Klimafiksing i polområdene kan være skadelig, advarer eksperter

Fem av de mest omtalte geoengineering-ideene for polområdene kan skade økosystemer og internasjonale relasjoner. De kan og redusere sjansene for å nå målet med netto nullutslipp innen 2050, viser en ny forskningsstudie i Frontiers in Science.

Over 40 forskere innen polar- og klima har sett på de mest utviklede forslagene for geoengineering som vurderes for bruk i Antarktis og Arktis.

Skjør isverden spesielt utsatt for klimaendringer

De polare områdene, Arktis og Antarktis er hjemsted for skjøre samfunn og sårbare økosystemer. I tillegg finnes mesteparten av verdens ismasse her. 

Det er diskutert å gjennomføre teknologiske klimatiltak i disse regionene. Målet er å forsinke eller håndtere konsekvensene av klimaendringer. Noen forslag er fremdeles ideer, mens noen er mer utviklet.

Forskerne som står bak den nye studien, har vurdert fem geoengineering-forslag.

De slår fast at tiltakene sannsynligvis vil koste milliarder i oppsett og vedlikehold. De påpeker også at å gjennomføre tiltakene vil redusere presset på beslutningstakere og karbonintensive industrier for å redusere klimagassutslipp. 

Redusert press på klimagassutslipp kan igjen avlede oppmerksomhet fra arbeidet med å nå målene i Parisavtalen fra 2015. Målene i avtalen er å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5 grader over pre-industrielle nivåer.

Tiltak som behandler symptomer istedenfor årsaken

Forskerne fant også at forslagene kan resultere i ytterligere økologiske, miljømessige, juridiske og politiske problemer i polområdene.

Ifølge studien står man i fare for å bruke tid og krefter på å behandle symptomer istedenfor årsakene til klimaendringene. Regine Hock er professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Hun er en av initiativtagerne til studien. Hun påpeker at

de foreslåtte geoingeniørmetodene ikke er mer enn en plasterlapp på en alvorlig skade. 

– De tar ikke tak i de underliggende årsakene til klimakrisen, men kan forårsake alvorlig skade og er ekstremt kostbare.

Hun får støtte av Martin Siegert, professor ved University of Exeter som er hovedforfatter av studien, som uttalte dette ved lanseringen av studien:

– Disse ideene er ofte velmente, men de har feil. Som et fellesskap gjør klimaforskere og ingeniører alt vi kan for å redusere skadene forårsaket av klimakrisen, men å iverksette noen av disse fem polare geoengeenering prosjektene er sannsynligvis å arbeide mot de polare regionene og planeten.

Havisforvaltning og havgardiner blant foreslåtte tiltak

Forskerne har sett på fem forslag til geoengineering i studien.  

En idé er å slippe ut bittesmå partikler høyt oppe i atmosfæren, såkalt stratofærisk aerosolinjeksjoner (SAI). Partiklene virker som et slags solfilter som reflekterer bort noe av sollyset, slik at jorda blir litt kjøligere.

En annen løsning er å bygge «havgardiner» – store, flytende vegger i havet som kan stoppe det varme vannet før det når isen og smelter den. 

Noen forskere foreslår å gjøre isen tykkere. Det kan gjøres ved å pumpe sjøvann opp på overflaten slik at det fryser eller ved å spre små glassperler som får isen til å reflektere mer sollys – nesten som å gi den et speilbelegg.

En fjerde idé er å tappe bort vannet som ligger under isbreene. Dette vannet fungerer som et glidemiddel som får isen til å skli raskere ut i havet. Uten det kan breene bevege seg saktere, og smeltingen avta.

Til slutt vurderes det å gjødsle havet med næringsstoffer som jern. Da vokser det mer planteplankton, mikroskopiske organismer som suger til seg CO₂. Når de dør, tar de karbonet med seg ned i dypet.

Hvert forslag ble av forskerne vurdert ut fra sannsynlig implementering, effektivitet, gjennomførbarhet, negative konsekvenser, kostnad og eksisterende styringsrammer som ville tillate rask distribusjon i stor skala.

Ikke testet for effekt og gjennomførbarhet

Forskerne slår fast at ingen av forslagene er testet i virkeligheten. Verken for virkning eller om de er gjennomførbare. Det eksisterer ikke forsøk med havgardiner eller havisrefleksjon, og SAI har kun blitt testet med datamodellering. 

