Supernovaen som ble forutsagt

Supernovaer er blant universets kraftigste eksplosjoner. Under visse forhold kan en hel stjerne eksplodere slik at den i noen dager stråler sterkere enn hele galaksen den er en del av.

Statistisk sett skjer det et par supernovaer i hver galakse i løpet av hundre år. Vanligvis har imidlertid astronomene her på Jorden ingen mulighet til å si hvilken retning på himmelen den neste supernovaeksplosjonen vil komme fra.

Observasjonen av en forutsagt supernova er en stor triumf for både observatørastronomer og teoretikere.

Lynrask reaksjon

For å studere supernovaer må astronomer vanligvis reagerere svært raskt. Lysstyrken i eksplosjonen stiger brått i løpet av timer og dager, og synker så igjen de neste dagene og ukene. Men hvor på himmelen vi skal lete etter dem, er som regel ikke mulig å forutsi.

Denne eksplosjonen var annerledes. Denne supernovaen var forventet. Astronomene visste at den skulle komme fordi de har sett den før.

Takket være et naturlig fenomen som kalles gravitasjonslinsing, ser vi nemlig flere kopier av den samme supernovaen. Stjernen har bare eksplodert én gang, men vi ser repriser av hendelsen fordi lyset bruker litt forskjellig tid på å nå frem til oss i de ulike kopibildene.

Oppdaget i 2014 - reprise i 2015

Det var i november 2014 at oppdagelsen av supernovaen SN Refsdal ble annonsert. Supernovaen ble oppkalt etter nordmannen Sjur Refsdal, som på 60-tallet var den første som forutså de mange praktiske anvendelsene som gravitasjonslinsing kan ha.

Stjernen som eksploderer i SN Refsdal ligger over 9 milliarder lysår unna. Det vil si at eksplosjonen skjedde for 9,5 milliarder år siden, og lyset har vært på vei mot oss siden den gang.

På grunn av en svært massiv galaksehop som ligger mellom oss og den eksploderende stjernen, blir lyset forvridd, splittet i flere bilder og delvis forsinket på vei mot oss. Derfor så vi eksplosjonen første gang i 2014, og nå en gang til - på et litt annet sted - et år senere.

Hvis vi hadde hatt observasjoner fra samme område for 20 år siden, ville vi antagelig også ha sett SN Refsdal i 1995. Men på den tiden var ikke galaksehopen oppdaget ennå, så observasjoner fra den tiden finnes ikke.

Galaksehopen bestemmer antall eksplosjoner

Det er massefordelingen i den galaksehopen som ligger mellom oss og supernovaen, som bestemmer når, hvor og hvor mange ganger vi får se SN Refsdal eksplodere. Det er altså på grunnlag av modeller av massefordelingen av hopen at astronomene kunne forutsi at SN Refsdal skulle komme med en reprise nå i desember 2015.

Observatører og teoretikere har jobbet sammen og slipper nå jubelen løs etter å ha fanget den første stjerneeksplosjonen de forventet skulle komme.

Forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk Håkon Dahle

Les mer:

Første linsete supernova heter SN Refsdal

Astronom fra Oslo fikk supernova oppkalt etter seg

Annonsering av oppdagelsen

Pressemelding fra Hubble Space Telescope

Fullstendig bildekredittering

NASA, ESA, S. Rodney (John Hopkins University, USA) and the FrontierSN team; T. Treu (University of California Los Angeles, USA), P. Kelly (University of California Berkeley, USA) and the GLASS team; J. Lotz (STScI) and the Frontier Fields team; M. Postman (STScI) and the CLASH team; and Z. Levay (STScI)