Arnold Nordal: Drogesamlingens far

Drogesamlingen ved Farmasøytisk institutt inneholder mer enn 900 preparater, og professor Arnold Nordal er den enkeltpersonen som har satt størst spor etter seg i samlingen.

Av Bjarne Røsjø
Publisert 26. apr. 2016
Kvann var en av Arnold Nordals favorittplanter

Skjermplanten kvann var en av Nordals favoritter. Foto: H. Zell, Wikimedia Commons

Arnold Nordal

Da ledelsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet på slutten av 1980-tallet bestemte seg for å lage videointervjuer med en håndfull av fakultetets «høvdinger», var Arnold Nordal (1909-2002) et opplagt valg. Nordal var nemlig professor i farmakognosi (læren om medisinske naturstoffer og droger) ved Universitetet i Oslo i 30 år, fra 1948 til 1978, og har satt store spor etter seg.

Drogesamlingen ved Farmasøytisk institutt ble grunnlagt av professor Finn Kolle (1892-1979), som var professor i farmakognosi ved UiO fra 1930 til 1939. Deretter forlot han universitetet for å opprette Ila apotek i Oslo, og det førte til at professorstillingen ble stående ubesatt i en periode – delvis på grunn av krigen.

Men da Arnold Nordal ble tilsatt som professor i farmakognosi og Kolles etterfølger i 1948, begynte pilene å peke oppover for samlingen.

Nordal har personlig samlet inn mange av preparatene som er å finne i dagens drogesamling. Han benyttet blant annet tiden flittig mens han var FN-rådgiver i farmasøytiske spørsmål for regjeringen i Burma (Myanmar) og medarbeider i FNs internasjonale narkotikaprosjekt på 1950-tallet.

Dyslektikeren ble professor

– Jeg ble godt kjent med Arnold Nordal, som var en visjonær forsker og forresten nynorskmann på sin hals. Han vokste opp på en liten gård i Syvde på Sunnmøre og var slett ikke skoleflink, men det skyldtes at han var dyslektiker. Heldigvis var det en onkel som oppdaget at gutten hadde store talenter, og han sørget for at unge Arnold ble sendt til landsgymnaset i Volda. Der fikk han så gode karakterer at han kom rett inn på farmasistudiet etterpå, forteller professor emerita Berit Smestad Paulsen.

Unge Nordals interesse for farmasi kom antakelig via bestefaren, som likte å gå lange fjellturer med guttungen for å lete etter medisinplanter.

– Nordal var blant annet veldig interessert i skjermplanten kvann, Angelica archangelica. Bøndene i Syvde var utsatt for å få skjørbuk om våren og tidlig på sommeren, men de hadde funnet ut at det var lurt å spise kvann for å unngå den farlige sykdommen. I dag vet vi at skjørbuk skyldes mangel på vitamin C, og at kvann inneholder mye av dette vitaminet, påpeker Smestad Paulsen.

I videointervjuet forteller Nordal hvordan ungdommen i Syvde dro til fjells ved Sankthanstider for å spise kvann. De hadde altså funnet ut at planten hjalp mot skjørbuk, men de ante jo ikke hvorfor planten hjalp.

Fra opium til kaffe

Men Nordals botaniske interesser strakte seg langt ut over kysten av Møre og Romsdal. Derfor humret Smestad Paulsen fornøyd da hun tidligere i 2016 leste journalisten Jørgen Lohnes artikkel i Aftenposten om et FN-prosjekt som skal få opiumsdyrkerne i Burma til å begynne å produsere kaffe isteden.

Opiumsdyrkingen i Myanmar bidrar til grov, internasjonal kriminalitet og hemmer landets egen utvikling.

– Den ideen hadde Nordal allerede på 1960-tallet, og han jobbet hardt for å få det til! Vi får håpe at FN lykkes bedre i dag enn han gjorde for femti år siden, sier hun.

Nordal huskes også som formidler av tradisjonell kunnskap om bruk av medisinplanter i fjernsynsprogramserien Urter til mat og medisin. Han var også med i Søndagsposten i radio en tid.

Viktig bidrag til Calvins nobelpris

– Arnold Nordal spilte dessuten en viktig rolle i oppdagelsen som førte til at amerikaneren Melvin Calvin fikk Nobelprisen i kjemi i 1961 for oppdagelsen av den såkalte Calvin-syklusen i fotosyntesen. Enkelte mener at Calvin burde delt nobelprisen med Nordal, forteller Smestad Paulsen.

Nordal studerte blant annet bitter bergknapp, Sedum acre, som tidligere ble brukt til å behandle åpne sår, vorter og kviser. I løpet av disse studiene oppdaget han monosakkaridet sedoheptulose, og senere skulle det vise seg at sedoheptulose er et viktig mellomprodukt i Calvin-syklusen. Det var takket være en deteksjonsmetode utviklet av Nordal og hans medarbeidere at denne substansen ble identifisert.

Calvin takket for innsatsen ved å invitere Nordal til et forskningsopphold ved University of California, Berkeley i USA 1953–54.

Dette førte senere til at farmakognosiavdelingen i Oslo, som det første laboratorium i Norge, tok i bruk isotoper for å studere dannelsen av lavmolekylære substanser i planter.

Mer informasjon:

Berit Smestad Paulsen: Arnold Nordal. Norsk Biografisk leksikon.

Det gamle videointervjuet med Arnold Nordal er nå digitalisert av Berit Smestad Paulsens ektemann, Terje Paulsen, og publisert i fire deler på YouTube. Intervjueren er Jens Kristian Wold, som etterfulgte Nordal som professor.

Videointervjuet del 1 

Videointervjuet del 2

Videointervjuet del 3

Videointervjuet del 4

Emneord: Farmasi