Mange mener at calico-katter, også kalt tricolor-katter, er de aller peneste – fordi hunkattene kan ha tre farger i pelsen: Rødt/oransje, svart, eller hvitt.
Da kunne det jo være fristende å klone de aller peneste kattene, med de flotteste fargesjatteringene, men forsker Ragnhild Eskeland ved Institutt for biovitenskap heller kaldt vann i blodet til de som går med slike tanker.
– Pelsen blir forskjellig fra individ til individ, selv om genene er helt like. Ikke engang eneggede calico-tvillingkatter ser like ut, og en klonet katt blir aldri helt lik opphavet, forteller Eskeland.
Forklaringen ligger i epigenetikken, en vitenskap som har skutt ny fart etter at det menneskelige genomet ble kartlagt i stor detalj for ca. femten år siden.
Ved starten av det humane genom-prosjektet i 1990 drømte mange om at den totale kartleggingen av DNA-sekvensene ville avsløre alle hemmeligheter om arv og utløse en gyllen fremtid med DNA-baserte medisiner. Men så viste det seg isteden at genetisk arv er mye mer komplisert enn optimistene trodde.
Pelsfargen er tilfeldig fordelt
Arv handler nemlig ikke bare om hvilke gener du har, men også om hvilke gener som er skrudd av eller på. Studiet av dette heter epigenetikk, og pelsfargen hos calico-kattene er et illustrerende eksempel på hvordan epigenetikken virker.
– Katter likner på mennesker ved at de har kjønnskromosomer som vi kan kalle X og Y. Hunkattene har to X-kromosomer, hvor det ene kromosomet er arvet fra far og det andre er arvet fra mor. Hankattene har derimot et Y-kromosom fra far og et X-kromosom fra mor, forklarer Eskeland.
De fleste katter har to farger i pelsen, men calico-kattene er spesielle ved at de har gener for tre farger: Rødt/oransje, svart, og hvitt. Calico-kattenes X-kromosomer inneholder enten genet for rød/oransje eller svart pels, mens genet for hvitt pels ligger på et «vanlig» kromosom som ikke er med på å bestemme kattens kjønn. Og så kommer det merkelige:
Cellene i kroppen skal bare ha ett aktivt X-kjønnskromosom, og derfor blir ett av disse kromosomene «skrudd av» slik at genene der ikke kommer til uttrykk. Det fører selvfølgelig til at pelsen blir svart på de hudcellene hvor X-kromosomet med genet for rød/oransje pels blir skrudd av, og omvendt.
– Det pussige er at det er helt tilfeldig hvilket X-kromosom som blir skrudd av eller på i hver enkelt celle. Dermed er det også helt tilfeldig hvilken pelsfarge som uttrykkes i hver enkelt hudcelle. Fargemønsteret i calico-kattenes pels blir en tilfeldig fordeling av rød/oransje og svart, forklarer Eskeland.
Hvit farge dominerer
Den hvite pelsfargen følger en litt annen logikk. Calico-kattene har nemlig to gener som kan gi hvit pelsfarge: Det ene genet koder for hvite flekker, mens det andre genet koder for hvite områder. Egentlig er den hvite fargen upigmentert, og begge genene for dette dominerer over de rød/oransje og svarte genene.
Dermed blir pelsen hvit utenpå de cellene hvor disse genene er «slått på», fordi de hvite genene forhindrer pigmenter de andre pigmentene.
Liknende forhold styrer pelsfargen på en rekke dyr, som for eksempel giraff og storfe. Men det mest ekstreme eksemplet på epigenetiske endringer finner du kanskje hos sommerfuglene, hvor både larven, puppen og den voksne sommerfuglen har nøyaktig de samme genene.
Forskjellene mellom de tre helt forskjellige stadiene er helt og holdent styrt av hvilke gener som er slått av eller på -- altså av epigenetiske brytere.
