hvilke stoffer man tilsetter tabletter eller injeksjoner for at medisinen skal virke i den delen av kroppen hvor den skal virke – på riktig sted til riktig tid.

– Det nyeste på dette feltet er ørsmå nanopartikler. De er treffsikre, effektive og har langt mindre bivirkninger.

Syltetøy og tabletter

– Hva er det største du har oppnådd som forsker?

– Det området hvor jeg nok har kommet med det største bidraget er innenfor preparater som skulle kurere sykdommer i tykktarmen. Preparatene vi utviklet løste seg ikke opp før helt på enden av tynntarmen og lekket da ut virkestoffene til tykktarmen – som var målet.

Sandes gruppe så på modifikasjoner av såkalte polysakkarider som beskyttet legemidlene i tarmen, samtidig som de ble raskt brutt ned i tykktarmen.

­– Det interessante er at det er samme typer stoffer som gjør at syltetøy tykner. Dermed kunne vi være sikre på at de ikke hadde skadelige effekter.

Tverrfaglighet og industrien

Sande og gruppen hans samarbeider mye med Kjemisk institutt, blant annet fordi det handler om omtrent de samme prosessene som skjer med blant annet maling og kosmetikk.

– Jeg har også jobbet med matematisk modellering og statistikk. Tverrfaglighet er viktig, mener han.

Viktig mener han også det er å ha et godt forhold til den farmasøytiske industrien.

– For oss må grunnforskning må være plattform. Men samtidig må vi jo forske på noe som er relevant, på noe som kan bidra til bedre legemidler og dermed bedre helse for folk. Derfor er det sentralt å ha dialog med de som utvikler og produserer legemidler, sier Sande.

– Du underviser og har vært leder i mange år - avdelingsleder, seksjonsleder, leder for programråd for studenter. Hva tenker du om ledelse?

– Det å være avdelingsleder gikk på rundgang, og så ble det min tur. Jeg fikk positive tilbakemeldinger og fant i grunnen ut at jeg likte det. Jeg liker å argumentere og få gitt uttrykk for det jeg mener. Jeg liker også å ha styring og få ting til å gli.

På tur med huskyene

Sandes store lidenskap er som før nevnt hundekjøring. Et par ganger i uken er han å finne i en vogn bak et kobbel på 6-8 bikkjer av arten Siberian Husky og Alaska Husky. Tre er hans egne, de andre låner han.

– Konkurrerer du? Finnmarksløpet eller noe sånt?

– Nei, da måtte jeg nok brukt mye mer tid på dette. Da burde jeg byttet ut hundene og trent dem hardere og mer bevisst. Nei, jeg driver med dette fordi det er veldig moro og givende.

Som regel er legges turene til Lommedalen i Bærum, men de store opplevelsene får han når han er alene med hundene på de store viddene. For eksempel når han kjører bagasje til Turistforeningens hytter i Skarvheimen.

Han bidrar også til fritidsaktiviteter for psykisk utviklingshemmede i samarbeid med Bærum kommune.  

– Vi tar dem med på tur med hundevogna i Lommedalen.

Jakter på flere gutter til farmasien

Jentene er i stort flertall på farmasi-studiet. Sande ønsker seg flere gutter, og tror flere ville trukket til faget om de hadde visst mer om innholdet.

– Mange ville nok bli overrasket om de visste hvor mye teknologi det er innen farmasi, sier Sande.

Han påpeker at mange som tenker at de passer som ingeniør, like gjerne kunne satset på farmasi.

– Jeg hadde passet som ingeniør, men av en eller annen grunn tenkte jeg ikke på det da jeg var ung.

– De som velger farmasi får en kompetanse både innen helse og ingeniørfag. Det er en uslåelig kombinasjon.

Tror på gjennombrudd fra uventet hold

– Har du en forskerdrøm, noe du ønsker å oppnå?

– Sjansen for det helt store, vinne Nobelpris eller noe lignende, er nok veldig liten. Det viktigste er solid forskning hver dag og at vi leverer gode resultater. Så får det bli som det blir.

– Men hvis….?

– Det er litt merkelig, men det første som faller inn i hodet mitt nå er at hadde vært kult å få en «breaking» ide innen statistikk og matematisk modellering. Av de områdene jeg har forsket på så er det ikke akkurat det jeg har mest kompetanse i, sier Sande som grunner litt videre på det.

– Men er det ikke ofte slik at de som får de beste ideene ikke er de aller fremste på sitt felt. Kanskje er dem som kan nok til å se mulighetene, men ikke kan så mye at de lar seg stoppe av begrensingene, som står bak de store gjennombruddene.