Sommeren 1987 gjorde Anne L’Huillier en oppdagelse på laboratoriet i Saclay litt utenfor Paris. Hun og kolleger sendte kraftig laserlys på edelgassen argon og la merke til at det skapte harmonier i lyset, som overtoner i en vibrerende gitarstreng.
Det var et overraskende resultat, kan UiO-forsker Antoine Camper fortelle. Han tok ph.d. i laboratoriet hvor L’Huillier gjorde sine eksperimenter.
– Anne trodde hun skulle observere noe helt annet, nemlig fluorescens fra eksiterte ioner. Ingen hadde forventet denne oppdagelsen, sier han.
Funnet skulle bli startskuddet for et helt nytt forskningsfelt, som allerede har kommet så langt at det er tatt i bruk i industri.
Feltet kalles attosekundfysikk og gjør det mulig å måle hva elektroner foretar seg inne i atomer og molekyler.
Les om attosekundfysikk i artikkelen Filme elektroner, går det an?
Overtonene som skapes kan kombineres for å lage ekstremt korte lysglimt på så lite som noen titalls attosekunder.
Et attosekund er svimlende kort. – Det er omtrent like mange attosekunder i et sekund som det er sekunder i universets alder, sier L’Huillier.
Tokig å flytte til Sverige
Hun ble født i Paris og gikk på skole i Latinerkvarteret, men da hun mottok nobelprisen i fysikk i 2023 bodde og arbeidet hun i Lund.
– Det var lite tokig å flytte til Sverige, rent profesjonelt, sier hun.
Universitetet i Lund hadde på 1990-tallet investert i en kraftig laser, den første i sitt slag i Europa og inviterte henne til å komme og gjøre eksperimenter med den.
Hun kom for laseren - og ble for mannen som hadde invitert henne.
Telefonen fra Stockholm
Tirsdag 3. oktober 2023 foreleste Anne L’Huillier som vanlig om atomfysikk for 3. årsstudenter. I pausen i forelesningen tok hun telefonen, den berømte “telefonen fra Stockholm.”
Hun fortsatte undervisningen etter pausen: – Jeg var jo midt i undervisningen, med 100 studenter som ventet på meg.
Men hun ba om å få avslutte forelesningen litt tidlig.
– Jeg var så sjokkert at jeg tror studentene gjettet hva som hadde skjedd, har hun fortalt tidligere.
Hun forteller at hun ble overrasket over nobelprisen, men siden hun hadde mottatt Wolf-prisen tidligere var det ikke helt utenkelig.
– Jeg tenkte at en nobel kanskje var mulig, men ikke ennå. Nobelpriser skal belønne oppdagelser til beste for menneskeheten. Jeg synes jo det vi driver med er interessant, men kanskje ikke nyttig nok ennå, sier hun.
L’Huillier forteller at forskningen hennes nå er relatert til kvanteinformasjon og at de første anvendelsene av attofysikk finnes i halvlederindustri, som måleteknologi for neste generasjons mikrobrikker.
Å motta nobelprisen var jättestärkt
2023 var også året Jon Fosse mottok nobelprisen i litteratur. L’Huillier fikk øye på ham rett før utdelingsseremonien skulle starte.
– Jeg tenkte jeg måtte tørre å snakke med ham, så jeg gikk bort og introduserte meg selv, sier hun.
De to snakket en stund og til hennes overraskelse kunne hun forstå alt han sa, noe hun kommenterte.
– “Jeg snakket svorsk!” sa Jon Fosse da. Det var første gang jeg hørte ordet svorsk, sier L’Huillier.
Som kvinnelig fysiker og nobelprismottaker er hun klar over hvilket eksklusivt selskap hun er i. Første kvinne til å motta en nobelpris i fysikk var Marie Curie i 1903.
Jeg har tre nobelpriser: En i Sverige, en i Frankrike og en som tilhører alle kvinner
Anne L’Huillier
Så gikk det 60 år før Maria Goeppert-Mayer fikk den i 1963, og nye nesten 60 år før Donna Strickland i 2018 og Andrea Ghez i 2020.
– Vi er tre som er i live i dag, så det kan tyde på en viss framgang.
L’Huillier er bevisst sin betydning som rollemodell.
– Som ung i Frankrike var det superviktig for meg at Marie Curie fantes. Forskjellen mellom ingen og en er kjempestor.
