Se for deg alle verdens negative klimanyheter samlet på én vektskål. Vekten tipper – vi er over vippepunktet. Tidligere denne høsten kom nyheten om at verdens tropiske korallrev har nådd et vippepunkt. Det mest artsrike økosystemet under vann tåler mest sannsynlig ikke oppvarmingen. Korallrevene har nådd et temperaturvippepunkt som er irreversibelt.
Slik er det trolig med mange økosystemer.
Samtidig finnes det en annen type vippepunkter, nemlig sosiale vippepunkter. Når til strekkelig mange endrer adferd, blir det den nye normen. Et eksempel er bruk av elbil i Norge. Subsidier og politiske gulrøtter har ført til at elbiler har blitt vanlig.
Kan sosiale vippepunkter tippe vekten tilbake i balanse?
Prøver å snakke positivt
– Vippepunkter er et føre var-argument. Det kan raskt bli verre enn vi har trodd, sier professor i biologi, Dag Olav Hessen, ved Universitetet i Oslo. Ingen av vippepunktene er verdens undergang, men de vil forsterke drivhuseffektene og øke havnivåstigningen.
– Grunnen til at jeg sier at det ikke er verdens undergang, er fordi vi ikke må gi opp, sier Hessen.
Han er en av forskerne som har bidratt i en stor internasjonal rapport om vippepunkter. Et av hovedbudskapene er at positive sosiale vippepunkter kan bidra til å motvirke de negative dersom vi handler raskt.
Definisjon av vippepunkt fra rapporten:
Vippepunkter oppstår når en endring i et vippepunktssystem blir opprettholdt av seg selv så fort en terskelverdi er nådd. Noe som fører til en kvalitativ situasjonsendring som er drevet av en eller flere forsterkende tilbakevirkningsmekanismer.
Identifiserer 25 vippepunkter
I rapporten har han og andre forskere identifisert 25 vippepunkter i naturen. Hessen forklarer at det å forske på vippepunkter er utfordrende fordi det ikke er er mulig å beregne eksakte terskelverdier for temperatur for eksempel.
– Men vi har observasjoner som viser at hvis vi kommer over én og en halv grader celcius så vil korallrevenes algesymbionter flytte ut. Da dør korallene. Der er vi nå. Det har gått så raskt at korallene ikke rekker å tilpasse seg, sier Hessen.
Han påpeker at det er et enormt tap fordi tropiske korallrev er blant de mest artsrike økosystemene under vann. Svært mange av disse korallrevene vil forsvinne permanent.
Rapporten har identifisert 25 slike vippepunkter. Et av de andre vippepunktene som kan få enorme konsekvenser er smelting av Grønlandsisen. Havnivået vil da kunne stige syv meter, ifølge Hessen. Prosessen vil trolig skje langsomt, men når den først er kommet i gang, er det irreversibelt.
– Det vi gjør nå, de vippepunktene vi når, vil ha konsekvenser i overskuelig framtid, sier han.
Dersom Grønnlandsisen smelter vil det også kunne få en bieffekt på et annet vippepunkt: Golfstrømmen. Ferskvann fra issmeltingen kan påvirke bevegelsene i havstrømmene.
Noen av vippepunktene i naturen:
1: Grønlandsisen smelter.
2: Permafrosten tiner.
3: Amazonas går fra å være regnskog til å bli savanne.
4: Korallrevene dør.
5: Endringer i havsystemene slik som at Golfstrømmen kollapser.
Klimaendringene er en driver for mange av vippepunktene. I tillegg kan blant annet overutnyttelse, habitatødeleggelse og forurensning bidra til at det skjer raskere.
– Vi har relativt gode modeller for hvor mye kaldere det blir her dersom Golfstrømmen svekkes eller blir borte. Noen mener at den er trygg i overskuelig framtid, men andre mener at det er antydninger til vippepunkter i dette systemet. Rapporten er ganske åpen på dette punktet, men jo varmere det blir dess høyere sannsynlighet er det for at det kan skje, forklarer Hessen.
Folk flest kommer til å «bo under vann»
Vippepunkter blir blant temaene som diskuteres under COP30. Møtet finner sted i den brasilske havnebyen Belém. Den befinner seg ved Amazonas munning, og plasseringen er neppe tilfeldig. Noe skyldes fokuset på urfolks rettigheter, men også blikket på rettferdig klimaomstilling. I tillegg er Amazonasjungelen ett av de 25 vippepunktsystemene i rapporten.
– Amazonas er robust og har klart seg gjennom temperaturendringer før. Men kryper vi over to grader økning vil store deler av Amazonas kunne bli savanne på grunn av tørke og varmestress. Dette skyldes kombinasjonen av hugst, brann, fragmentering og klima. Regnskogen har sin egen hydrologiske syklus og er ett av de mest artsrike økosystemene vi har på land. Det vil være et forferdelig tap, sier Hessen.
Rapporten peker også på mulige terskeltemperaturer for fastlandsbreene og isbreene på Svalbard.
– Der går oppvarmingen lynraskt, sier han, og ligger stedvis mer enn tre grader over referansenivået.
