– Etiske problemstillinger vil ofte engasjere, og de involverer elevene i sin egen framtid, sier Marianne Ødegaard.
Hun er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO og er en av flere forskere som har brukt dramaaktiviteter som et virkemiddel i skolen. Rollespill i naturfagundervisningen kan bidra til at elever blir mer aktive, mener hun.
I forskningsprosjektet ble tre klasser i videregående skole delt inn i ulike grupper. Gruppene gjennomførte et rollespill om gentesting, der de skulle diskutere ulike aspekter ved det å teste sine framtidige barn og seg selv for arvelige sykdommer. Noen av sykdommene de reflekterte over, var cystisk fibrose, alkoholisme og blødersykdom.
Ødegaard observerte at når et rollespill baserer seg på autentiske situasjoner, vil elevene få mer lyst til å involvere seg i timene, særlig hvis diskusjonene er av personlig og emosjonell art.
Engasjementet førte til at elevene ble mer interessert i informasjon om de ulike genetiske sykdommene, noe Ødegaard tror kan bidra til at elevene føler seg bedre forberedt på liknende situasjoner senere i livet.
Mener refleksjon bør integreres
UiO-forskeren mener etisk refleksjon hører hjemme i naturfag, ettersom elevene blir mer aktive når timene har en personlighetsnær og virkelighetsnær tematikk. Naturfag kan virke mer meningsfullt for flere elever når etiske dilemmaer er en del av faget.
– Hvis vi vil utdanne mennesker som vil bære den naturvitenskapelige arven videre og utvikle den til beste for oss alle, bør ikke da etisk refleksjon være en helt naturlig og integrert del av faget, spør hun.
- Det vil si at hvis vi vil prøve å få flere ungdommer til å velge realfag videre, bør ikke da etisk refleksjon være med som en del av naturfagundervisningen for å bidra til motivasjon for elevene, da dette er mer relevant i forhold til det som skjer i samfunnet i dag?
Må knytte meninger til fakta
Hun mener at selv om rollespill kan bidra til at elever diskuterer og engasjerer seg rundt fremtidige dilemmaer, bør det også undersøkes om elevene klarer å kombinere sine etiske meninger med vitenskapelige fakta, da dette ikke er en selvfølge.
Ødegaard mener læreren må ta et ansvar ved å gi tilstrekkelig med informasjon om for eksempel de ulike genetiske sykdommene, slik at elevene har vitenskapelige fakta som kan støtte opp om det de mener når de diskuterer etiske dilemmaer. Hun etterlyser mer forskning.
Kontakt:
Marianne Ødegaard, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Les mer:
Naturfag til nytte og glede - Naturvitenskapelig allmenndannelse ved dramatiske virkemidler, av Marianne Ødegaard
Flere artikler fra studenter som har gått på formidlingskurset MNKOM
