Det kan bli dyrt for Norge å bryte klimaløftene

I sommer åpnet den Internasjonale domstolen i Haag (International Court of Justice ICJ) for at stater kan gå rettens vei for erstatning som følge av klimaendringer. Land som ikke bidrar til å begrense klimagassutslipp kan måtte betale erstatning til dem som rammes.

Det betyr at øystater, som Maldivene, vil kunne saksøke land som ikke bidrar til å redusere klimagassutslippene fordi øyene blir ubeboelige. Et land kan måtte betale erstatning, selv om andre land også slipper ut klimagasser.

– Norge sitter lagelig til for søksmål, sier professor Dag Olav Hessen, ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. 

– Vi er en nasjon som er ansvarlige og vi har penger på bok. Hvis det blir store internasjonale søksmål mot nasjoner som slipper ut klimagasser, har mange påpekt at Norge har grunn til å være engstelige, sier Hessen. 

I tillegg kommer Norges omdømme som miljønasjon.

– Vi sliter med å oppfylle de interne forpliktelsene vi har satt oss selv. Norge ønsker i stor grad å løse det med kvotekjøp i utlandet. Vi må synliggjøre at vi tar klima på alvor også hjemme, mener Hessen.

Oljeselskapene må gjøre grundige konsekvensutredninger

Selv har Hessen bidratt som ekspertvitne i en klimarettssak innenlands tidligere denne høsten. Greenpeace og Natur og ungdom har gått rettens vei. De mener oljeselskapet Aker BP ikke har gjennomført tilstrekkelig konsekvensutredning for tre oljefelt. Saken er ikke avgjort. 

– Det å hevde at enkeltutslipp er uten betydning er et allmenningens tragedie-argument. Summen av alle utslipp er formidabel, og er erkjent også av oljeselskapene. Mitt poeng i saken var å få fram at klimaendringer har en effekt på økosystemer. Og at det øker risikoen for irreversible vippepunkter, forklarer Hessen.

Han forteller at vippepunkter er situasjoner der endringene ikke følger en lineær, forutsigbar kurs. Men der drastiske ting skjer på kort tid.

Alle utslipp teller. Ingen vet hvilken dråpe som får vippepunktet til å vippe.

Et eksempel er korallrev.

En ny rapport har avdekket at verdens tropiske korallrev har nådd et vippepunkt. Det har blitt så varmt at algene som samarbeider med korallene, forlater dem. Dermed har et av verdens mest artsrike økosystemer nådd et punkt der de trolig er tapt for lange tidsrom. Hessen trekker frem at regnskogen i Amazonas kan bli savanne og at Grønlandsisen går inn i en irreversibel nedsmelting som andre mulige, katastrofale, vippepunkter.

– Hva skjer hvis miljøbevegelsene vinner?

– Da må prinsipielt Aker BP stoppe oljeutvinningen i disse tre områdene inntil det er grundig konsekvensutredet, forklarer han.

– Om man ikke når fram på annet vis, er jussen absolutt et virkemiddel, sier Hessen.

Han forteller at jussen kan brukes på to måter. Enten å gå til sak mot prosessen, eller på grunnlag av menneskers liv og helse.

I politikk er dyre klimatiltak blitt vanskelige å forsvare for velgerne. Tiltakene koster, men Hessen mener at kostnaden med klimaendringene i seg selv er politisk underkommunisert. Dersom det blir vanlig å måtte betale erstatning til andre land, kan klimaendringer bli virkelig dyrt.  

– Derfor er det bedre å gjøre tiltak nå. Store deler av finansnæring og annet næringslivet har innsett dette og trekker i riktig retning, mener Hessen. 

– Dette er en type positivt vippepunkt. Vi ser konturene av nye samfunnsmessige vippepunkter, som holdninger og teknologi. Vi må få til disse endringene, legger han til. 

– Vi trenger elbil-politikk på andre klimatiltak

Hessen mener sosiale og teknologiske vippepunkter kan gi avgjørende drahjelp i kampen mot klimaendringer. Han mener elbil-politikken er et godt eksempel. Ved hjelp av politiske gulrøtter og kule elbiler gikk det å ha elbil fra å være for den grønne menigheten, til å være standard. 

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå, ble det registrert flere elbiler enn fossilbiler i 2024. Nybilsalget er nå nesten utelukkende elbiler. 

Selv om elbiler ikke er uten miljøkostnader, så er de gunstige for klimaet. Derfor trenger flere klimatiltak elbil-politikk, mener Hessen.

– Jeg tror alle i Norge vil kunne redusere utslippene sine med 25 prosent uten å ha et dårligere liv. Jeg siterer stadig at den største trusselen mot planeten er troen på at noen andre skal redde den, mener Hessen.

Verdens toppledere møtes et vippepunkt

I skrivende stund er verdens toppledere på vei til havnebyen Belém som ligger ved Amazonas munning. Amazonas er et av vippepunktsystemene forskerne er bekymret for.

Der skal verdens 30. klimatoppmøte, COP30, finne sted. 

– Verden må øke tempoet i klimaarbeidet hvis vi skal nå målene i Parisavtalen, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding. 