Så hva skjer om vi når mange av vippepunktene? Dersom havet stiger med syv meter fra dagens nivå, vil mange av verdens mest produktive og folkerike områder havne under vann. Det vil kanskje ta 1000 år eller mer før vi når dit, men det er et tidsperspektiv vi må ha med oss, mener Hessen.
– Risikoen for slike vippepunkter forsterker alvoret og argumentet for å gjøre noe med utslippene, sier han.
Det er en risiko for krig, men risiko for klimaendring er større
Da Parisavtalen ble underskrevet for ti år siden var det enighet om å holde den globale oppvarmingen under to grader, og ideelt sett under én og en halv grader.
– Med dagens politikk vil verdens temperaturøkning lande på rundt to komma syv grader over førindustriell tid i år 2100, sier Hessen. Det er fortsatt mulig å begrense oppvarmingen til to grader, men hver tidels grad vi kan redusere oppvarmingen med monner.
– Det er naturligvis også en stor finansiell risiko som følge av dette.
Han forteller at mange topper i næringslivet, forsikringsbransjen og fondsforvaltere har skjønt hvilken risiko verden står i. Stadig flere økonomer skjønner dette, mener han: Klimaendringer vil koste mer enn klimatiltak.
– Deler av næringslivet trekker i riktig retning, men problemet er ofte at det som gir rask avkastning ikke er det beste for miljøet, sier Hessen.
Imidlertid vil markedet gi drahjelp dersom «grønne løsninger» er mer lønnsomme enn de grå, slik vi nå ser på energisektoren.
– Klima er også den suverent største helsetrusselen på verdensbasis. Både med tanke på oppvarming og ekstremvær. På sikt vil også klimaendringer være den største sikkerhetsrisikoen, både geopolitisk og på grunn av flyktningstrømmer. Dette erkjennes i økende grad.
Det er også gode nyheter
– Rapporten vår er ikke bare en myr av håpløshet. Den tar også for seg hvordan politiske systemer kan forholde seg til disse vippepunktene. Vi har mange gode eksempler på normative, sosiale og teknologiske vippepunkter som gir grunn til optimisme.
En av grunnene til optimismen er at flere land faktisk har endret politikk etter Parisavtalen, selv om det går sakte. Da Parisavtalen ble underskrevet lå den globale temperaturendringen an til å nå fire og en halv grader oppvarming.
– Jeg tror alle i Norge kunne ha redusert sine utslipp med 25 prosent uten at de hadde hatt noe dårligere liv, sier Hessen. Den største trusselen mot planeten er som kjent troen på at noen andre skal redde den.
Derfor tror han at sosiale vippepunkter vil kunne ha mye å si. Dersom det blir normen å leve miljøvennlig er det mulig å holde utslippene nede.
Sosiale vippepunkter er det som må til
En av de andre forskerne bak rapporten, Manjana Milkoreit ved Stockholm Resilience Centre, forsker på klimastyring og sosiale vippepunkter. Hun er også en av forfatterne bak Global Tipping Points 2025. Hun skal blant annet presentere denne forskningen under det internasjonale klimatoppmøtet COP30.
– Hva skal til for at vi klarer å få til et sosialt vippepunkt for mindre forbruk?
– Sosiale vippepunkter oppstår når nye normer sprer seg raskt og forsterker seg selv. I Norge kan et skifte mot lavere forbruk – som mer plantebasert mat, mindre flyreiser og færre fast fashion-kjøp – akselereres hvis engasjerte miljøer går foran som normbærere og viser at et mer bærekraftig liv også kan være attraktivt, sier Milkoreit.
– Hva skal til for at vi får til et vippepunkt for mindre forbrenning av olje og gass?
– Et vippepunkt for utfasing av olje og gass er avgjørende for å hindre farlige klima-vippepunkter. Norge kan spille en nøkkelrolle ved å fremskynde globale overgangen bort fra fossil energi. Det krever politisk vilje på tvers av partier til å lage en plan med tydelig sluttdato og milepæler, med sterk vekt på en rettferdig omstilling for ansatte og bedrifter. Å lykkes handler også om å erkjenne hva det innebærer å bli et etter-olje-samfunn – hvordan vi forvalter verdier, trygdesystem og fremtidig velferd.
Hun legger til at første steg i riktig retning handler om å være oppmerksom på problemene. Deretter advarer hun mot å gi opp fordi problemet er så stort.
– Det er mye vi kan gjøre for å begrense risikoen for tipping. Å være oppmerksom er det første, sier hun.
– Vi må ta beslutninger som har gunstige effekter også over en lang tidshorisont. Vi ønsker at kloden skal være et godt sted å bo i fremtidige generasjoner også, avslutter Hessen.
Les hele forskningsrapporten her:
T. M. Lenton, D.I. Armstrong McKay, S. Loriani, J.F. Abrams, S.J. Lade, J.F. Donges, M. Milkoreit, T. Powell, S.R. Smith, C. Zimm, J.E. Buxton, E. Bailey, L. Laybourn, A. Ghadiali, J.G. Dyke (eds), 2023, The Global Tipping Points Report 2023. University of Exeter, Exeter, UK.
