Forskerne ble overrasket da de skjønte at edderkopper er i stand til å styre giftdosen og hvem som får det giftigste bittet. Edderkopper har nemlig ingen kjent måte å gjøre dette på. Likevel får de det til.
– Giften endrer seg etter hvert som den skilles ut, forteller Eivind Undheim ved Universitetet i Oslo. Det vil si at giften som kommer først, inneholder andre stoffer enn det som kommer ut til slutt.
Undheim mener at årsaken er enkel: Edderkoppen forsøker å spare på ressursene. Det krever en innsats å lage gift.
– Forsøkene viser at edderkopper kan regulere hvor mye, og hvilken, gift de skiller ut, sier han.
Men hvordan gjør de det?
Mange giftige dyr bruker den samme giften til forsvar og jakt – dét er rart
– Mange dyr bruker giften til to vidt forskjellige ting, sier Undheim. Når dyret forsvarer seg, vil den ofte påføre mest mulig smerte. Når den bruker gift til mat, er det nesten motsatt: Da er det om å gjøre å drepe det eller få det til å være stille så det kan bli spist.
Han forteller at dette ofte er to typer gift som fungerer på veldig ulike måter. Likevel lages de ofte i samme giftkjertel hos dyr. Undheim forteller at ulike dyr har ulike systemer for å regulere hvilken gift som brukes til hva.
– Hos kjeglesnegl er det en slags pumpe som regulerer hvilken gift som kommer ut. Rovteger har ulike giftkjertler. Kjempeskolopendere har et komplekst system som de har god kontroll over. Edderkopper har ikke noe av dette. De har én kjertel med muskler rundt, sier han.
Giften lages på ulike steder i samme giftkjertel
Undheim forteller at han og andre forskere tok i bruk en metode der de bruker massespektrometer. Dette er et apparat som kan måle hva ulike stoffer veier.
Forskerne tok kjertelen hvor edderkoppen produserer gift, og laget et snitt av den. Deretter så de på den med den nye metoden. Da kunne de se at ulike giftstoffer ble produsert på forskjellig sted i den samme giftkjertelen.
– Vi så at den sparer den mest insektdrepende giften til sist, sier Undheim. Det begrenser den energimessige kostnaden.
Han forteller at edderkoppene kan bite litt og se om dyret blir stille eller dør. Om det ikke er tilfelle, biter den litt mer.
Om forskningen:
Gift er en viktig del i konkurransen om ressursene. Derfor er giftige dyr spesielt interessante å studere for å forstå evolusjon.
Alle giftige stoffer har en biologisk effekt. Derfor er mange gifter interessante utgangspunkt for nye medisiner.
Giften til trakteedderkoppen er for eksempel interessant for å beskytte hjernen mot slag.
Les også: Edderkoppar si gift inneheld ulike molekyl som kan ha helsefremjande effekt
Forsvarer seg ved å vise fram hoggtennene
Dette har en annen fordel for edderkoppen. Den er nemlig utstyrt med to enorme hoggtenner. Det er der giften skilles ut.
– Disse edderkoppene har en litt spesiell forsvarsadferd, sier Undheim. Kanskje holder det å vise de giftige tennene? Da kan den skremme bort rovdyr uten at det påvirker evnen til å skaffe mat senere. Forsvarsgiften er det som kommer ut først.
Undheim spekulerer i om lukten av forsvarsgiften er noe som kan bidra til at rovdyrene skygger banen. Dette er ikke studert.
Ifølge Undheim er denne edderkoppen helt avhengig av giften for å skaffe seg byttedyr.
Den bruker om lag tre uker på å fylle en tom giftkjertel. Derfor mener Undheim at det er viktig for edderkoppene å ha kontroll over denne ressursen.
– Nå har vi vist at edderkopper også kan det, slik som andre giftige dyr.
Ikke en enkel jobb
Undheim forteller at det er vanskelig å gjøre denne typen forskning.
– Vi har prøvd å lure edderkoppene med liksombyttedyr, forteller han.
Det har ikke fungert. Så langt er det beste å erte dem med en pipette og så suge opp giften som dukker opp på hoggtennene.
Selv har han aldri blitt bitt, men han har kolleger som har opplevd det.
Hannene kan være dødelige for mennesker
Undheim forteller at hannene er giftigere enn hunnene:
– Når hannene skal finne en hunn å pare seg med, må den ut på leting. Da er den mer eksponert for rovdyr.
Derfor lager hannene mer gift når det nærmer seg paringstid. Måten denne giften virker på, gjør at den er spesielt potent mot mennesker og andre primater:
– Det er ikke like farlig for en hund å bli bitt, sier Undheim. Det er en tilfeldighet at det er slik.
Vitenskapelig artikkel:
David Morgenstern, Brett Hamilton, Darren Korbie, Karl R. Clauser, Brian J. Haas, Greg Bowlay, Kjetil L. Voje, Alun Jones, Deon J. Venter, Glenn F. King, Eivind A. B. Undheim, Regulation of venom composition by the Australian funnel-web spider Hadronyche infensa is achieved via compartmentalised toxin production and venom metering. Toxicon, mai 2026,