Han og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen representerer Norge under COP30.

– Norge skal være en tydelig stemme for høyere ambisjoner, mer handling og konkrete resultater. Vi kommer til Belém med et klart budskap om at verden må øke tempoet i klimaarbeidet hvis vi skal nå målene i Parisavtalen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Noen av Titans spørsmål, som regjeringspolitikerne omgår ved å vise til pressemeldingen, er:

– I sommer åpnet ICJ for at enkeltland kan gå rettens vei for å få erstatning som følge av klimaendringer. Kan andre land saksøke Norge for klimaendringer? Hva vil i så fall dette bety for Norge?

– Hvilke juridiske konsekvenser kan det få å bryte klimaløftene?

– Hva skjer hvis Norge ikke klarer å holde klimaløftene?

Disse spørsmålene står ubesvart.

Men hva skjer hvis landene ikke holder løftene sine?

– Den internasjonale domstolen ga nylig en rådgivende uttalelse. Den slår tydelig fast at alle nasjoner har juridiske forpliktelser til å iverksette tiltak for å forhindre klimarelatert skade. Det er imidlertid liten direkte konsekvens hvis land bryter sine klimaløfter. Parisavtalen er basert på frivillige nasjonale bidrag og gjensidig tillit. Manglende gjennomføring har store politiske og moralske konsekvenser. Og i økende grad også juridiske konsekvenser, ettersom domstoler i flere land begynner å holde regjeringer ansvarlige for ikke å iverksette klimatiltak, sier Manjana Milkoreit, forsker ved Stockholm Resilience Centre.

Hun forsker på klimastyring og sosiale vippepunkter, og vil presentere forskningen sin på COP30. Hun er også medforfatter av Global Tipping Points Report 2025.

Foreløpig har det ikke vært rettssaker mellom stater som følge av klimaendringer. Dersom det endrer seg, er det ingen som vet hvilket utfall det får for Norge. Dersom alle drar til toppmøtet og lover grønne skoger med tomme ord, har det foreløpig ingen konsekvenser.

– Det er en alvorlig risiko for at land gir løfter de ikke har til hensikt å oppfylle. Eller av en rekke årsaker ikke klarer å oppfylle. Norge har en historie med slike uoppfylte og utsatte løfter om klimahandling. Dette er et vanlig mønster siden de politikerne som gir løftene ikke er ansvarlige for å ikke oppfylle dem. De er ute av embetet når fristene kommer. Innbyggerne bør kreve ansvarlighet og åpenhet, og det finnes institusjoner som kan skape mer ansvarlighet, utdyper Milkoreit.

Mye står på spill i årets toppmøte

Hessen er spent på resultatene av årets klimatoppmøte.

– Trump har meldt seg ut av Parisavtalen. Han gjør sitt beste for å boikotte alle vedtak. Vi ser også at en del aksjonærer og selskaper trekker seg ut av grønne investeringer. Mange nasjoner har dårlig økonomi og det er en forventning om at fattige land skal kompenseres for å flytte forbrenningen fra kull til fornybar energi, sier Hessen.

Hessen mener at det er mye som står på spill.

– Vi ser at Petrobras, Brasils oljeselskap, har fått tillatelse til å lete etter olje like utenfor Amazonas. Det er et dårlig signal i forkant av møtet, sier Hessen.

Samtidig som klimaendringer blir en stadig større utfordring, mener Hessen at naturtap bør få større plass.

– Vi må se naturtap i sammenheng med klima. Det aller største CO₂-opptaket skjer i naturen. Om Amazonas kollapser, eller boreale skoger tar opp mindre, eller havet tar opp mindre CO₂, så er vi dårlig stilt, er Hessens appell.

– Samtidig er det viktig å opprettholde og helst skjerpe, grensen på 2,7 grader oppvarming, sier han.

Milkoreit legger til følgende:

– Jeg håper landene forplikter seg til å gjøre forebygging av vippepunkter til et hovedmål. Og til utslippsbaner som holder 1,5 grader innen rekkevidde. Det betyr raskere utslippskutt og seriøse satsinger på å fjerne karbon fra atmosfæren. Slik kan vi begrense hvor mye og hvor lenge temperaturen overstiger 1,5 grader.

– Hva er hovedbudskapet ditt når du skal presentere forskningen på COP30?

– Klimastyringen må endres for å møte de akutte risikoene knyttet til vippepunkter i klimasystemet. Vi trenger sterkere samarbeid for å begrense den nå uunngåelige overskridelsen av 1,5 grader. Vi trenger nye og supplerende tiltak, sier hun.

Hva vil regjeringen?

Ifølge sin egen pressemelding har de to hovedprioriteringer for COP30: Forsterket global handling og enighet om konkrete og praktiske verktøy.

– Hva tenker du om at regjeringen vil oppfordre alle til å levere mål som holder 1,5 graders oppvarming innen rekkevidde?

– Det er nok dessverre et urealistisk mål. Jeg mener allikevel det er viktig å opprettholde høye ambisjoner. Det kan uansett hjelpe til å begrense oppvarmingen, avslutter Hessen.

Denne saken ble oppdatert 09.45 den 12. november.