Da forskere på 80- og 90-tallet undersøkte betennelser, så de at en gruppe celler skilte seg ut. Uansett hva betennelsen skyltes, om det var en infeksjon, en vevsskade eller en autoimmun sykdom, fant forskerne de samme cellene. Da denne celletypen alltid ble funnet sammen med betennelsen, antok forskerne at det var disse cellene som skapte den.
– Sakaguchi skjønte at disse cellene gjorde det motsatte: De dempet betennelsene. Han hadde de samme dataene som alle de andre, men en annen tolkning. Det snudde opp-ned på hele tankegangen, forklarer professor i immunologi, Finn-Eirik Johansen ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han forklarer at det ikke var enkelt å se hva disse cellene gjorde i det betente vevet.
– Jeg har brukt dette eksempelet i undervisning, forklarer han. Dataene var riktige, men tolkningen var feil. Det krevde hardt arbeid å snu dogmet om hva cellene gjorde, men han klarte til slutt å vise hvordan dette fungerte.
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
Nobelprisen i fysiologi eller medisin har vært delt ut 116 ganger, for første gang i 1901.
Det er Nobelforsamlingen ved Det Karolinska Instituttet i Stockholm som deler ut denne prisen.
May-Britt og Edvard Moser er de eneste nordmennene som har fått Nobelprisen i fysiologi eller medisin. De fikk den sammen med John O'Keefe i 2014 for å ha oppdaget hvordan hjernen kartlegger verden rundt oss ved hjelp av egne gitterceller.
– Brunkow og Ramsell klarte å knytte Sakaguchis funn til en genetisk mutasjon, som fører til en immunfeil, forklarer Johansen. Det igjen, førte til at det var mulig å knytte det til sykdom i mennesker, for mutasjonen finnes i både mus og mennesker.
Flere tidligere Nobelpriser er gitt til oppdagelser av hvordan immunsystemet virker og aktiveres, for eksempel ved betennelsesreaksjoner for å få has på en infeksjon. Forskningen som har fått prisen nå er for hvordan immunsystemet skrur seg av når jobben er gjort.
– Sentralt i disse oppdagelsen er immunreaksjoner i lymfeknuter, etter at immuncellene er laget i benmarg og tymus. Disse reaksjonene er alltid en respons på noe, om det er infeksjoner, kreft eller skade. Derfor er det også manipulerbart, som vil si at oppdagelsen av regulatoriske T-celler kan utnyttes i terapeutisk øyemed, sier Johansen.
I dag er det flere medisiner, blant annet mot kreft og autoimmun sykdom, som er under utprøving som er basert på disse funnene.
Les hele pressemeldingen fra Karolinska Institutet her (engelsk).
