Når planten bestemmer seg for å blomstre, setter den i gang en enorm vekst. De ansatte ved Botanisk hage ved Naturhistorisk museum i Oslo, har vært nødt til å kutte den ned, for den stanger i taket av Palmehuset. Denne gangen bestemte de seg for å teste noe nytt.
En glassmester fikset en spalte mellom to vindusflater. Nå rager blomsterstanden over taket og gjør seg klar til sitt livs finaleshow: Blomstringen. Når den har vist seg fram i all sin prakt, dør hele planten.
Det er første gang noen lager en luke i taket for at en blomst skal få vokste så høyt den vil.
Telefonstolpeliknende plante
Finn Ervik er kurator i Botanisk hage, og en av dem som gleder seg. Han har aldri sett en sisalagave blomstre.
Han beskriver blomsterstanden som telefonstolpeliknende. Han tror blomstene vil åpne seg i løpet av sommeren.
– Vi vet ikke hvor lenge blomstringen vil vare. Det er første gang vi lar blomsterstanden utfolde seg gjennom en spalte i taket, så vi har aldri sett dette før. Jeg tipper blomstringen vil vare flere uker.
– Den forbereder seg lenge og setter alle ressurser inn i denne ene blomstringen. Da varer det nok en stund. Kanskje helt til høsten, legger han til.
Han forteller videre at sisalagaven dør etter blomstringen. Den bruker åtte til ti år på å forberede seg. Derfor er dette en sjelden begivenhet.
En tvillingblomstring
– Vi har ikke bare den ene sisalen i Palmehuset. Vi har to som blomstrer samtidig, sier Ervik.
Den andre har stått inne i forsøksavdelingen. For anledningen står den i en stor potte utenfor Lids hus. Ervik forteller at denne har kommet lengre i prosessen enn planten i Palmehuset.
Den vil trolig lukte vondt
Når blomstringen er i gang, vil toppen av planten bli full av oransje blomster som er om lag seks centimeter store. Blomstene skal lukte stramt, noe som er typisk for flaggermuspollinerte blomster.
– Duften inneholder svovelforbindelser og kan minne om overmoden frukt, sier Ervik.
Sisalagaven kommer fra Mellom-Amerika. Der finnes det flaggermus som lever av frukt og nektar. Disse tiltrekkes av lukten. Derfor er det antatt at det er de som pollinerer sisalagaven.
– Sisalagaven setter likevel aldri frukt. I stedet setter den yngleknopper på telefonstolpen. Disse utvikler seg til småplanter som faller av og sikrer at det blir en neste generasjon gjennom klonformering.
– Men det er ikke sikkert at folk vil merke så mye til lukten, legger han til. Blomsterstanden er mange meter høy.
– Her ved Naturhistorisk museum viderefører vi planten ved hjelp av klonene. De vil være helt lik mor-planten, så dermed kan den gjenoppstå og leve gjennom en ny livssyklus, avslutter Ervik.
