Peptider brukes allerede i legemidler som insulin og Ozempic. Forskere ved Universitetet i Oslo studerer hvordan kroppens egne peptider kan brukes som utgangspunkt i utvikling av nye legemidler.
Samtidig har peptider fått økt oppmerksomhet i sosiale medier, der de markedsføres med løfter om alt fra muskelvekst og vektnedgang til antialdring og hudforbedring.
– Det er synd at peptider først og fremst nå snakkes om i forbindes med denne trenden. Det er et spennende forskningsfelt, sier førsteamanuensis Josefine Eilsø Nielsen ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.
Peptider er korte kjeder av aminosyrer som finnes naturlig i kroppen og har viktige funksjoner i blant annet immunforsvaret.
Nielsen forsker på peptider som er en del av kroppens medfødte immunforsvar. De beskytter oss mot bakterier, virus, sopp og parasitter. Ved UiO arbeides det med å forstå hvordan slike molekyler kan brukes som utgangspunkt for nye legemidler.
– Vi prøver å forstå hvordan de virker, og lage molekyler som etterligner dem, sier Nielsen.
Etterligner naturens løsninger
Legemiddelutvikling starter gjerne med molekyler man finner i naturen.
– Man finner noe som har en effekt og lager et molekyl som ligner, men som har bedre egenskaper.
Det kan innebære å gjøre stoffene mer stabile, mindre giftige eller lettere å produsere.
– Vi jobber med å justere effekt, stabilitet og produksjonsegenskaper. Slik foregår mye av legemiddelutviklingen.
Et viktig forskningsfelt er hvordan peptidbaserte legemidler kan gis som tabletter. I dag må mange injiseres fordi de brytes ned i magesekken før de tas opp.
– Det er det store spørsmålet i feltet. Å kunne gi for eksempel Ozempic og insulin som tabletter i stedet for injeksjoner.
Hun peker på at magesekken er et krevende miljø for slike molekyler.
– Det er et hardt miljø for et peptid å overleve i, og i tillegg må det tas opp riktig i tarmen.
Skjøre molekyler og krevende logistikk
Peptider er ikke bare biologisk aktive, men også teknisk krevende å håndtere. De er skjøre molekyler som lett brytes ned dersom lagring og transport ikke skjer under kontrollerte forhold.
– Mange av stoffene krever kjølekjede. Hvis den brytes, kan virkestoffet være ødelagt før det brukes.
Dette er en utfordring ved ulovlig salg på nett, der produkter ofte sendes over lange avstander uten garanti for riktig temperatur eller lagringstid. Selv korte perioder i romtemperatur kan påvirke stabiliteten.
– I tillegg er peptider kostbare å produsere og vanskelige å fremstille riktig i stor skala. Det øker risikoen for feil, forfalskninger eller blandingsprodukter.
Myndighetene følger med
– Jeg snakket nylig med Direktoratet for medisinske produkter, som også er interessert i å finne ut hva pakkene som blir konfiskert av tollen, faktisk inneholder.
Samtidig finnes det flere internasjonale studier som viser at innholdet i slike produkter ikke alltid stemmer med etiketten, og i enkelte tilfeller ikke engang inneholder det peptidet som står på etiketten.
Nielsen peker også på at det ofte følger med såkalte analysesertifikater som skal vise innhold og renhet.
– Det er uklart om slike tester faktisk gjøres for hvert enkelt parti. De ser ofte profesjonelle ut, og det kan være lett å bli lurt uten detaljkunnskap om legemiddelproduksjon.
En annen virkelighet på nettet
Forskningen Nielsen arbeider med, har lite til felles med peptidene som selges via sosiale medier.
– Når et legemiddel utvikles, dokumenteres effekt, sikkerhet, produksjon og kvalitet gjennom mange år. Prosessen finnes av en grunn. Ingenting overlates til tilfeldigheter i legemiddelproduksjonen.
Hun mener markedsføringen ofte gir et misvisende bilde av både effekt og risiko.
– Det er begrenset dokumentasjon for mange av effektene som loves. Det største problemet er likevel usikkerhet rundt innhold og kvalitet.
Bivirkninger og bruk uten kontroll
Ulovlig bruk innebærer også medisinske risikoer som ikke er godt kartlagt.
– Vi vet lite om bivirkninger fordi mange av disse stoffene ikke er skikkelig klinisk testet.
Hun peker spesielt på risiko ved injeksjoner uten medisinsk oppfølging. Injeksjonspreparater må være sterile, fri for partikler og uten stoffer som kan gi feberreaksjoner. Dette krever strenge produksjonsstandarder som det er vanskelig å sikre utenfor legemiddelindustrien. I tillegg kommer risiko knyttet til feil bruk av utstyr og injeksjonsteknikk, som i verste fall kan gi infeksjoner eller skader.
– Naturlig betyr ikke trygt
Den største misforståelsen, ifølge Nielsen, er troen på at naturlige stoffer automatisk er trygge.
– Kroppen er i en slags likevekt, kalt homeostase. Det betyr at den hele tiden regulerer ulike signaler for å balansere både positive og negative effekter.
– Hvis du isolerer én ting og tilfører det i store mengder, kan du få helt andre effekter enn det som skjer naturlig.
Hun trekker frem insulin som eksempel:
– Insulin er naturlig, men en overdose kan være livsfarlig.
Strenge krav til godkjente legemidler
Godkjente legemidler som insulin og Ozempic er resultat av omfattende testing og regulering.
– Det krever kliniske studier i flere faser og streng kontroll av produksjon og kvalitet.
Hun understreker at dette ikke stopper ved godkjenning.
– Legemidler følges opp også etter at de er kommet på markedet, for å fange opp sjeldne bivirkninger. Å tro at produkter som selges ulovlig på nettet har vært gjennom denne prosessen, stemmer sjelden med hvordan legemidler utvikles og kontrolleres.
Hvorfor trenden vokser
Nielsen peker på kroppspress og ønsket om raske resultater som mulige forklaringer.
– Mange vil ha raske resultater og da blir slike produkter fristende.
Hun understreker at dette bygger på en misforståelse av forskning.
– Enkeltpersoners erfaringer er ikke vitenskap. At en influenser forteller om egne erfaringer, er ikke det samme som forskning. Jeg oppfordrer unge til å være kritiske og la være å ta risikoen.
