Testikkelkreft rammer i hovedsak unge menn. – Det som har skjedd, vil alltid være en del av meg.

– Akkurat nå er livet bra, svarer en glad stemme i telefonen.

Det er Håkon Opsal. For snart to år siden avsluttet han behandlingen mot testikkelkreft – en kreftform som i hovedsak rammer menn fra 15-45 år.

Selv om han er friskmeldt, går Opsal jevnlig til undersøkelser. Frem til nå har han tatt regelmessige blodprøver, MR og en årlig sjekk for å forsikre seg om at kreften ikke kommer tilbake.

– Jeg har nok en litt større risiko for å få testikkelkreft på nytt enn mannen i gata, sier han.

Derfor er han opptatt av å spise sunt og å trene.

– Jeg har alltid vært aktiv, men jeg tenker litt mer på hva jeg får i meg, sier han.

Begge deler er i tråd med hva som er anbefalt.

Ingen trodde at det kunne være kreft

Det hele begynte med at testikkelen var litt øm, og det var en liten kul der. I begynnelsen tok han det ikke på alvor. Han hadde en sunn livsstil. Derfor tenkte han ikke mye på at kreft var en mulighet.

– Det var familien som fikk meg til å gå til legen. Hverken de, legen eller jeg trodde at det kunne være kreft. Nå er jeg veldig glad for at jeg gikk dit, sier han. 

Fra han begynte å kjenne noe, til han fikk undersøkt kulen med ultralyd, gikk det nesten et helt år. Han forteller at beskjeden var et stort sjokk, men at legene og sykepleierne var flinke til å gi ham håp.

– Jeg fryktet aldri for livet, men jeg visste at ting kom til å bli annerledes og at det kanskje ville bli tungt. Jeg var redd for å bli dårlig, sier han.

– Men jeg tror at treningen hjalp meg veldig gjennom dette, både fysisk og psykisk, legger han til.

I Norge overlever mer enn 99 prosent av dem som får testikkelkreft. Jo tidligere kreften oppdages, dess bedre er prognosene og behandlingstype.

– Nå er jeg som før. Jeg føler meg frisk og rask, og det er ikke noe som plager meg på noe vis. Samtidig vil det som har skjedd alltid være en del av meg. Mest av alt har jeg fått et nytt perspektiv på livet, sier Opsal.

De som overlever testikkelkreft, er mer utsatt for metabolsk syndrom

– De som overlever testikkelkreft, skal leve et langt liv som kreftoverlevere, sier professor i bioinformatikk, Trine Ballestad Rounge, ved Universitetet i Oslo.

Hun forteller at selv om de fleste blir friske igjen er det en risiko for seneffekter etter kreftbehandling. For eksempel har forskere funnet ut at menn som har overlevd testikkelkreft oftere rammes av metabolsk syndrom.

– Studier har vist at det er senvirkninger, men vi vet ikke sikkert om det er kreften eller behandlingen, forklarer Rounge.

Hun og seniorforsker Marcin W. Wojewodzic ved Kreftregisteret, en del av Folkehelseinstituttet, bestemte seg for å se på endringer i epigenetikken 15 år etter behandlingen. I en studie av norske menn kartla de gener med varige epigenetiske endringer. Målet var å identifisere hvilke gener som kunne være særlig interessante med tanke på utvikling av sykdom senere i livet.

– Vi så epigenetiske endringer som var mest utbredt hos menn som hadde fått cisplatinbehandling, en form for cellegift, sammenlignet med dem som kun ble operert. Noen av disse endringene så også ut til å henge sammen med utvikling av metabolsk syndrom etter cisplatinbehandlingen, forteller Rounge. Disse endringene var vi spesielt interessert i, og ønsket å undersøke nærmere, legger hun til.

Testikkelkreft er mer utbredt i Norge enn i andre land

Forskningen ble derfor fulgt opp med et samarbeid med en forskningsgruppe fra Nederland, blant annet for å få en annen kohort med testikkelkreftoverlevere.

– Det er viktig å bekrefte studier i en annen gruppe pasienter. I tillegg har vi sett på endringer i epigenetikken før og etter behandlingen. Vi fant at noen av områdene vi identifiserte i den norske studien, kunne forutsi metabolsk syndrom fem år etter behandling i den nederlandske kohorten, forklarer Wojewodzic.

