– Det er ikke noe nytt, det, sier Ole Dorholt, leder for elektronikklaboratoriet ved Fysisk institutt. I 35 år har han forsynt CERN-eksperimenter med elektronikk.
Han og kollegene er travelt opptatt med å lage deler til Atlas-detektoren ved Large Hadron Collider (LHC) på CERN.
I juni skrus akseleratoren av for fire år med oppgraderinger. Maskinen skal etter fornyelsen kunne levere flere ganger så mange partikkelkollisjoner. Luminositet kalles dette i akselerator-verdenen. Den oppgraderte versjonen av LHC har derfor fått navnet HiLumi LHC - høy luminositet.
I den 27 kilometer lange akseleratoren svirrer protoner i klaser. Hver gang to klaser braser sammen i midten av en detektor kolliderer omtrent 60 av dem. Etter oppgradering er målet at antall kollisjoner skal øke til mellom 140 og 200.
For å få til det skal mye ny teknologi utvikles og installeres, blant annet sterkere magneter som skal samle partikkelstrålen mer enn før.
Også detektorene som måler og dokumenterer partikkelkollisjonene må få en overhaling.
Atlas skifter blant annet ut hele den innerste detektoren, og her bidrar norske forskere og ingeniører med å lage avanserte sensorer basert på silisium.
Når HiLumi LHC står klar mot midten av 2030 må de to eksperimentene Atlas og CMS håndtere kollisjonsdata som tilsvarer en fjerdedel av all internett-trafikk i 2025.
En av oppgavene er å produsere higgspartikler. Hele 380 millioner av dem, sammenliknet med 55 millioner produsert av LHC til nå.
Hva skal man med så enormt mange av dem, kan en jo lure på? Mange av de ubesvarte spørsmålene om universet handler om masse: Hva er den mørke materien? Hvorfor består universet av materie, ikke antimaterie?
Siden higgspartikkelen er opphavet til alle de andre partiklenes masse kan studier av higgs kanskje gi noen svar eller hint. Mange av prosessene som forskerne studerer skjer svært sjelden, så det trengs mye data for å få nok statistikk.
