Hva skjer med læring og dømmekraft når vi bruker kunstig intelligens i læringsprosessen eller til å gjøre oppgaver for oss?
– Øyeblikkets lettvinte løsninger går på bekostning av vår evne til å lære, huske og tenke, advarer professor i fysikk Anders Malthe-Sørenssen.
Han leder det regjeringsutnevnte utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning. Malthe-Sørenssen innrømmer at det kan være vanskelig å gi konkrete svar på hva som er god og hva som er dårlig bruk av KI i undervisning.
– Vi vet at noen bruker det på en god måte og blir superflinke til å lære. Og vi vet at studentene ønsker seg konkrete retningslinjer for bruk av KI, sier professoren.
Han har tidligere løftet hvordan utstrakt bruk av KI og tekstgeneratorer kan utfordre en av de viktigste måtene mennesker lærer på.
– Pugging, eller det vi omtaler som gjenkallingslæring, er viktig når vi skal lære oss noe nytt. For å få kunnskap til å feste seg i langtidsminnet må vi anstrenge oss hardt for å huske det. Hvis vi har en teknologi som kortslutter denne, kan vi på sikt få problemer, sier Malthe-Sørenssen.
Det kan gå utover evnen til kritisk tenkning, kreativitet og problemløsning advarer professoren.
Tidligere advarte vi studentene mot å kikke på løsningsforslag. Bruk av KI har samme effekten.
– Nå har det blitt enda mer tilgjengelig.
Utfordringene rundt KI, og spørsmålet om bruken gjør oss dummere, ble løftet på et frokostseminar på Domus Bibliotecha denne uken.
Alle må ha en viss KI-kompetanse
Lilja Øvrelid er professor og gruppeleder for Språkteknologigruppen ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. Hun understreker at alle som bruker språkmodeller bør ha en del basiskunnskap.
– Vi må jobbe for at brukerne forstår at språkmodellene er et produkt av de dataene de er trent på. En utfordring er at norske data utgjør en promille av treningsdataene til disse store kommersielle språkmodellene. Det er viktig med et rikt økosystem av ulike modeller trent på ulikt materiale, sier Øvrelid.
Sølve Kuraas Karlsen, leder av Tenk, skoleavdelingen til faktasjekkorganisasjonen Faktisk.no, håper også at brukerne har med seg hva som er målsettingen til teknologigigantene som eier mange av KI-modellene.
– Det er viktig å ha kunnskap om dette for de som jobber med barn og unge. Vi må bygge kunnskap hos de voksne. Lærere må ha kunnskap om teknologien og ikke regne med at elevene bare skal finne ut av det, advarer Kuraas Karlsen.
Da er det sentralt at vi har en forståelse av hva som er målsettingen til selskapene bak teknologien.
– På samme måte som vi spør oss om hva som er målsettingen til sosiale medier. Det er i hvert fall ikke at vi skal gå dit å bli opplyst. Det er snarere at vi ikke skal gå derifra i det hele tatt, sier Kuraas.
Fra salen kom det spørsmål om kognitiv gjeld, og om dette er noe som vi reelt vil bygge opp ved bruk av KI. Kognitiv gjeld beskriver den langsiktige mentale kostnaden ved å overlate tenkning og problemløsning til KI. Selv om man oppnår raskere produktivitet bygger man opp en gjeld av redusert kritisk tekning og læringsevne.
– Vi vet at KI ikke bygger opp dine kognitive evner om det brukes feil, du tar en snarvei. Utrykket kognitiv gjeld henspiller på at du setter deg i et avhengighetsforhold til noe annet, altså KI, sier Malthe-Sørenssen.
Viktig å tenke selv først
Ekspertpanelet ser likevel ikke bare svart på en fremtid med KI i undervisning og på arbeidsplassene.
– Brukt riktig kan KI være en superkraft, påpeker Malthe-Sørenssen.
Han understreker at det ikke finnes mye forskning på feltet ennå.
– Vi er fremdeles bundet av måten vi lærer på som mennesker. Om noen år får vi nok kunnskap som sier noe om hvordan vi bruker KI på en god måte som øker læring, sier professoren.
Han peker på at selskapet bak språkmodellen Claude har startet jobben med å forstå hvordan språkmodellene påvirker oss kognitivt. Forskningen undersøker de indre mekanismene i Claude for å forstå hvordan de påvirker oss.
Språkteknologieksperten Øvrelid har et klart prinsipp for hvordan hun bruker KI på en god måte.
– Jeg bruker KI utforskende på ting jeg ikke har peiling på. Når jeg skal jobbe med mitt eget fagfelt, skal jeg alltid tenke selv først. Det er et viktig prinsipp, sier Øvrelid.