Forskerne forklarer at genetikk er en viktig brikke i testikkelkreftmysteriet, men det forklarer ikke alt.

– Vi registrerer mer testikkelkreft i Europa, og Skandinavia er på topp. Vi forstår ikke helt hvorfor. Det er også flere som får testikkelkreft i Norge enn i Sverige, selv om nordmenn og svensker genetisk sett er ganske like. Det betyr at det også er noe i miljøet som øker risikoen for å få testikkelkreft. Norge er det om lag 250 menn som får dette hvert år, legger Wojewodzic til.

Fant gener som kan kobles til metabolsk syndrom

I oppfølgingsstudien fra Nederland fikk forskerne bekreftet at noen epigenetiske endringer øker risikoen for metabolsk syndrom fem til ti år etter kreftbehandlingen. De forteller at det også gjaldt for menn som hadde en sunn livsstil da kreften inntraff:

– Vi har funnet noen gener som kan knyttes til metabolsk syndrom fem og ti år senere, sier Rounge.

Alt er likevel ikke fullt ut forstått:

– Vi vet ikke hvorfor epigenetikken er annerledes hos noen. Epigenetikk er et slags trafikklys for å kontrollere prosesser i kroppen. Det er gener som skrus av og på. Kreft fører til en del epigenetiske endringer. Det gjør også cisplatinbehandlingen. Vi vet fremdeles ikke om det er kreften eller cisplatin som bidrar mest, sier Wojewodzic.

Han legger til at det er derfor det er viktig å sjekke seg tidlig hvis det er mistanke om kreft. Dersom kreften får tid til å spre seg, er det nødvendig med cellegift, slik som cisplatin. Denne behandlingen kan være en større påkjenning for kroppen enn om kreften kan stoppes med kirurgi ved testikkelkreft.  

Målet med forskningen er likevel klart: Å hindre at kreftoverlevere utvikler metabolsk syndrom. Det siste er nemlig en stor tilleggsbelastning for kroppen.

Forskerne forteller at endringene de har funnet kan brukes til å plukke ut de pasientene som har størst risiko.

– På hvilken måte bør de følges opp?

– I første omgang er det livsstilsråd. Å bevege seg nok og spise sunt er det viktigste. Men vi vet ikke hvilken effekt ekstra oppfølging vil ha. Det må også forskes på effekten av oppfølgingen, mener Rounge.

Hun legger til at konkrete livsstilsråd ikke er hennes fagfelt.

Lever sunt og trener

– Ville du ha levd annerledes om du hadde fått vite at du har større risiko for metabolsk syndrom?

– Det tror jeg ikke, sier Opsal og utdyper: Jeg lever allerede ganske sunt. Jeg tror jeg har en god balanse mellom å ha det bra og å leve sunt.

Det gikk bra med ham, men han har et klart råd til andre unge menn:

– Lytt til kroppen. Om noe kjennes rart eller unormalt er det bedre å gå til legen en gang for mye enn en gang for lite. Legene er vant til alt mulig, og det er ikke noe som er flaut der.

Etter at han postet et innlegg om kreften på sin Instagram konto, har flere tatt kontakt med ham. Mange har satt pris på åpenheten.

– Det er rørende at så mange har tatt kontakt. De skriver mye fint, og mange setter pris på at jeg står fram, for dette er et sårt tema for mange, sier Opsal.

Han håper at åpenheten gjør at ingen nøler med å gå til lege om de er i tvil.

Vis bildeoversikt Lukk

1/4

• 
• 
• 
• 

De vitenskapelige artiklene: 

Cecilie Bucher-Johannessen, Christian M. Page, Trine B. Haugen, Marcin W. Wojewodzic, Sophie D. Fosså, Tom Grotmol, Hege S. Haugnes og Trine B. Rounge.  Cisplatin treatment of testicular cancer patients introduces long-term changes in the epigenome. Clinical Epigenetics, desember 2019

Marcin W. Wojewodzic, Ellen L. Volders, Coby Meijer, Tom Grotmol, Daan J. Touw, Sjoukje Lubberts, Trine B. Haugen, Jourik A. Gietema og Trine B. Rounge. Changes in methylation associated with development of metabolic syndrome in testicular cancer patients treated with cisplatin chemotherapy. Scientific Reports, november 2025.