Etter at Egil A. Hylleraas døde i 1965, var han på nippet til å bli en av de glemte heltene i norsk forskning. Utover på 1970-tallet ble han stort sett bare husket av de som interesserte seg for fysikk- og kjemifagenes historie, men de siste 25 årene har interessen for ham tatt seg kraftig opp igjen.
Da professor Trygve Helgaker og kollegene ved Kjemisk institutt inviterte til Hylleraas-symposium kom forskere fra hele verden til Oslo for å bli med på hyllesten.
Egil Hylleraas’ største bragd kom etter at den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger i 1926 lanserte en berømt kvantemekanisk ligning som kunne brukes til å beregne energien til det ene elektronet i et hydrogenatom. Men det var uklart om ligningen kunne brukes også på andre og mer kompliserte atomer.
Professor Max Born ved Universitetet i Göttingen hadde lagt merke til Hylleraas’ uvanlige matematiske begavelse, så nordmannen ble invitert til Tyskland og satt på oppgaven med å løse Schrödinger-ligningen også for helium-atomet – som har to elektroner.
Betegnet som et mesterverk
Hylleraas løste oppgaven ved å utvikle egne matematiske modeller og gjennomføre tidkrevende beregninger på en elektrisk regnemaskin. Da han la fram løsningen av Schrödinger-ligningen for helium-atomet på et naturforskermøte i København i 1929 ble bragden betegnet som et mesterverk av både Max Born og Niels Bohr, og dermed hadde fjellbondesønnen fra Engerdal skrevet historie.
Men modellene og beregningene var så kompliserte at det ikke gikk an å komme lenger med datidens elektriske regnemaskiner. Hylleraas’ metoder ble derfor liggende stort sett ubrukt, inntil datamaskin-teknologien og -programvaren var tilstrekkelig utviklet til å kjøre tunge beregninger.
I dag brukes Hyllleraas' metode, i en moderne form tilpasset systemer med mange elektroner, rutinemessig av forskere verden i beregninger på store molekyler. Slike kvantekjemiske beregninger brukes blant annet å forutsi resultatet av kjemiske eksperimenter.
Hylleraas i et moderne perspektiv
Egil Hylleraas har blant annet lagt en viktig del av grunnlaget for arbeidet ved Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi (CTCC) ved Universitet i Oslo og Universitetet i Tromsø, som inviterte til Hylleraas-symposium i Det Norske Videnskaps-akademis lokaler på Drammensveien i Oslo.
Sju av verdens fremste forskere på sitt felt kom for å fortelle om Hylleraas' ideer i et moderne perspektiv, og tilhørerne fikk bekreftet at fjellbondesønnen fra Engerdal fortsatt betraktes som en pionér innen beregningsorientert kvantemekanikk.
Les mer:
Artikkel i Apollon: Fjellbondesønn bekreftet kvantemekanikken