Eksperimenter gjort med havgjødsling var uforklarlige, og fjerning av isbrevann har ikke vært demonstrert utover begrenset boring.

"Alle forslag vil medføre iboende miljøskader, og havisforvaltning vil medfører store økologiske risikoer, som at glasskuler kan mørkne isen, og at vannpumper krever omfattende infrastruktur. Risikoene ved SAI inkluderer ozonnedbrytning og endringer i globale klimamønstre", slås det fast i studien.

For havgardiner er det risiko for at slike store strukturer i sjøen kan forstyrre habitater, fôringsområder og migrasjonsruter for marine dyr, inkludert hvaler, seler og sjøfugl. 

Å fjerne vann fra isbreer kan føre til at drivstoff forurenser området under isen. Ved havgjødsling er det usikkerhet om hvilke organismer som vil blomstre eller avta. Det er også potensial til å utløse endringer i den naturlige kjemiske havsirkulasjonen.

Geoingeneering er kostbart og har politiske konsekvenser

Siegert og kolleger anslår i artikkelen at hvert forslag vil koste minst 10 milliarder dollar å sette opp og vedlikeholde. Blant de dyreste forslagene er havgardiner, med et anslag på 80 milliarder dollar over 10 år for en 80 kilometer struktur. Kostnadene vil trolig bli høyere når man inkluderer sekundære følger, slik som miljømessige- og logistiske konsekvenser, antyder forskerne. 

I et politisk perspektiv eksisterer det ikke styringsrammer for å regulere SAI eller havisforvaltning. Havgardiner og fjerning av glasiærvann vil falle under bestemmelsene i Antarktistraktaten, mens havgjødsling behandles som marin forurensning og er begrenset under FN-regelverk. Alle forslag vil kreve omfattende politisk forhandling og opprettelse av nye styringsstrukturer og infrastruktur.

De skisserte geoingenieering ideene kan også få store kanskje irreversible konsekvenser. 

– Enhver inngrep i jordsystemet i stor skala bærer en risiko for store, uforutsette negative konsekvenser. Jordsystemet er komplekst med mange sammenhenger mellom menneskelige, naturlige og biologiske systemer, påpeker Regine Hock. 

Kan splitte og binde opp ressurser feil

Til tross for de store usikkerhetene i effektivitet og risiko for negative konsekvenser og de juridiske og regulatoriske utfordringene, argumenterer noen for at geoengineering kan kjøpe tid mens verden reduserer utslipp, og advarer mot å avvise proof-of-concept-forskning.

Selv om forfatterne av studien anerkjenner viktigheten av utforskende forskning, advarer de om å forfølge de fem geoengineering-forslagene for polområdene. De mener det flytter fokuset fra den presserende systemiske endringen som er nødvendig for å kutte klimagassutslipp raskt, og at vi som samfunn risikerer å bruke økonomiske ressurser og forskningsinnsats feil 

Forfatterne konkluderer med at selv om forslagene til geoingenieering gir en viss fordel, kan tiltakene ikke iverksettes i tilstrekkelig skala raskt nok for å takle klimaendringer.

– Hvis vi i stedet kombinerer våre begrensede ressurser mot å behandle årsaken i stedet for symptomene, har vi en god sjanse til å nå netto nullutslipp og gjenopprette helsen til klimaet vårt, sa medforfatter Heidi Sevestre.

Reduksjon av klimagasser, tiltak som vil virke

Forslagene som forskerteamet har vurdert har fokus på klimafiksing i polområdene. De påpeker at også andre geoengineering-ideer må vurderes kristisk med tanke på effekt, gjennomførbarhet, konsekvenser og andre forhold. Slik som for eksempel «marine cloud brightening» som skal øke skyenes refleksjonsevne av solstråler over havet, og solreflektorer i rommet. 

– Den gode nyheten er at vi alt har et eksisterende tiltak som vi vet vil fungere. Global oppvarming vil sannsynligvis stabilisere seg innen 20 år etter at vi når netto null karbonutslipp. Temperatursøkning vil stoppe, noe som gir betydelige fordeler for de polare regionene, planeten og alle livsformer, avslutter professor Siegert.

Den vitenskapelige artikkelen:

Martin Siegert et al. Safeguarding the polar regions from dangerous geoengineering: a critical assessment of proposed concepts and future prospects. Front Sci, 09 September 2025. Volume 3 - 2025