Apotekene i Norge selger varer for mer enn 30 milliarder kroner i året, og mye av dette er reseptbelagte medisiner. Men samtidig er det slik at mellom 30 og 50 prosent av medisinene blir brukt på andre måter enn legene har bestemt, forteller universitetslektor Karin Svensberg ved Farmasøytisk institutt.
– Mange strever med å bruke legemidler på en optimal måte. Pasientene vet for eksempel ikke om det lønner seg å ta medisinen om morgenen eller kvelden. Kanskje de tar én tablett daglig istedenfor to, fordi de frykter bivirkninger, eller kanskje de lar være å ta medisinen helt og holdent, påpeker Svensberg.
– Men det er svært uheldig å bruke medisiner på andre måter enn det som er anbefalt. Det forekommer faktisk ganske ofte at mennesker blir innlagt på sykehus på grunn av feil medisinbruk. Dette er et problem farmasøytene som yrkesgruppe kan være med på å redusere, hvis de blir lært opp til å kommunisere bedre med brukerne, tilføyer hun.
Kan gi bedre medisinveiledning
Svensberg har gjennomført den første granskingen av farmasøytenes rammevilkår for pasientkommunikasjon i alle de nordiske landene, og resultatene ble lagt fram da hun disputerte til doktorgraden ved Farmasøytisk institutt i august.
Det viser seg at de nordiske landene har ganske lik lovgivning og praksis, men ett land skiller seg ut på en positiv måte: Finland har hatt kommunikasjon som eget fag i farmasøytutdanningen helt siden 2000-tallet.
Svensbergs anbefaling, etter å ha dypdykket i problemstillingen, er krystallklar:
– Farmasøytene i Norge og de andre nordiske landene ønsker å bli mer involvert i arbeidet for en mer korrekt medisinbruk, men de føler at arbeidsforholdene legger begrensinger på kommunikasjonen med pasientene. Hvis opplæringen i kommunikasjonsferdigheter blir styrket på universitetene, vil farmasøyter kunne bidra til å gi bedre medisinveiledning til nordiske pasienter.
– I tillegg er kravene til rådgivning dårlig forankret i apotekloven, og det fører til at rådgivning ikke blir godt nok prioritert. Et annet hinder for farmasøytenes kommunikasjon med pasientene er at de ikke får direkte betalt for rådgivning på apotekene. Apotekene har siden 2016 fått betaling fra det offentlige for faglig veiledning når det gjelder bruk av inhalasjonsmedisiner i Norge, men støtteordningene er mer omfattende i andre land. Der kan farmasøytene for eksempel ta seg tid til en samtale om pasientens legemiddelbruk, påpeker Svensberg overfor Titan.uio.no.
Både legene og farmasøytene har viktige roller når det gjelder å gi informasjon til pasientene, men samtidig har de to gruppene ulike roller. Legene fokuserer, naturlig nok, mer på symptomer og diagnose enn farmasøytene gjør – mens farmasøytene kan fokusere mer på en dialog med pasientene når de kommer for å hente ut medisiner.
Apotekenes kunder er kanskje ikke alltid klar over det, men farmasøytene bak disken har opptil fem års universitetsstudier og kan gi gode råd om medisinbruk.
– Det er ofte en fordel at medisinbrukerne får informasjon om korrekt medisinbruk flere ganger. Det er for eksempel fort gjort å glemme det legen sa om medisinbruk under konsultasjonen, og da kan det være greit med en repetisjon på apoteket. Men farmasøytene bør også være lydhøre for hva de individuelle kundene ønsker seg. Noen kommer til apoteket for å kjøpe medisin og vil fortest mulig ut igjen, mens andre gjerne vil ha dialog og gode råd.
– Det er for all del ikke mersalg vi snakker om, sånn som du risikerer på bensinstasjonen eller i klesforretningen. Der har de ansatte ofte instruks om å forsøke å selge kunden mer enn det han eller hun kom for, og slikt vekker ofte irritasjon. Det farmasøytene kan bidra med, er å gi informasjon om korrekt medisinbruk ut fra et faglig ståsted, tilføyer Svensberg.
Mer fornøyde studenter
Karin Svensberg har intervjuet ferdig utdannede farmasøyter i Norge og brukt spørreskjema til å kartlegge både holdninger blant studentene og hvordan kommunikasjonsutdanningen er utformet i de fem landene.
– Resultatene mine viser blant annet at de utdanningsinstitusjonene som satser mer på kommunikasjon, har mer fornøyde studenter. Det er også slik at studentene ønsker å lære om kommunikasjon, forteller hun.
Kartleggingen viser også at kommunikasjonstreningen ikke er blitt nok prioritert på flere av universitetene. Svensbergs doktoravhandling viser dessuten at et stort flertall av studentene mener at kommunikasjonsevnene avhenger av deres egen personlighet og at evnen til kommunikasjon ikke kan trenes opp.
– Det funnet forbauset meg litt, for det er selvsagt slik at det går an å trene opp evnen til å kommunisere. Det ser vi ikke minst i de gode erfaringene fra Finland, som begynner å undervise farmasistudentene i kommunikasjon i det første studieåret og fortsetter med trening etter en fast modell før de går ut i praksis, forteller hun.
Kommunikasjon er ikke enkelt
Den gode nyheten er at det hersker bred enighet om at farmasøytenes rolle i pasientkommunikasjon skal styrkes – enten de jobber i apotek, sykehus, eldreinstitusjoner, på større legekontorer eller i legemiddelfirmaene. Men Karin Svensberg er den første til å innrømme at kommunikasjon ikke er enkelt, blant annet fordi apotekene ikke alltid er godt tilrettelagt rent fysisk.
– Du har kanskje ikke lyst til å diskutere din egen legemiddelbruk med farmasøyten på den andre siden av disken hvis andre kunder kan overhøre samtalen. Men det går som regel an å finne løsninger på slike problemer hvis man har fått en god utdanning i kommunikasjon, sier hun.
– Dessuten trenger ikke farmasøyten alltid å snakke så mye selv, for det er like viktig å lytte til pasienten eller brukeren. Evnen til å lytte er sterkt undervurdert i samfunnet!
Vitenskapelige artikler i doktorgradsarbeidet:
Svensberg, Eek Brandlistuen, Björnsdottir & Sporrong: Factors associated with pharmacy students' attitudes towards learning communication skills – A study among Nordic pharmacy students. Research in Social and Administrative Pharmacy. Available online 28 March 2017
Svensberg, Sporrong Kälvemark, Håkonsen & Toverud: 'Because of the circumstances, we cannot develop our role': Norwegian community pharmacists' perceived responsibility in role development. International Journal of Pharmacy Practice. First published 30 October 2014.
Svensberg, Sporrong & Björnsdottir: A review of countries’ pharmacist-patient communication legal requirements on prescription medications and alignment with practice: Comparison of Nordic countries. Research in Social and Administrative Pharmacy, Volume 11, Issue 6, November–December 2015.
Svensberg K, Björnsdóttir I, Wallman A, Sporrong SK. Strategies for Enhancing Communication Skills Training: Lessons from 11 Nordic Pharmacy Schools. The American Journal of Pharmaceutical Education (Accepted for publication).
Svensberg K, Sporrong SK, Lupattelli A, Olsson E, Wallman A, Björnsdóttir I. Nordic Pharmacy Students' Opinions of their Patient Communication Skills Training. The American Journal of Pharmaceutical Education (Accepted for publication).
Karin Svensbergs avhandling: Facilitators and Barriers to Pharmacist’s Patient Communication. UiO, 2017
.jpg?alt=listing)